Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far.
Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.
Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.
For ytterligere informasjon, se kapittel 2, ledd 4d) i Barnelova.