Personnummer

Norske borgere som er født i utlandet må søke om å få tildelt personnummer før det kan søkes om pass. Man er norsk borger når enten mor eller far er norsk borger, det stilles ikke krav til at foreldrene skal være gift. Søknad fremmes via den norske ambassaden/konsulatet som vil videresende dette til rette myndighet i Norge.

Personnummer tildeles av Folkeregisteret, Informasjons Forvaltning i Oslo. Saksbehandlingstiden blir oppgitt til normalt ca. 12 uker, men kan i perioder ta lengre tid. Tilsagn om personnummer skjer i form av brev til ambassaden.

Krav til søknad om personnummer for barn født i utlandet

  • Original fødselsattest hvor foreldrenes identitet tydelig fremkommer må fremlegges. Attester må være påført Apostille* eller være legalisert av utstederlandets utenriksdepartement.
  • Foreldrenes gyldige legitimasjon må fremlegges (f.eks. pass eller annen form for id) som stasjonen tar kopi av.
  • Dersom foreldrene er gift bes vigselsattest vedlegges. Hvis attesten er utstedt lokalt vil de samme kravene om legalisering som for fødselsattest gjelde.
  • Det kreves personlig oppmøte ved søknad om personnummer for barn.
  • Merk at det kreves DNA-testing i saker fra Gambia, Burkina Faso, Guinea, Sierra Leone, Liberia, Senegal, Ghana og Elfenbenskysten.

*) For de land som ikke har ratifisert Haag-konvensjon av 5.10.1961, er legalisering nødvendig. Legalisering skal foretas av utstederlandets utenriksdepartement. Legalisering foretatt av landets ambassade godtas ikke. Her er en oversikt over de land som har ratifisert Haag-konvensjonen.

 

Den 1. april 2019 ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er fra.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

For ytterligere informasjon se:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-34?q=endringer i barnelova