17.mai, lørdagsgrøt og en møteplass for alle – bli kjent med Sjømannskirken i København

Sjømannsprestene utenfor kirken - Foto:Ambassaden
Hanne og Pål Kristian stortrives i jobben som sjømannsprester. Foto: Ambassaden

Ambassaden og Sjømannskirken har et godt og etablert samarbeid både når det gjelder beredskap, kulturarrangementer og bistand til nordmenn i utlandet. Vi tok en prat med sjømannsprestene Hanne Frostlid og Pål Kristian Balstad for å lære mer om kirkens arbeid.

Hva er Sjømannskirken og hvor ligger den?
Sjømannskirken ble etablert for 153 år siden, i 1864, av presten Johan Storjohann i Bergen. På den tiden var Norge en stor sjøfartsnasjon og mange dro ut på havet, ofte i ung alder rett etter at de hadde blitt konfirmert. Kirken ble etablert med utgangspunkt i de sjømennene som dro ut fra Norge, og som av ulike årsaker fikk problemer og trengte hjelp. Den første Sjømannskirken ble etablert i Leeds i England, og spredte seg deretter raskt med de mange handelsflåtene med mål om å være tilstede der sjømennene var. Utbredelsen av sjømannskirker er et særnordisk konsept, hvor den norske sjømannskirken har klart størst utbredelse.

I dag er det ikke lenger så mange nordmenn som reiser på havet og blir borte i mange år. Ettersom nordmennenes reisevaner og utfartsvirksomhet har endret seg, har kirken måttet tilpasse seg dette. I dag jobber Sjømannskirken mest opp mot andre grupper, som studenter og nordmenn som bor og jobber i utlandet. Sjømannskirken har 28 kirker rundt om i verden og 21 ambulerende tjenester. De har også ambulerende prester som jobber der Sjømannskirken ikke har stasjoner, samt en offshore prestegruppe og studentprester. Sjømannsprest Pål Kristian forteller at de prøver å være fleksibel som organisasjon og måten de er bygd opp på; «Det skal være litt lettbeint.» Noen steder har de behov for å bygge en kirke, mens andre steder kan prestene enkelt besøke et universitet og sette seg ned og arbeide der.

Bilde av den norske kongen og dronningen
Dronning Sonja og Kong Harald er selvsagt representert. Foto:Ambassaden

Hvordan jobber Sjømannskirken?
Sjømannskirken har gjennom mange år hatt et tett samarbeid med UD som strekker seg over mange områder, men som særlig omhandler beredskap. Både Sjømannskirken og UD har døgnåpen beredskapstelefon for nordmenn som er i nødsituasjoner utenlands. Sjømannskirken og UD har ulike roller i utlandet som utfyller hverandre. Mens ambassadene jobber mer opp imot myndighetene, kan Sjømannskirken hjelpe på individnivå og lettere oppsøke mennesker der de er, som for eksempel ved hjemmebesøk. I København møtes Sjømannskirken, ambassaden og ANSA også til et årlig møte om beredskap for å forberede seg på eventuelle kriser.

Sjømannsprest Hanne forteller at Sjømannskirken kan være noe som staten Norge ikke kan være i utlandet. Sjømannskirken kan være til hjelp på de områdene man ikke er beskyttet av staten og slik spille en komplementerende rolle. Hanne forteller videre at samarbeidet mellom Sjømannskirken og ambassaden er spesielt nært, og at det har stor betydning når en eventuell krise oppstår. Det kan gjelde alt fra sosiale saker til togulykker eller nasjonale kriser. Både Sjømannskirken og konsulatet har også et godt samarbeid med kommunen og hjemløseenheten, hvilket kommer godt med i saker som involverer sosialt utsatte mennesker.

Kirkestuen
Kirkestuen i sjømannskirken. Foto:Ambassaden

Sjømannskirken åpen for alle
Sjømannskirken er opptatt av å være en kirke for alle. De har ca. 20 000 besøkende i året, hvor det kommer alt fra ateister, humanetikere, muslimer, scientologer, pinsevenner og vanlige medlemmer av folkekirken. De har fokus på mangfoldighet og at folk fra alle livssyn og bakgrunner skal føle seg velkomne. Prestene forteller at de stadig får høre fra besøkende at de gjerne kommer til sjømannskirken når de er i utlandet selv om de ikke gjør det hjemme i Norge. Dette gjør de fordi tilbudene kirken har er veldig lavterskel.

«Vi er ikke veldig tydelig på å forkynne, men vi er veldig tydelig på det diakonale (det sosiale kirkearbeidet). Så vår oppgave -sånn som vi oppfatter vår identitet - handler om at vi skal vise omsorg for alle. Så er det ikke alle som vil ha den omsorgen, og det har vi respekt for, men intensjonen er god. Så vi sier vi at vil være et sosialt møtested, og et kulturelt samlingssted hvor vi løfter opp norske tradisjoner og verdier, og en kirke. De tre måtene å være på utfyller hverandre. Så om folk kommer hit for et sosialt behov, eller et kulturelt behov for å få en fiskebolle eller høre norsk musikk, eller om de kommer for å være på en norsk gudstjeneste - alle de tre tingene er like viktige for oss som menneske,» forteller Pål Kristian.

