80 prosent av all fersk laks som selges i Israel er norsk. “How did salmon turn into one of the flagship dishes of the Israeli kitchen?” spurte landets største nettavis Ynet nylig.
Det enkle svaret er forbrukerne forbinder norsk laks med høy kvalitet og «Norge» som merkevare er en garanti for kvaliteten. Israelere er et fiskespisende folk. Er det opp til Norges Sjømatråd kommer det mer norsk fisk på israelske bord i årene fremover. I samarbeid med ambassaden i Tel Aviv ble det nylig gjennomført en kampanje for norsk fisk. Den rettet seg først og fremst mot importører og restauranter, men også til forbrukerne og til myndighetene for å fjerne reguleringsmessige hindre for videre vekst i norsk fiskeeksport.
Ynet skriver at Israel importerer 18,500 tonn laks i året – opp fa en beskjeden start på 200 tonn for 30 år siden. Kampanjen kulminerte med en sjømat- mottagelse for nærmere 200 gjester i residensen. I dagene forut var norsk sjømat tema i aviser, tv-kanaler og på sosiale medier. Residensens kjøkken ble studio da Sjømatrådets importerte chef, Gunnar Jansen fra Mathallen i Tromsø, tilberedte laks i ulike varianter for israelske tv-seere. Kampanjen var særlig rettet mot matmiljøer med bredt oppmøte av israelske importører, restauranter, kjendiskokker og forskjellige matpersonligheter. En rekke norsk eksportører, blant andre Lerøy, Salmar, NRS og Salma var også i Israel for å treffe importører.
Verdens strengeste regler
Sjømatrådet, norske eksportører og israelske importører er enig om at potensialet for videre vekst er stort. Man er samstemte i at det største hinderet for fortsatt vekst er de svært strenge israelske regler om hvor lenge laks og annen fersk fisk kan ligge i kjøledisken (inkl. tid for frakt). Israelske regler for lagringstid («fish shelf-life») er mye strengere enn tilsvarende regler i EU, USA, og også i andre varme land som Australia, Emiratene og Saudi-Arabia.
Israelske myndigheter er imidlertid åpne for revurderer disse reglene. Som et ledd i kampanjen organiserte ambassaden møter i Tel Aviv mellom det norske mattilsynet, sjømatrådet, det israelske mattilsynet og helsedepartementet, hvor hovedtema har vært mulige endringer i disse reglene.
I Israel er tidsvinduet for salg av fersk laks (og anneN fersk fisk) syv dager fra fisken er fanget. Dette gjør at færre tør å satse på import, konkurransen blir mindre og prisene høyere.
I EU og USA finnes ikke tilsvarende regler (det er primært importørers/selgers ansvar å ikke selge dårlig fisk), men ifølge sjømatrådet betyr det i praksis rundt 14 dager. I varme land som Saudi-Arabia og Emiratene er reglen 14 dager. I en del andre land er regelen helt opp mot 20 dager (med noe variasjon for forskjellige fisketyper). Noen land har en grense for laks ved ni eller ti dager, men Sjømatrådet kjenner ikke til et eneste annet land som har en grense ved syv dager.
Det israelske mattilsynet og helsedepartementet vedgår er at de trolig har de trolig strengeste reglene i verden når det gjelder hvor lenge man kan oppbevare fersk fisk. Samtidig sier de at de gjerne vil legge til rette for at israelere spiser mer fisk.
Samlet sett, er Kina største eksportør av fisk til Israel. Norge er på en klar annenplass. Det er langt ned til andre land. Ca prosent av all fisk som importeres til Israel er fra Norge.
Israel er Norges femte største marked for fiskeeksport utenfor Europa, og med en soleklar førsteplass i Midtøsten.
Ambassaden i Tel Aviv
