Islandsk økonomi

Islandsk økonomi - kort skissert.

Island ble høsten 2008 rammet av en alvorlig valuta- og finanskrise. De tre store islandske bankene som før krisen hadde aktiva omkring 10 ganger landets BNP måtte alle nasjonaliseres i begynnelsen av oktober. Den islandske króna falt betydelig og var i en periode ikke omsettelig. 19. november 2008 kunngjorde regjeringen at den hadde undertegnet et stabilseringsprogram med Det internasjonale pengefondet (IMF). Programmet innebar et samlet lån på opptil USD 5,1 mrd. avhengig av framdriften i programmet, hvorunder et nordisk bidrag på USD 2,5 mrd.

Island har stått overfor store økonomiske utfordringer etter finanskrisen, men statsgjelden har falt, og mange utenlandslån er nedbetalt. Den islandske kronen har vært stabilisert med valutarestriksjoner som ble opphevd i sin helhet i 2017.

Valutaen har styrket seg kraftig i løpet av 2016 og videre i 2017. Den islandske sentralbanken, Seðlabanki Íslands, har en oppdatert valutaoversikt.

Arbeidet med restrukturering av bankene og omstilling i næringslivet har vært krevende. For enkelte yrkesgrupper har det vært mye arbeidsutvandring, herunder til Norge. Men fra og med 2016 er det mange som har flyttet hjem igjen.

Island har store naturressurser (fisk og energi) og et ungt, kompetent og fleksibelt arbeidsmarked. I løpet av 2016 ble det klart at turisme sto for den største inntekten.

Arbeidsledigheten er lav.