Vennligst les informasjonen på denne siden nøye før du bestiller en time. Retningslinjer og rutiner kan ha endret seg siden sist du var ved ambassaden.
For å søke om pass eller ordne andre konsulære saker personlig ved ambassaden i Berlin må du bestille time på forhånd.
Det er fra 1. november 2022 innført nye retningslinjer for søknad om pass til barn. Les mer om dette under punktet "samtykke til utstedelse av pass til barn".
Norske statsborgere født eller bosatt i utlandet kan utelukkende søke om fødselsnummer i forbindelse med utstedelse av norsk pass. Alle skal ha fødselsnummer før man kan søke om pass. Søknad om fødselsnummer og pass krever personlig oppmøte ved ambassaden.
Du må møte ved ambassaden to ganger, da det ikke er mulig å ta opp biometriske data eller innhente samtykke uten at fødselsnummer er tildelt. Gebyr (se lenger ned) betales ved første oppmøte og dekker både søknad om fødselsnummer og søknad om pass. Det er ikke anledning til kun å søke om norsk fødselsnummer.
Personer som ønsker å søke om fødselsnummer bes i forkant av oppmøte svare på spørsmålene på skatteetatens side: www.skatteetaten.no/pass. Etter at alle spørsmålene er besvart vil systemet produsere en liste over fremgangsmåte og dokumentasjonskrav. Dersom dere har ytterligere spørsmål ta kontakt med ambassaden på e-post: emb.berlin@mfa.no
Den første avtalen:
En av foreldrene må møte personlig med barnet ved ambassaden for å levere dokumentene. Oppmøte skjer kun etter timebestilling. Ufullstendige søknader vil ikke tas imot.
Følgende dokumentasjon må medbringes i original:
- Original fødselsattest der begge foreldre er oppført
- Foreldrenes pass/nasjonalt ID-kort
- Dersom den norske forelderen har søkt om bibehold før 22-årsdagen må vi se bibeholdsbevillingen fra UDI.
- I de tilfeller der foreldrene er gift: Vennligst vær oppmerksom på at vigselen til foreldrene må være registrert i folkeregisteret før det søkes om personnummer. Dette gjøres ved å sende original vigselsattest med apostille til folkeregisteret. Dere må selv sjekke om vigselen er registrert før dere bestiller en time ved ambassaden.
- I de tilfeller der foreldrene ikke er gift: Vedtak om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet fra NAV må fremvises i original. Mer informasjon om dette finner du på NAV sin hjemmeside. Dette kan man søke om ved å gjøre følgende: Tysk farskapsanerkjennelse med apostille, rett kopi av fødselsattest, kopi av foreldrenes pass og utfylt NAV-skjema må sendes til følgende adresse:
NAV Familie- og pensjonsytelser Bærum
Bidrag Utland
Postboks 6600 Etterstad
0607 Oslo
Norwegen
Apostille utstedes i Tyskland av det lokale Amtsgericht.
Vær klar over at søknadsprosessen for personnummer kan inntil 12 uker. Først når personnummeret er tildelt kan det søkes om pass. Gebyr for søknad om fødselsnummer og pass til barn til og med 15 år er 70,- Euro. For personer fra 16 år og eldre er gebyret 120,- Euro.
Den andre avtalen:
En av foreldrene må møte med barnet ved ambassaden for opptak av barnets biometriske data (bilde, evtl. fingeravtrykk og signatur). Det er en fordel om begge foreldrene møter til denne avtalen, slik at samtykke kan gis av begge. Dersom kun en møter med barnet må samtykke fra den andre gis på et annet tidspunkt. Oppmøte skjer kun etter timebestilling.
Ved søknad om pass for barn mellom 0-18 år må BEGGE foreldrene gi samtykke. Fra 1. november 2022 gjelder følgende:
- Begge foresatte må møte opp personlig og fremvise gyldig ID (pass/nasjonalt ID-kort) for å gi samtykke til søknad om pass og nasjonalt ID-kort til barnet. Dere trenger ikke møte samtidig eller på samme pass– og ID-kontor. Det er ikke mulig å avgi samtykke ved et konsulat.
- Du kan gi samtykke til én enkelt søknad om pass og ID-kort, dette samtykket varer i 3 måneder. Eller du kan gi et varig samtykke til alle søknader frem til barnet er 18 år.
- Samtykket kan enten gis når du møter til timen for å søke om pass eller nasjonalt ID-kort sammen med barnet, eller på et annet tidspunkt. Du kan gi samtykke selv om barnet ikke har time til pass eller ID-kort. Barnet trenger ikke være med hvis du kun skal gi samtykke.
