Samtidig som vi ankommer til loftsrommet i Ringstedgade i Roskilde, blir forlagets seneste bok levert fra trykkeriet. Spent undersøker de to ansatte hos forlaget Batzer & Co den ferske boken. Og ja, heldigvis er den colombianske forfatter Emma Reyes’ «Breve fra en barndom» blitt veldig flott, med et maleri av forfatteren på forsiden. Forleggeren Arild Batzer designer og setter selv opp de bøker han utgir.
Han kom fra Skien til København i 1970. Han vokste opp et steinkast fra Odd stadion og som guttunge drømte han om å bli fotballspiller. Han er oppvokst i et hjem uten bøker, men hans lærer i folkeskolen inspirerte ham til å dykke ned i litteraturens verden. Han var ikke glad for å gå på gymnaset, droppet ud og tok på Nansenskolen, hvor han brukte et år på å lese Søren Kierkegaard og eksistensfilosofi. Senere studerte han filosofi ved universitetet og var med til å besette filosofisk institutt i 1968. 19 år gammel arrangerte han en forfatterkveld i Skien med Tarjei Vesaas, som han i dag oversetter og utgir på dansk. 20 år gammel oversatte han sin første bog, Rainer Maria Rilkes ’Brev til en ung dikter’ for Dreyers forlag. I 1969 ble han dømt til 16 måneders straffearbeid eller fengsel for å nekte å være militærnekter og sto på Amnestys liste over politiske fanger sammen med Sakharov.
Etter 8 måneder som tømmerhogger på Dillingøy rømte han til Danmark og gikk under jorden. I noen år oversatte han bøker og hadde en mindre bokcafé – inntil Roskilde Bogcafé åpnet i 1978. Samme dag som den åpnet, avholdt bogcaféen sitt første forfatterarrangement – med Dag Solstad. Siden er det blitt til flere hundre arrangementer, både i Roskilde og på Roskilde Festival.
Vi er nysgjerrig på hvordan det kan være at han har så god teft for kvalitetslitteratur? Batzer blir beveget av forfattere som både skriver godt og har en god historie. At forfattere har humor setter han veldig stor pris på. Chaplin og Buster Keaton-humor, det er hans foretrukne. Han har alltid vært interessert i litteratur, har lest utrolig mye og har antennene ute når det gjelder å oppdage gode forfattere. En bok er et møte med en ny verden, en oppdagelsesreise.
Det er et ensomt arbeid å være forlegger og det tar tid å lage bøker, og man skal skynde seg langsomt og gjøre seg umake. Som forlegger bruker du mye tid tid på å redigere oversettelser, ofte er det tusen rettelser i en tekst før den går i trykken. Arbeidet med en roman på 300 sider tar en måneds tid, når du regner redaksjon, produksjon og korrektur med. Men det hører også med til historien at Batzer har mange praktikanter i lære, og tre av dem har startet egne forlag! Så man kan godt si at han også driver en slags talentfabrikk.
Språk er følelse, og korreksjonene handler om å få frem de rette ordene og setningslyden.
Dansk er et gammeldags språk. En reminisens fra den gang kun overklassen kunne lese. Det har mange overflødige regler. Batzer vil at språket skal være munnrett og for alminnelige mennesker. Han bruker for eksempel ikke det grammatiske kommaet. Det hører ikke hjemme i skjønnlitteraturen, for kommaet er ikke en tvangstrøje, men et litterært virkemiddel bestemt af tekstens rytme eller åndedrett. Istedet bruker han det han kaller ’åndedrettskommaet’, man setter komma der hvor man har behov for å puste.
Danmark er ikke noe slaraffenland for forleggere. Vilkårene er mye bedre i Norge hvor innkjøpsordningene sikrer forfatterne og forlagene en viss inntekt. Her kjøper Norsk kulturråd inn nye boktitler for å sende videre til norske folke- og skolebibliotek og enkelte undervisningssteder og bibliotek i utlandet. En tilsvarende ordning finnes i Danmark, men her er antallet radikalt mindre – ned til en tiendel. I Danmark sliter vi også med at anmelderkorpset er «utsultet» etter gjentatte nedskjæringer på aviser og magasiner.
Mange har lurt på hvordan det kan være at Batzer klarer seg så bra. Hardt arbeid, nese for gode bøker og god timing mener Batzer er oppskriften. Man skal ha en god intuisjon og handle hurtig, f.eks. var han den første utenlandske forlegger som utga Per Petterson og Tomas Espedal. Til neste år utgis en ny bok av Petterson og Espedal, samt to bøker av Jon Fosse. Fosse utkommer samtidig på flere språk i forbindelse med at Norge er gjesteland på verdens største bokmesse, bokmessen i Frankfurt.
Batzer har utgitt tre forfattere som har fått Nobelprisen. Og da islandske Auður Ava Ólafsdóttir vant Nordisk Råds litteraturpris i år, var det fjerde gang en utgivelse av Batzer fikk den pris siden 2009. De andre er Per Petterson, Jon Fosse og Kjell Westö.
Er norske forfattere bare «in» eller er de gode? - Norske forfattere ER gode. Norge og Island har førertrøya på i nordisk litteratur. Men det kan godt være litt tilfeldig hvilke forfattere som slår igjennom, her råder ikke nødvendigvis noen rettferdighet. Som eksempel nevner han at en god forfatter som Marit Tusvik går under radaren og får ikke den oppmerksomhet hun fortjener. Hennes seneste roman er så god at den godt kunne ha fortjent å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Batzers mål har vært å skape et forlag som ble et brand – for god litteratur. Som når Litteratursiden skriver: ”Jeg har opdaget at alle bøger fra BATZER er gode, så hvis jeg virkelig skal nyde det, så snupper jeg en Batzer bog.”
BLÅ BOK:
Født 1946, Skien, Norge
1968 oversatte Rainer Maria Rilke til norsk
1969 startet avsoningen av en dom på 16 måneder for å nekte å være militærnekter
1970 kom til Danmark
1978 Roskilde Bogcafé åpner
2000 forlaget skifter navn til BATZER & CO
2002 Imre Kertész får Nobelprisen
2009 Per Petterson får Nordisk Råds Litteraturpris
2009 Herta Müller får Nobelprisen
2013 Mo Yan får Nobelprisen
2014 Kjell Westö får Nordisk Råds Litteraturpris
2015 Jon Fosse får Nordisk Råds Litteraturpris
2018 Auður Ava Ólafsdóttir får Nordisk Råds Litteraturpris
To barn: Johannes og Rosa (også kjent som Rosa Lux, dj og musiker)
Tre barnebarn
Har oversatt mer enn 30 bøker