Kirkestuen
Her nytes både lørdagsgrøt, studentmiddag og andre sosiale sammenkomster. Foto:Ambassaden

Aktiviteter for alle aldersgrupper
I kirken tilbys det en rekke aktiviteter til alle aldersgrupper, både av sosial, kulturell og religiøs art. I Sjømannskirken finner man alt fra babysang, studentmiddager, lørdagsgrøt, kor, samtalegrupper, konserter og foredrag. De tradisjonelle ritualene som gudstjenester, dåp, konfirmasjon, minilederkurs for tidligere konfirmanter og bryllup blir også holdt i kirken. Årets største høydepunkter er nok likevel 17.mai-feiringen samt det norske julemarkedet som holdes første helgen i advent.

17.mai-feiringen arrangeres i samarbeid med den norske ambassaden i København og ANSA, og hvert år dukker mellom 3-5000 mennesker opp. Ingen glemmer rekorden på 9400 feirende i 2014 – og den lille krisen som ble utløst da de gikk tom for pølser og lomper. Heldigvis har sjømannskirken en egen butikk som året rundt selger norske varer slik som melkesjokolade, lapskaus, Grandiosa, leverpostei og mye mer.

På det norske julemarkedet kan man få en smak av norsk jul ved å finne noen skatter i julebasaren eller i loppemarkedet i kjelleren, man kan delta i lotteri og selvfølgelig både kjøpe og få servert tradisjonell norsk mat som pinnekjøtt, rømmegrøt, multekrem og gløgg. Ca. 1000 besøkende kommer innom kirken i løpet av den første helgen i desember, og det er tradisjon at den norske ambassadøren åpner markedet.

Et utvalg av norske matvarer
I sjømannskirken selges norske matvarer. Alt fra fiskeboller og leverpostei til tomatsuppe og melkesjokolade! Foto:Ambassaden

Kontaktflate for flerkulturelle barn og unge i utlandet
Sjømannskirken opplever særlig å bli en møteplass for at nordmenn som bor i utlandet fast også får oppleve en smakebit av norsk kultur og tradisjoner de savner hjemmefra. Her får barn og unge som kanskje er født og oppvokst i Danmark, men har norske foreldre, mulighet til å treffe andre barn i samme situasjon, praktisere språk, lære norske leker og sanger og spise norsk mat. «Barna blir dermed eksponert for den kulturelle bæresekken som foreldrene har med seg. Pølse og lompe er en stor hit! Også Solo, 17.mai-leker, og norsk tradisjonell husmannskost,» ramser Hanne entusiastisk opp.

Pål Kristian følger opp: «Ofte er barn og unge her to- eller trekulturelle. Man tenker at Danmark ikke er så langt unna Norge, men vår erfaring er at det skal tas på alvor når barna for eksempel har to språk, selv om det bare er dansk-norsk, eller har en tredje kulturbakgrunn, fordi det skaper noen mekanismer i barnas oppvekstsvilkår som er annerledes enn om man er pæredansk.» Han trekker særlig fram konfirmasjonsundervisningen sjømannskirken tilbyr som en arena hvor de unge som har bodd lenge ute endelig kjenner på en tilhørighet til andre unge som har delt samme oppvekstsvilkår som dem.

Sjømannsprestene inne i kirkerommet
Sjømannsprestene Hanne og Pål Kristian er gode kollegaer. Her viser de oss kirkerommet. Foto:Ambassaden

Kirken oppfordrer til samfunnsansvar og engasjement
Kirken fyller også en samfunnsfunksjon som en møteplass for dem som ikke har så mange andre steder å gå. «Vi ser det ofte på lørdager, det er kanskje den fineste dagen i uka. Hvor det kommer barnefamilier og det yrer av liv med sånne småtasser som løper rundt. Og det kommer studenter som skal spise grøt. Også kommer det noen pensjonister som skal sitte her og fortelle om krigen. Og det kommer gjerne en bankdirektør og en hjemløs og sitter rundt bordet. Også ramler det på med noen brudepar oppi alt det her da. Også kommer det kanskje en som skal sove ut rusen, og som trenger noe mat,» sier Pål Kristian og fortsetter med at det ikke er så mange steder i dag hvor det er naturlig for folk som er så forskjellige å møtes under samme tak.

Pål Kristian avslutter med Sjømannskirkens hovedbudskap: «Vi har et samfunnsoppdrag. Og vi sier i Sjømannskirken at vi skal være et omsorgsfullt fellesskap, vi skal være nærværende i verdens hverdag og skape rom for et samfunnsengasjement, og vi skal være oppsøkende, også ute i samfunnet».