Informasjon fra politiet finnes her: Samtykke for pass og ID-kort til barn og unge – Politiet.no
Eneansvar for barn må dokumenteres (domskjennelse eller avtale). Er omsorgen overtatt av barnevernet skal det foreligge skriftlig samtykke til passutstedelse.
Alle som søker om pass må ha norsk personnummer. Se mer informasjon om hvordan man søker om dette under «søknad om fødselsnummer og første pass».
Ved søknad om pass kreves personlig fremmøte ved ambassaden. Ambassaden i Berlin er eneste myndighet i Tyskland hvor man kan søke om norsk pass, også for barn. Personer som allerede har pass kan selv velge hvilken ambassade de ønsker å søke om et nytt pass ved. Alternativt kan det ved opphold i Norge søkes om pass hos politiet selv om bostedsadresse er i utlandet.
Dette må du ha med til avtalen
Oppmøte ved ambassaden skjer kun etter timebestilling. Det må bestilles en avtale per person som skal søke om pass. Personer som ikke har avtale vil ikke ekspederes.
- Du må ta med det gamle/nåværende passet.
- Har du mistet passet må bekreftelse på at dette er meldt savnet hos politiet fremvises f.eks. en politirapport.
- Er passet utgått for mer enn 3 måneder siden, må også annen gyldig legitimasjon fremvises ambassaden.
- Ved søknad om pass til personer under 18 år må samtykke gis fra begge foresatte. Se mer om samtykke under eget avsnitt.
- Søkeren selv er ansvarlig for å kontrollere at opplysningene i Folkeregisteret stemmer før de bestiller en avtale.
- Det er ikke nødvendig å ta med bilde, heller ikke for barn.
Betaling av søknadsgebyr
I Berlin er det er kun mulig å betale med kort. Dersom du ikke kan betale med kort må du i god tid før timen ved ambassaden overføre beløpet til ambassadens konto og oppgi navnet på søkeren i overføringen. Vennligst overfør til følgende konto:
DnB Nor, Hamburg
IBAN: DE98 20220100 0050203046
BIC: DNBADEHXXXX.
Gebyrene for søknad om pass er følgende:
- Ordinært pass til søkere fra 16 år: 120,- Euro
- Ordinært pass til søkere under 16 år: 70,- Euro
- Midlertidig pass (nødpass): 160,- Euro
Merk at kostnaden knyttes til søknadsbehandlingen og ikke til utstedelsen av selve dokumentet. Det betyr at gebyret ikke refunderes dersom søknaden må avslås. Det innføres også et eget gebyr for søknad om midlertidig pass (nødpass), som er det samme for voksne og barn. Nærmere regler om passgebyret finnes i pass- og ID-kortforskriften § 7-1. Her finner du også informasjon om gebyrsatsene dersom du velger å søke om pass mens du oppholder deg i Norge.
Passets varighet:
- Voksenpass (fra 16 år): 10 år
- Barn mellom 10-15 år: 5 år
- Barn mellom 5-9 år: 3 år
- Barn under 5 år: 2 år
Opplysningene i passet
Det er opplysningene som står oppført i folkeregisteret som ligger til grunn for utfylling av personaliasiden i passet. Er det uoverensstemmelse mellom navnet som står oppført i Folkeregisteret og det navnet som ønskes innført i passet, må det først foretas navneendring. Mer om dette under "Navneendring".
Passet kan hentes eller sendes hjem
Normalt tar det fra to til tre uker fra søknaden er levert til det nye passet kan hentes/tilsendes.
Det nye passet bør hentes personlig på ambassaden. Dersom du ikke har mulighet til å komme til ambassaden for å hente ditt nye pass kan det sendes til ditt nærmeste konsulat eller direkte hjem, forutsatt at det gamle passet er makulert. Personer som ønsker passet tilsendt må være klar over at ambassaden ikke plikter å dekke ekstrakostnader for å søke om nytt pass dersom passet skulle bli skadet eller bli borte under forsendelsen.
Ved søknad om pass for barn mellom 0-18 år må BEGGE foreldrene gi samtykke. Fra og med 1. november 2022 gjelder følgende:
- Begge foresatte må møte opp personlig for å gi samtykke til søknad om pass og nasjonalt ID-kort til barnet. Dere trenger ikke møte samtidig eller på samme pass– og ID-kontor. Det er ikke mulig å avgi samtykke ved et konsulat.
- Du kan gi samtykke til én enkelt søknad om pass og ID-kort, dette samtykket varer i 3 måneder. Eller du kan gi et varig samtykke til alle søknader frem til barnet er 18 år.
