Den 1. april 2020 ikraftsettes endringer i Barnelova og Statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet. Endringene gjelder bruk av DNA-analyser og hvem som kan ta imot farskapserklæring. I følge Barnelova §4 er det kun en norsk ambassade som kan ta imot farskapserklæringer og DNA-analyser.
Før man leverer farskapserklæringer, må man avtale en time med utenriksstasjonen ved å sende en e-post til følgende adresse: consular.bogota@mfa.no.
Behov for DNA-analyse i forkant av en farskapserklæring
Nytt femte og sjette ledd i Barnelova § 4 om erklæring av farskap åpner for en ny begrenset adgang til å be om DNA-analyse ved erklæring av farskap for barn født i utlandet. Dette betyr at stasjonen kan be om DNA-analyse av barnet og den som vil erklære seg som far dersom:
- a) barnet, mor eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet, eller
- b) når det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om farskapet og at statsborgerlovens regler om avledet og automatisk statsborgerskap etter norsk far eller mor utnyttes for å få statsborgerskap til barnet.
I tillegg er det et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for at man med rimelig sikkerhet kan fastslå farskapet. Viser det seg at DNA-analysen bekrefter at mannen ikke er far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Farskap kan heller ikke erklæres dersom han avslår anmodning om DNA-analyse.
Vurdering av jurisdiksjon etter Barnelova § 81
Nytt andre ledd i Barnelova § 81 om begrenset jurisdiksjon medfører at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.
Det nye regelverket innebærer at det utpekes én klageinstans i enkelte saker etter Barnelova. Klager i denne type saker håndteres av Arbeids- og velferdsforvaltningen. Seksjonen vil i den forbindelse avklare med NAV hvordan en slik prosess vil se ut.