Torsdag hos Arkitektforeningen: Temasetningen for kvelden var «Hva skal til for at tre som materiale blir en prioritert og integrert del av en bærekraftig utvikling i byggebransjen fremover?»
I ilden var:
Marius Nygaard fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) som fortalte om forskningsprosjektet Wood be better.
Målet med prosjektet er å spre kunnskap om bruk av tre i urbane strøk. Særlig i prosjekter der store bygg, for eksempel høyhus, skal reises. Det blir ledet av AHO sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for bioøkonomi og andre forskningsinstitusjoner, samt arkitektkontor og skogseiere.
Minna Riska er partner i det oslobaserte arkitektfirmaet MDH Arkitekter. Hun fortalte om det prisvinnende prosjektet Moholt Timber Towers i Trondheim, som består av studentboliger, en barnehage og bibliotek. Fem y-formede tretårn i ni etasjer, med kun betong nederst, er reist blant de opprinnelige røde mursteinsbyggene i studentbyen. Blant fordelene med å bygge i tre, nevnte Riska at byggetiden blir halvert når alle komponentene blir levert ferdigbygget og montert direkte på byggeplassen. Tre gir også stor fleksibilitet ved at det lett kan tilpasses skjeve vinkler i planløsning og fasader. Som ulemper pekte Riska på at akustikken er en større utfordring enn brann. Dette ble løst i Trondheim ved å isolere med gips visse steder i konstruksjonen.
Rob Marsh, bærekraftighetssjef i C.F. Møller Arkitekter. Prosjektene deres baserer seg på verdensmålene og arkitektkontoret har et ønske om å arbeide mer i tre. Tidligere var oppvarmingen av ferdige hus det mest energikrevende element - i dag er det produksjonen av byggematerialene. C.F. Møller arbeider derfor for å utvikle et felles nordisk, gjerne europeisk og helst internasjonalt, byggereglement på tre. I dag er det kun Østerrike som kan vise fram et slikt reglement.
og Annette Blegvad, direktør i UIA 2023 (The International Union of Architects) fortalte om nordisk og internasjonalt samarbeid på bærekraftig byggeri. Særlig fokus la hun på arbeidet mot World Congress of Architects i 2023 i København. Temaet for kongressen er Sustainable Futures – Leave No One Behind. Gjennom forelesninger, seminarer og utstillinger vil bærekraftige problemstillinger i arkitekturen bli diskutert. Hun viste gjennom eksempler hvordan arkitekturen kan bidra til å oppfylle visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region, og inviterte alle til å bidra frem mot kongressen.
I Danmark er en del skeptiske til høybygg i tre. Det skyldes til dels det lettere arkitektoniske uttrykket og dels den erfaring man har med å bygge i tegl og betong samt en bekymring for økt brannfare. Det er vanskelig å argumentere imot folks estetiske smak, men når det gjelder brannsikkerhet er de nye massiv- og limtreproduktene nesten like brannsikre som betong.
Den store fordelen med tre er uten tvil klimagevinsten. Byggesektoren står i dag for 39 prosent av det globale CO₂-utslippet. For å kunne innfri de nye klimamålene og for å kunne bidra til den grønne omstillingen, er det derfor store gevinster å hente ved å fokusere på alternative byggematerialer. Det kan være snakk om å erstatte sement og betong helt eller kombinere disse med andre klimavennlige materialer. Her er tre et opplagt valg, fordi i produksjonen av tre slippes det ut langt mindre CO₂ i sammenligning med andre byggematerialer.
Utfordringen i Danmark er at man må importere tre, i tillegg til at arbeidskraften må tilegne seg ny kunnskap. På norsk side er det utfordringer knyttet til skogdriften hvor det må komme et større fokus på bærekraftig skogbruk og transport.
Byggebransjens rolle vil være avgjørende for utviklingen i Danmark. Det er i dag sterke holdninger i bransjen for å bruke tradisjonelle byggematerialer. For å endre denne kulturen må bransjen selv aktivt engasjere seg i debatten. Politisk støtte til endringer i regelverket til fordel for bruken av mer tre, vil være en viktig pådriver. 
Fredag i residensen: Som et redskap til å utnytte vitenskapsdelingen og muligheten for å bygge nettverk, hadde ambassaden også invitert en rekke kjennere på feltet til en lunsj i den norske residensen dagen etter. Ambassadør Aud Kolberg ønsket velkommen med å fremheve ti fordeler ved å bygge i tre:
- Positivt CO₂-regnskap, i motsetning til stål og betong.
- Store trehus halverer byggetiden i forhold til betongkonstruksjon.
- Et høyhus i tre veier en tredjedel av en sammenliknbar konstruksjon i betong. Betongkonstruksjoner er også mer ømfintlige til grunnvann og nedbør, som gjør dens byggegrunn ustabil.
- Trebyggerier er stille – som er en fordel både i urbane og rurale strøk. Særlig i byer har det betydning at trebyggeri er støvfrie i motsetning til betongbyggeri.
- Trebygg er sunne hus: godt inneklima og bygg i massivtre avgir heller ikke fukt.
- Tre er vektmessig lett å transportere.
- Vi får stadig mer skog i Norden.
- Trehus bygges av 100 prosent fornybart materiale som inngår i naturens kretsløp.
- Trehus er holdbare – vi har hus som har stått opp mot 1000 år i Norge.
- Trehus er, i motsetning til bekymringene, brannsikre.
Interesserte deltakere fra arkitektkontorer og byplanleggere, kritikere og undervisere bidro til gode møter og forhåpentlig fremtidig samarbeid. De arkitektoniske rammene i residensen er en fin samtalestarter og legger til rette for en god atmosfære blant deltakere. 
Arkitektur er et prioritert område for ambassaden i år. Vi vil derfor legge til rette for flere treff for danske og norske fagfolk til gjensidig gagn.