Det er samtidig tegn til nedgang med en BNP som vokste med kun 1,4 % i første kvartal 2017, etter en vekst på 4% i 2016. Israels Sentralbank er likevel optimistisk og spår en vekst på 3,4 % i 2017 og 3,3% i 2018. Veksten i økonomien henger sammen med et stabilt privat forbruk men skyldes også en økning i eksport i første halvår 2017. Inflasjonen er lav og er forventet å ligge på 0,8% (under regjeringens mål på 1- 3 %).
Sysselsettingsveksten er høy og øker med 3,5 % per år, samtidig som arbeidsledigheten holder seg rekordlav og er på ca. 4,2 % (første kvartal 2017). Statsbudsjettet som er vedtatt for to år av gangen er på NIS 359,7 mrd. (ca. NOK 863 mrd.) i 2017 og NIS 376,7 mrd. (ca. NOK 904 mrd.) i 2018.
Valutakursen er stabil men shekelen har styrket seg i forhold til USD i første kvartal 2017. Budsjettunderskuddet lå på 2,1 % av BNP i 2016 og er prognosert til å ligge på 2,9 % i 2017. Utenlandsgjelden har sunket til 62% av BNP, men er forventet å øke noe neste år. Boligprisveksten er høy og fortsetter å ligge på ca. 5 %. Samtidig er produktivitetsveksten lav og inntektsulikheten er en av de høyeste blant OECD land. Regjeringen er opptatt av å bygge opp valutareservene som ligger på rekordhøye USD 107,4 mrd. (ca. 912 mrd. NOK) og utgjør 33 % av BNP. Bare i løpet av de tre siste måneder økte sentralbanken sine valutareserver med USD 3 mrd.
Nøkkeltall:
Valuta: Ny israelsk shekel (NIS) = ca. 2,4 NOK
BNP: $ 303,2 mrd. (ca. 2707,5 mrd. NOK)
BNP per innbygger: $ 36,659
BNP vekstrate: 3,4 %
Offentlig gjeld (prosent av BNP): 62 %
Arbeidsledighet: 4,2 %
Budsjettbalanse: -2,15 %
Økonomien er liten, åpen og eksportorientert og således svært sårbar overfor endringer i handelspartnernes økonomi, særlig gjelder dette Europa og USA, som er viktige mål for størsteparten av israelsk eksport. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har investert nær 26 milliarder NOK i israelske aksjer, offentlige og private obligasjoner (2016).
Israel har en teknologisk avansert markedsøkonomi med vesentlig, dog minkende, innslag av statlig eierskap og kontroll. Landet er avhengig av import av råolje, råmateriale, militærutstyr og korn. Til tross for begrensede ressurser har Israel utviklet landbruks- og industrisektoren intensivt de siste 20 årene, og er stort sett selvforsynt når det gjelder landbruksprodukter. Israels ledende eksportartikler er finslipte diamanter, høyteknologiutstyr og landbruksprodukter (frukt og grønnsaker).
I tillegg til å være en verdensledende på teknologisk innovasjon og hi-tech begynner Israel for alvor å satse på gassektoren. Satsning på utvinning av gass åpner for økte inntekter til statskassen og kan komme til å styrke Israels finansielle status, minke behovet for importert drivstoff og øke energisikkerheten. Gassfeltet Tamar er stort nok til å dekke Israels totale energiforbruk over en ti-års periode. Det estimeres at Israels gassproduksjon vil forbedre Israels BNP med 1 % i året. Gassfeltet Leviathan er ett av de største gassfeltene i Middelhavet med et anslått produksjonsvolum på 620 milliarder kubikkmeter gass. Feltet eies amerikanske Noble Energy (40%), israelske Delek Group (45%) og Ratio Oil (15%).
Israels Sentralbank anslår at landets oljeformue vil øke fra null til 90 milliarder USD i løpet av de neste 25 år. Israel Citizen Fund (Israels oljefond) vil i 2040 utgjøre 8,4% av Israels BNP. En progressiv oljeskatt som stiger fra 20 til 50% skal innføres. Det samlede skattetrykket i gassektoren vil stige fra 20 til 70% av salgsverdien i løpet av 25 år.
Deltakelsen i arbeidslivet ligger på ca. 64 prosent. Det er en utfordring at svært mange av de ultra-ortodokse mennene og de israelsk-palestinske kvinnene ikke deltar i arbeidslivet. Arbeidsledigheten ligger på ca. 4,2 prosent, lavere enn OECDs gjennomsnitt på 6,4 prosent. Den nye regjeringen synes å konsentrere seg mye om den økonomiske situasjonen for de sosialt svakere stilte gruppene. For å øke den økonomiske veksten er det nødvendig å integrere disse i Israels økonomi, spesielt i landets hi-tech industri.