Norges engasjement i Bangladesh var i mange år tuftet på utviklingssamarbeid. Bangladesh ble hovedsamarbeidsland i 1973 og har over tid vært en av de de større mottakerne av norsk bilateral bistand. Siden 2008 er imidlertid bistanden blitt trappet ned og avløst av økt vekt på næringsliv. Samlede bistandsutbetalinger i 2022 beløp seg til 142 millioner kroner.
Bangladesh har en raskt voksende økonomi. Dette byr på muligheter for norske bedrifter. Det bilaterale samarbeidet har derfor gradvis dreiet seg mer mot fremme av norsk næringsliv i Bangladesh. Den største norske aktøren i landet er Telenor, med 55,8 prosent eierskap i Grameenphone, landets største mobiloperatør med over 76 millioner kunder. Grameenphone har i en årrekke vært en av landets største skattebetalere. Statens Pensjonsfond Utland gjorde i 2015 de første investeringer i Bangladesh med 166 millioner kroner i 16 børsnoterte selskap. Ved utgangen av 2022 hade SPUs investeringer i Bangladesh for en markedsverdi på 1,7 mrd. kroner, fordelt på 9 selskap.
I tekstilindustrien er Varner-gruppen viktigste norske aktør. Det norske softwareselskapet Cefalo har eget kontor i Dhaka med et 80-talls ansatte utviklere. Bergen Engines aktivitet er økende. Selskapet er inne i flere nye kraftverksprosjekter og har et eget lokalkontor i Dhaka med et tyvetalls ansatte. Andre norske selskap i Bangladesh er Jotun, DNV GL, komposittprodusenten Poly Concrete som leverer til bygningsindustrien, FireSafe og Hexagon. Scatec Solar trakk seg ut av et større solkraftverkprosjekt, mens Norwegian Renewables er inne i to betydelige prosjekter. Norfund, som alt har investert i flere banker og finansinstitusjoner i landet, er interessert i både vind, sol og evt. små vannkraftverk. Bangladesh er et av åtte prioriterte land i det nye Klimainvesteringsfondet som forvaltes av Norfund, men fondet har ennå ikke klimaprosjekter i landet.
Mens Bangladesh i 2022 solgte varer og tjenester til en samlet verdi av nær NOK 3,9 milliarder til Norge, var den norske eksporten på mer beskjedne NOK 107 millioner. Klær er Bangladeshs fremste eksportartikkel, mens maskiner og ferdigvarer dominerer den norske eksporten til Bangladesh.
Det er et godt samarbeid rundt multilaterale spørsmål. Begge prioriterer klima- og miljøområdet. Kvinner, fred og sikkerhet er et annet samarbeidsområde, det samme gjelder migrasjon.
Den politiske kontakten med Bangladesh har økt. Utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkte Bangladesh i april 2022, som ledd i markeringen av 50-årsjubileet for Norges anerkjennelse. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (KLD) besøkte Bangladesh i mai 2023 som ledd i arbeidet for å sikre bangladeshisk tiltredelse til Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip. State Minister for Foreign Affairs Shahriar Alam besøkte Norge i juni 2023 ifm Oslo-forum.
Bilaterale forbindelser
De bilaterale forbindelsene mellom Bangladesh og Norge er gode. Norge var blant de første landene som anerkjente Bangladesh som selvstendig stat, 4.februar 1972, og diplomatiske forbindelser ble opprettet 14. april samme år. Norge er representert i Bangladesh ved ambassade i Dhaka, mens Norge er sideakkreditert til Bangladeshs ambassade i Stockholm.