Ifølge § 10 i Nordmannslagets statutter (uendret fra stiftelsesåret 1933) skal laget hver 17. mai samle alle norske på Island til en folkefest.
Den første 17. maifesten i laget ble arrangert i Odd Fellow-huset 17. mai 1934 med 113 deltakere, tale for kongen, damerne og den norske sjømannsstand. Siden har det nesten hvert eneste år vært holdt fest om kvelden på denne høytidsdagen. 2003 var trolig første gang 17. maifesten ble arrangert på lagets hytte i Heiðmörk.
Helt siden 1943 har markeringen av dagen startet på Fossvogskirkjugarður. Denne minnestunden om formiddagen 17. mai er for mange høydepunktet i markeringen av den norske grunnlovsdagen på Island. Den første markeringen ble altså holdt i 1943, og siden hvert eneste år til i dag.
Den 21. juli 1947 ble minnesmerket over 36 nordmenn som falt for fredens sak på og ved Island avduket av daværende kronprins Olav som besøkte Island i anledning Snorrehøytiden i Reykholt. Ideen til minnesmerket kom fra Gerd Grieg, kona til forfatteren Nordahl Grieg. Hun bodde på Island under andre verdenskrig og opptrådte ofte på Nordmannslagets tilstelninger.
Det var imidlertid den islandske skuespilleren Brynjólfur Jóhannesson som sto bak finansieringen av prosjektet, det islandske veivesenet fraktet stuðlabergið gratis fra Árnessýsla, og billedhoggeren Ársæll Árnason laget inskripsjonen ("Og det er det store / og det er det glupe / at merket det stend / om mannen han stupe." - fra Per Sivles dikt "Tord Foleson".), og satte steinen på plass på fundamentet hvor vi også finner norsk granitt.
Fire norske soldater fra den norske 330 skvadronen ligger begravd på Fossvogskirkjugarður noen få meter nord for minnesmerket. I Nauthólsvík, like ved det nye badeanlegget og ikke langt fra kirkegården, står et minnesmerke om 330 skvadronen som holdt til der under krigen. Det var 12. juni 1981 som dette minnesmerket ble avduket av daværende ambassadør Anne-Marie Lorentzen. Mer om flyskvadronen her.
Som i Norge har 17. mai også på Island vært barnas dag. Fra 1941 til 1963 var det stort sett hvert år mottakelse for barna hjemme hos den norske minister - senere ambassadør - i Fjólugata 15 - der 17. maitoget gikk rundt huset! Fra 1963 til 1968 ble tilstelningene for barna holdt i Félagsheimili Rafveitunar Reykjavíkur ved Elliðaár, og fra 1969 til i dag i Nordens hus. Programopplegget har alltid vært det samme - slik mange mener det skal være på en 17. mai.
Den første 17. maigudstjenesten i Nordmannslagets regi - og sannsynligvis også den den første norske gudstjenesten overhodet i laget - ble holdt i 1940, og alle krigsårene møttes nordmenn og islendinger i Dómkirkja i Reykjavík 17. mai. I 1960, på 15-årsdagen for frigjøringa, ble det også holdt 17. maigudstjeneste, men så var det opphold helt til 1988 da barnetoget fra Nordens hus ble avsluttet med norsk 17. maigudstjeneste og tale for dagen i Neskirkja. Siden har det nesten hvert år blitt arrangert 17. maigudstjeneste i lagets regi.
Fra 1941 til og med 1985 ble 17. maimottakelsen hos de norske sendemenn på Island holdt i ambassadørboligen i Fjólugata 15. I 1986 ble dette arrangementet flyttet til Nordens hus hvor det har vært siden. Nordmannslagets medlemmer har alltid satt stor pris på disse mottakelsene og møtt fulltallig fram.
Hvis man vil vite mer om 17. maiprogrammet kan man melde seg inn i Nordmannslagets gruppe på Facebook og få oppdateringene der.
Torgeirsstaðirs historie starter egentlig i 1948 da den norske ambassadør på Island, Torgeir Andersen-Rysst, foreslo en ordning med utveksling av islandske og norske skogplantere. I 1949 bestemte Reykjavík bystyre at Heiðmörk skulle være et fredet friluftsområde og inngikk en avtale med Skógræktarfélag Reykjavíkur om skogplanting.
Dette året kom også de første norske skogplanterne fra Troms til Island, og på årsmøtet i Nordmannslaget den første november samme år ble den nye paragrafen om skogplanting vedtatt:
"Laget skal støtte skogplantningen på Island. Styret skal hvert år i mai eller juni måned arrangere en plantningsdag på et område dertil anvist av Skógræktarfélag Íslands eller skógræktarstjóri."
I 1950 søkte laget om å få et plantefelt i Heiðmörk og fikk tildelt – etter manges mening – en av de beste plassene. Den 3. juni dette året ble de første 1.500 trærne plantet på lagets område, og siden har det nesten hvert år blitt arrangert skogdag på Torgeirsstaðir. Været var ikke det aller beste på den første plantingsdagen: I kaffepausen regnet det slik at koppene aldri ble tomme!
