Pass og statsborgerskap

Norske statsborgere født eller bosatt i utlandet kan søke om fødselsnummer for utstedelse av norsk pass. Det må søkes om fødselsnummer før første pass kan utstedes. 

Du må fra 10. juli 2024 kun møte en gang ved ambassaden. Bilde for utstedelse av første pass tas ved søknad om personnummer. 

Begge foreldrene bør møte personlig med barnet ved ambassaden for å levere dokumentene. Alternativt kan en forelder avgi samtykke etter søknad om fødselsnummer er levert. Pass kan imidlertid ikke utstedes før begge foreldre har samtykket, se under.  

Følgende må medbringes i original:

• Original fødselsattest der begge foreldre er oppført
• Foreldrenes pass/nasjonalt ID-kort
• Bibeholdsbevilling dersom den norske forelderen har søkt om dette.

I de tilfeller der foreldrene er gift: Vigselen må være registrert i folkeregisteret før det kan søkes om fødselsnummer. 

•  Fremgangsmåte: Original vigselsattest med apostille sendes per post til folkeregisteret. Vigselen må være registrert før dere bestiller en time ved ambassaden.
  
  

I de tilfeller der foreldrene ikke er gift: Vedtak om farskapsanerkjennelse fra NAV må medbringes. 

• Fremgangsmåte: Tysk farskapsanerkjennelse med apostille, rett kopi av fødselsattest, kopi av foreldrenes pass og utfylt NAV-skjema må sendes til NAV per post:
  
  NAV Familie- og pensjonsytelser Bærum
  Bidrag Utland
  Postboks 6600 Etterstad
  0607 Oslo
  Norwegen
  
  Apostille utstedes i Tyskland av det lokale Amtsgericht.

Søknadsprosessen for personnummer tar inntil 12 uker. Gebyr for søknad om fødselsnummer og pass til barn til og med 15 år er 70,- Euro. For personer fra 16 år og eldre er gebyret 120,- Euro.

Ved søknad om pass for barn må begge foreldrene avgi samtykke:

• Begge foresatte må møte personlig for å gi samtykke til søknad om pass og nasjonalt ID-kort. Dere trenger ikke møte samtidig eller på samme ambassade/politistasjon. Det er ikke mulig å avgi samtykke ved et konsulat.
• Du kan gi samtykke til én enkelt søknad om pass og ID-kort, dette samtykket varer i 3 måneder. Du kan også avgi et varig samtykke som gjelder frem til barnet blir 18 år.

Informasjon fra politiet finnes her: Samtykke for pass og ID-kort til barn og unge – Politiet.no

Eneansvar for barn må dokumenteres (domskjennelse eller avtale). Er omsorgen overtatt av barnevernet skal det foreligge skriftlig samtykke til passutstedelse.

Du må ha norsk personnummer for å kunne søkes om pass. Se mer informasjon under søknad om fødselsnummer og første pass dersom du ikke har dette. 

Du må møte personlig ved ambassaden for å søke om pass. Ambassaden i Berlin er eneste myndighet i Tyskland hvor man kan søke om norsk pass, også for barn.  Du kan også søke om pass hos politiet i Norge eller ved en annen norsk ambassade, selv om bostedsadresse er i utlandet. Passet kan bes utlevert ved ambassaden i Berlin. 

Dette må du ha med til avtalen

• Ditt nåværende pass.
• Politianmeldelse dersom passet er mistet/stjålet. 
• Er passet utgått for mer enn 3 måneder siden, må annen gyldig legitimasjon fremvises ambassaden.
• Bilde tas ved oppmøte. 

Betaling
Det er kun mulig å betale med kort. Alternativt kan beløpet overføres til ambassaden i forkant av avtalen. Oppgi navnet på søkeren i overføringen:

DnB Nor, Hamburg
IBAN: DE98 20220100 0050203046
BIC: DNBADEHXXXX.

