Bryllup på 60-tallet - Foto:Foto: Sjømannskirken
Foto: Sjømannskirken

Hva er et adresseringsmellomnavn?

Et adresseringsmellomnavn er et mellomnavn som ikke bæres etter navnelovens regler. Det er et navn som gifte mennesker kunne få registrert i CPR/Folkeregisteret i Danmark, og som "kan benyttes av offentlige myndigheter og private til bl.a. maskinell adressering til de enkelte borgere". Flere norske kvinner har typisk fått dette adresseringsmellomnavnet da de flyttet til Danmark og er ikke klar over at det ikke er registrert som et "riktig" navn.

Med den nye navneloven som trådte i kraft 1. april 2006 ble muligheten for å registrere adresseringmellomnavn opphevet, men muligheten for å ta mellomnavn utvidet. Som mellomnavn er det mulig å ta sitt pikenavn som et egentlig mellomnavn, og det er også mulig å få ektefellens navn som mellomnavn, hvis ektefellen samtykker. 

Skulle en bærer av et adresseringsmellomnavn (som man kunne få før 1. april 2006) ønske å få det registrert som et mellomnavn, skal vedkommende søke om det og betale gebyr for det. Det fremgår av skrivelse SKR nr 9875 af 09/08/2007.

Vi har stor forståelse for at nordmenn som har bodd lenge i Danmark uttrykker frustrasjon når de oppdager at ens navn slett ikke er registrert korrekt. Ambassaden har ikke noen myndighet over dette, og vi kan ikke endre måten navn er registrert på i Danmark. Norske borgere som er bosatt i Danmark følger dansk navnelov. De som søker om pass skal være registrert i Norge med det navn som man heter etter dansk navnelov. Endring i norsk register skjer ikke automatisk når man ikke er bosatt i Norge, så passøker skal selv sørge for å få eventuelle endringer registrert.

Har du endret navnet ditt i Norge, må du omvendt endre det i Danmark før du kan søke nytt pass.