- Samtykket kan enten gis når du møter til timen for å søke om pass eller nasjonalt ID-kort sammen med barnet, eller på et annet tidspunkt. Du kan gi samtykke selv om barnet ikke har time til pass eller ID-kort. Barnet trenger ikke være med hvis du kun skal gi samtykke.
Informasjon fra politiet finnes her: Samtykke for pass og ID-kort til barn og unge – Politiet.no
Eneansvar for barn må dokumenteres (domskjennelse eller avtale). Er omsorgen overtatt av barnevernet skal det foreligge skriftlig samtykke til passutstedelse.
Oppmøte ved ambassaden skjer kun etter avtalt time.
Dersom du har mistet eller blitt frastjålet passet ditt, må det omgående meldes til nærmeste tyske politimyndighet. Be om å få en bekreftelse av anmeldelsen fra politiet. Kontakt deretter ambassaden for informasjon om utstedelse av nytt reisedokument.
Når du skal søke om nytt pass må du legge frem annen gyldig legitimasjon (for eksempel førerkort, bankkort, legitimasjon med bilde eller fødselsattest) sammen med et tapsmeldingsskjema som du får på ambassaden.
Vær oppmerksom på at dersom du har meldt passet ditt tapt og finner det igjen, må det innleveres til ambassaden eller politiet i Norge. Det vil ikke lenger være gyldig som reisedokument.
Det er siden november 2020 mulig å søke om nasjonalt ID-kort hos politiet i Norge. Ambassaden har ikke myndighet til å utstede disse. Norske borgere som ønsker å søke om nasjonalt ID-kort må derfor gjøre dette hos politiet i Norge.
Mer informasjon om dette finnes hos politiet.
Navn oppgitt i søknad om pass må være i overensstemmelse med navn som står oppført i folkeregisteret.
Ved inngåelse av ekteskap
Etter norsk navnelov kan ekteparet velge om man vil beholde sitt eget etternavn eller om begge vil benytte hans eller hennes etternavn. Hvis begge etternavn ønskes benyttes, må det brukes bindestrek for at navnet skal bli registrert som ett navn. Det ene etternavnet kan også brukes som mellomnavn, dvs. uten bindestrek.
Barns etternavn
Etter norsk navnelov kan foreldrene, eller den som har foreldreansvaret, velge hvilket etternavn barnet skal ha. Hvis ikke en slik melding er gitt innen 6 måneder etter fødselen, vil barnet automatisk få morens etternavn.
Utlandet
Søkere som er oppført som utvandret i folkeregisteret må selv melde navneendring ved å fylle ut Melding om endring av navn. Skjemaet sendes i posten sammen med bekreftet kopi av navnebevilling fra lokale myndigheter til
Skatteetaten
Postboks 9200 Grønland
0134 Oslo
Hvis du ble norsk statsborger da du ble født, men ikke har bodd i Norge i to år sammenlagt eller i Norden i minst syv år sammenlagt, vil du miste det automatisk når du fyller 22 år. Som botid regnes sammenhengende opphold av minst seks måneders varighet.
Dersom du har tilstrekkelig tilknytning til Norge, kan du imidlertidn søke om å få beholde ditt norske statsborgerskap selv om du har lite botid i Norge. Søknad må i hovedregel fremmes før du fyller 22 år. En søknad som er fremmet etter at fylte 22 år, kan tas til behandling hvis du som søker ikke kan bebreides for at fristen er overskredet, eller dersom det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt.
Om du som søker har den nødvendige tilknytningen, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder, eller som er bosatt i Norge kan anses for å ha tilstrekkelig tilknytning.
Fremgangsmåten for søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold) er slik:
- Registrer søknaden på UDIs søknadsportal
- Du kan levere søknad om bibehold av norsk statsborgerskap ved ambassaden i Berlin. I søknadsportalen registrerer du likevel søknaden din hos den norske ambassaden i Haag, Nederland
- Når du har registrert søknaden, må du skrive ut sjekklisten som viser hvilke dokumenter du må levere inn og skaffe alle dokumentene som står på listen.
- Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp på ambassaden i Berlin til avtalt tidspunkt og levert alle dokumentene.
For ytterligere informasjon om statsborgerskap vises til: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Statsborgerskap/
Dersom du utvandret fra Norge mellom 1960 og 1975, og siden ikke har vært bostedsregistrert i Norge, bes du ta kontakt med ambassaden før du søker om nytt pass.