Gebyrene for søknad om pass er følgende:

1. Ordinært pass til søkere fra 16 år: 120,- Euro
2. Ordinært pass til søkere under 16 år: 70,- Euro
3. Midlertidig pass (nødpass): 160,- Euro

Merk at kostnaden knyttes til søknadsbehandlingen og ikke til utstedelsen av selve dokumentet. Det betyr at gebyret ikke refunderes dersom søknaden må avslås. Nærmere regler om passgebyret finnes i pass- og ID-kortforskriften § 7-1. 

Passets varighet:

• Voksenpass (fra 16 år): 10 år
• Barn mellom 10-15 år: 5 år
• Barn mellom 5-9 år: 3 år
• Barn under 5 år: 2 år

Opplysningene i passet
Det er opplysningene som står oppført i folkeregisteret føres i passet. Er det avvik mellom navnet som står oppført i Folkeregisteret og det navnet som ønskes i passet, må du endre navnet ditt hos Skatteetaten. Se mer informasjon under Navneendring. 

Passet kan hentes eller sendes hjem
Leringstiden er normalt 2-3 uker. 

Det nye passet bør hentes personlig på ambassaden. Dersom du ikke har mulighet å hente ditt nye pass kan det sendes til ditt nærmeste konsulat eller direkte hjem, forutsatt at det gamle passet er makulert. Personer som ønsker passet tilsendt må være klar over at ambassaden ikke plikter å dekke ekstrakostnader for å søke om nytt pass dersom det skulle bli skadet eller borte under forsendelsen.

Ved søknad om pass for barn  må begge foreldrene gi samtykke. Fra og med 1. november 2022 gjelder følgende:

• Begge foresatte må møte personlig for å gi samtykke til søknad om pass og nasjonalt ID-kort. Dere trenger ikke møte samtidig eller på samme pass– og ID-kontor. Det er ikke mulig å avgi samtykke ved et konsulat eller før fødselsnummer er tildelt. 
• Du kan gi samtykke til én enkelt søknad om pass og ID-kort, dette samtykket varer i 3 måneder. Du kan også avgi et varig samtykke som gjelder frem til barnet blir 18 år.
• Informasjon fra politiet finnes her: Samtykke for pass og ID-kort til barn og unge – Politiet.no

Eneansvar for barn må dokumenteres (domskjennelse eller avtale). Er omsorgen overtatt av barnevernet skal det foreligge skriftlig samtykke til passutstedelse.

Dersom du har mistet eller blitt frastjålet passet eller ditt nasjonale ID-kort, må det snarest meldes til tysk politi. Bekreftelsen fra politiet medbringes deretter til ambassaden eller et av våre konsulater for å levere tapsmelding. 

Du må ved søknad om nytt pass legge frem annen gyldig legitimasjon (for eksempel førerkort, bankkort, legitimasjon med bilde eller fødselsattest).

Vær oppmerksom på at dersom du har meldt passet eller ID-kortet ditt tapt og finner det igjen, må det innleveres til ambassaden eller politiet i Norge. Det vil ikke lenger være gyldig som reisedokument.

Navn oppgitt i søknad om pass må være i overensstemmelse med navn som står oppført i folkeregisteret. Du kan endre ditt navn i Folkeregisteret her.

Ved inngåelse av ekteskap

Etter norsk navnelov kan ekteparet velge om man vil beholde sitt eget etternavn eller om begge vil benytte hans eller hennes etternavn. Hvis begge etternavn ønskes benyttet, må det brukes bindestrek for at navnet skal bli registrert som ett navn. Det ene etternavnet kan også brukes som mellomnavn, dvs. uten bindestrek.

Barns etternavn

Etter norsk navnelov kan foreldrene, eller den som har foreldreansvaret, velge hvilket etternavn barnet skal ha. Hvis ikke en slik melding er gitt innen 6 måneder etter fødselen, vil barnet automatisk få morens etternavn.