Idéen om hytte i Heiðmörk ble lansert i 1950 av lagets daværende formann Einar Farestveit. Idéen ble imidlertid ikke særlig godt mottatt av et lag med nesten tom kasse. Den 27. juli året etter ble plantefeltet døpt Torgeirsstaðir etter ambassadør Torgeir Andersen-Rysst. På plantingsdagen spurte ambassadør Andersen-Rysst Nils Ringset, formannen i Det norske skogselskap som også var til stede, om ikke de kunne hjelpe til med en rimelig hytte fra Norge. Ringset tok utfordringen, og nå ble det fart i hyttesaken. En pengeinnsamling ble satt i gang, og på årsmøtet i november ble det valgt et hytteråd. Det som videre skjedde, var at i 1952 fikk laget tilbud om en utstillingshytte i Tromsø til NOK 12.000. Enden på visa ble imidlertid at Nordmannslaget fikk hytta nesten gratis fra Norge. Det eneste utlegget var ISK 950 i toll.
Den 3. juli 1953 ble det første spadestikket tatt av Andersen-Rysst, og i slutten av september var hytta kommet under tak og lukket for vinteren etter stor dugnadsinnsats av en del av lagets medlemmer. Den 29. mai 1954 ble hytta offisielt åpnet på lagets plantingsdag.
Den gamle hytta på Torgeirsstaðir var i mange år samlingssted for Nordmannslagets medlemmer på plantings- og gjødslingsdager under ledelse av folk fra Skógræktarfélag Reykjavíkur, og ellers ved forskjellige arrangement. Fra nyere tid kan nevnes eldretreff og såkalte åpne hus. Årsmøtene i laget ble også holdt der i en periode.
Helt fra hytta ble satt opp, var det problemer med østveggen, og i 1983 ble det foretatt betydelige reparasjoner som for det meste var unnagjort til "Åpent hus" den 3. september. 27. mai 1984 markerte laget hyttas 30-årsjubileum.
23. oktober 1991 brant hytta på Torgeirsstaðir. Dette var et sjokk , ikke bare for medlemmene av Nordmannslaget, men for alle som kjente til Torgeirsstaðir. På årsmøtet i laget litt senere drøftet man hva som burde gjøres, og på et ekstraordinært møte i Nordens hus den 13. mars 1992 ble det vedtatt å bygge en ny hytte i Heiðmörk. Den nye hytta ble offisielt åpnet den 16. oktober 1993.
5. juni 2004 ble den nye minnelunden ved hytta, Noregslundur, innviet. I lunden står det også et minnesmerke til ære for både skogplantingspionerene og alle de nordmenn og islendinger som opp gjennom årene har gjort en innsats for det norsk-islandske samarbeidet på Island. Minnesmerket ble avduket av miljøvernminister Siv Friðleifsdóttir. Til stede var også finansminister Geir H. Haarde, fiskeriminister Svein Ludvigsen og Norges ambassadør på Island, Guttorm A. Vik.
Nordmannslaget er foreninga for nordmenn på Island, den ble grunnlagt i 1933. Laget er blant annet kjent for å arrangere julebord, juletrefest i romjula, 17. mai-feiring og St. Hans-feiring. Laget er også eier av ei hytte på Torgeirsstad i Heiðmörk, et friluftsområde ikke langt fra Reykjavík. Hytta kan leies av lagets medlemmer.
Hvis du er interessert i å bli medlem av Nordmannslaget, kan du kontakte noen av styremedlemmene nedenfor. Årskontingenten for 2023-2024 er ISK 3.500,- ("Kennitala": 610174-3379 og bankkonto: 0111-26-3269)
Nordmannslagets styre 2023 -2024:
Formann: Odd Stenersen Mobil: 892 5345 e-post: odd@hive.is
Nestformann: Jon Kjell Seljeseth Telefon: 561 5683 e-post: jonkjell@mmedia.is
Sekretær: Dan Roger Lid, Mobil: 777 2716 e-post: dan@vetaq.is
Kasserer: Matja Steen Mobil: 6927675 e-post: matjasteen@yahoo.no
Hyttesjef: Tomas Albrigtsen Mobil: 853 7769 e-post: tomasalbrigt@gmail.com
Styremedlem: Vigdis Furuseth tlf. 861 6652 sydralangholt@gmail.com
Styremedlem: Tone Marit Torgeirsdóttir Lien tlf.669 0072 tonemarit.torgeirs.lien@gmail.com
Styremedlem: Else Nielsen Mobil: 486 6797 e-post: else@fludir.is
Nordmannslagets facebook-side: https://www.facebook.com/groups/183225514394/?fref=ts
Barnegruppa er åpen for barn som skjønner norsk - den styres av Matja Steen. Det er sang, høytlesning av eventyr og frilek. De barna som går i barnegruppa og har lyst til å opptre, bidrar med sanginnslag både til den årlige julemessen for nordmenn samt til 17. maifeiringen. Gruppa treffes noen lørdager i året, som regel klokka 13.00, i Barnahellir, barnebiblioteket i underetasjen i Nordens hus, Sturlugata 2, 101 Reykjavík.