Bakgrunnen er behovet for teknisk oppdatering av Det sentrale folkeregister (DSF), som ajourføres av Skattedirektoratet. Sistnevnte har behov for å oppdatere informasjonen om statsborgerskap i DSF for enkelte personer som utvandret fra Norge fra 1960 og frem til 1975. Dersom det viser seg nødvendig å oppdatere personinformasjonen om deg, vil ambassaden ta saken opp med Skattedirektoratet før søknaden om pass behandles. Saksbehandlingstiden for søknaden om pass vil i så tilfelle ta noe lengre tid enn vanlig. Ved behov for oppdatering av personinformasjonen vil du bli bedt om å fremlegge følgende dokumentasjon og informasjon:
- Kopi av gammelt norsk pass - opplysning om foreldre (fullt navn og fødselsdato)
- Har du ikke et gammelt norsk pass, må du i tillegg oppgi; fullt navn - fødselsdato - fødested - foreldre (fullt navn og fødselsdato)
- en utvidet «Meldebescheinigung» hvor det står at man er registrert som norsk statsborger
Bosatte i et annet nordisk land bes fremlegge utskrift fra landets folkeregister som må vise statsborgerskap og som også bør vise når vedkommende innvandret til dette landet.
Er du født i utlandet bør kopi av fødselsattest eller familiebok fremlegges.
Ervervelse av annet statsborgerskap
Ambassaden vil også be deg fremlegge opplysninger om eventuelt annet statsborgerskap før saken tas opp med Skattedirektoratet. Kopi av dokumentasjon for utenlandsk statsborgerskap, f.eks. pass eller statsborgerbrev, eller annen bekreftelse fra myndighetene i vedkommende land må fremlegges. Du vil bli anmodet om å avklare om du har fått det utenlandske statsborgerskapet ved søknad eller samtykke på annen måte. Kommer Skattedirektoratet til at det norske statsborgerskapet må anses som tapt i henhold til tapsregelen i statsborgerlovens § 23 eller § 7 i den tidligere statsborgerlov, vil opplysning om statsborgerskapet i DSF bli rettet i overensstemmelse med den fremlagte dokumentasjon. I samsvar med gjeldende rett innebærer tapsregelen som kjent at norsk statsborgerskap automatisk tapes dersom man erverver nytt statsborgerskap ved søknad eller uttrykkelig samtykke.
Fra og med 1. januar 2020, vil det bli tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Endringene gjelder både for personer som allerede er norske, og for personer som søker om norsk statsborgerskap.
For at du skal kunne ha dobbelt statsborgerskap, må også det andre landet du er statsborger av godta dette. Du må alltid undersøke om det landet du er statsborger av også godtar at du får dobbelt statsborgerskap, eller om du vil miste statsborgerskapet ditt automatisk hvis du blir norsk.
Selv om Loven om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) imidlertid åpner for dobbelt statsborgerskap må norske statsborgere som ønsker å søke om å få innvilget tysk statsborgerskap i henhold til Den tyske loven om statsborgerskap [Staatsangehörigkeitsgesetz, StAG] bli løst fra sitt norske statsborgerskap (§ 10 ledd 1 nr. 4 StAG)
Det ses bort fra vilkåret om å gi fra seg det tidligere statsborgerskapet for å naturalisere dersom dette ikke eller bare under særlig vanskelige betingelser er mulig (§ 12 ledd 1 setning 2 nr. 1 - 6 StAG). Et generelt unntak er kun bestemt for statsborgere av de andre medlemslandene i Den europeiske unionen og Sveits (§ 12 ledd 2 StAG).
Det betyr:
Dersom du er norsk statsborger og har tenkt å søke om å få innvilget det tyske statsborgerskapet, må du være oppmerksom på at Den tyske loven om statsborgerskap [Staatsangehörigkeitsgesetz, StAG] krever at du blir løst fra ditt norske statsborgerskap. Vi henviser til § 10 ledd 1 nr. 4 StAG.
Det vil altså ikke være mulig å ha både det tyske og det norske statsborgerskapet samtidig.
Det finnes bare unntak fra denne hovedregelen (se § 12 ledd 1 setning 2 nr. 1 – 6 StAG) hvis det ikke eller bare under særlig vanskelige betingelser er mulig å bli løst fra det norske statsborgerskapet.
Kun statsborgere fra de andre medlemslandene i Den europeiske unionen eller Sveits er generelt unntatt fra denne regelen, se § 12 ledd 2 StAG.
For mer informasjon henviser vi til Bundesverwaltungsamt (www.bva.bund.de) som håndterer søknader om statsborgerskap i Tyskland og UDI i Norge (www.udi.no).