Utlandet

Søkere som er oppført som utvandret i folkeregisteret må melde navneendring ved å fylle ut Melding om endring av navn. Skjemaet sendes i posten sammen med bekreftet kopi av navnebevilling fra lokale myndigheter til:

Skatteetaten
Postboks 9200 Grønland
0134 Oslo

Dersom du ble norsk statsborger da du ble født, men ikke har bodd i Norge i to år sammenlagt eller i Norden i minst syv år sammenlagt, vil du miste det norske statsborgerskapet ditt når du fyller 22 år. Som botid regnes sammenhengende opphold av minst seks måneders varighet.

Dersom du har tilstrekkelig tilknytning til Norge, kan du imidlertid søke om å få beholde ditt norske statsborgerskap selv om du har lite botid i Norge. Søknad må som hovedregel fremmes før du fyller 22 år. En søknad som er fremmet etter at fylte 22 år, kan tas til behandling hvis du som søker ikke kan bebreides for at fristen er overskredet, eller dersom det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt.

Om du som søker har den nødvendige tilknytningen, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder kan anses for å ha tilstrekkelig tilknytning.

Hvis du ikke har opphold det i Norge i til sammen seks måneder, kan du likevel få beholde statsborgerskapet dersom du har en sterk tilknytning til Norge. Det vil legges vekt på om du er bosatt i Norge nå, eller ved en feil har fått et norsk pass som er gyldig lengre enn til du fyller 22 år. 

Fremgangsmåte for søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold):

• Registrer søknaden på UDIs søknadsportal
• Du kan levere søknaden ved ambassaden i Berlin. Oppgi din hos den norske ambassaden i Haag, Nederland i søknaden.
• Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp på ambassaden i Berlin for å levere dokumentene. Du må skrive ut de nødvendige dokumentene og ta dem med til avtale. 

Mer informasjon om statsborgerskap: 
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Statsborgerskap/

Dersom du utvandret fra Norge mellom 1960 og 1975, og siden ikke har vært bostedsregistrert i Norge, bes du ta kontakt med ambassaden før du søker om nytt pass.        

Bakgrunnen er behovet for teknisk oppdatering av Det sentrale folkeregister (DSF), som ajourføres av Skattedirektoratet. Sistnevnte har behov for å oppdatere informasjonen om statsborgerskap i DSF for enkelte personer som utvandret fra Norge fra 1960 og frem til 1975. Dersom det viser seg nødvendig å oppdatere personinformasjonen om deg, vil ambassaden ta saken opp med Skattedirektoratet før søknaden om pass behandles. Saksbehandlingstiden for søknaden om pass vil i så tilfelle ta noe lengre tid enn vanlig. Ved behov for oppdatering av personinformasjonen vil du bli bedt om å fremlegge følgende dokumentasjon og informasjon:

• en utvidet «Meldebescheinigung» hvor det står at man er registrert som norsk statsborger

Bosatte i et annet nordisk land bes fremlegge utskrift fra landets folkeregister som må vise statsborgerskap og som også bør vise når vedkommende innvandret til dette landet.

Er du født i utlandet bør kopi av fødselsattest eller familiebok fremlegges.

Erverv av annet statsborgerskap

Ambassaden vil også be deg fremlegge opplysninger om eventuelt annet statsborgerskap før saken tas opp med Skattedirektoratet. Kopi av dokumentasjon for utenlandsk statsborgerskap, f.eks. pass eller statsborgerbrev, eller annen bekreftelse fra myndighetene i vedkommende land må fremlegges. Du vil bli anmodet om å avklare om du har fått det utenlandske statsborgerskapet ved søknad eller samtykke på annen måte. Kommer Skattedirektoratet til at det norske statsborgerskapet må anses som tapt i henhold til tapsregelen i statsborgerlovens § 23 eller § 7 i den tidligere statsborgerlov, vil opplysning om statsborgerskapet i DSF bli rettet i overensstemmelse med den fremlagte dokumentasjon. I samsvar med gjeldende rett innebærer tapsregelen som kjent at norsk statsborgerskap automatisk tapes dersom man erverver nytt statsborgerskap ved søknad eller uttrykkelig samtykke.