Når norske statsborgere avgår ved døden i Indonesia vil ambassaden vanligvis motta informasjon om dette fra Indonesiske myndigheter. I tilfeller der det er familie eller venner som varsler ambassaden om dødsfall, vil ambassaden ha behov for kontaktinformasjon til Indonesiske myndigheter på stedet der dødsfallet er registrert.
Har nærmeste pårørende ikke blitt informert, vil anmodning om varsling gå via Utenriksdepartementet til norsk politi som informerer familien.
Ambassaden forholder seg til nærmeste pårørende i henhold til Gravferdsloven. Er avdøde gift, er det ektefelle som er nærmeste pårørende og dermed kan ta alle praktiske avgjørelser i forbindelse med dødsfallet. Ektefelle kan eventuelt også gi fullmakt til andre familiemedlemmer.
Dersom avdøde ikke var gift, vil barn, foreldre eller søsken være nærmeste pårørende. Det må være gitt skriftlig bekreftelse om at det er enighet mellom pårørende før ambassaden kan utstede nødvendige dokumenter.
Er det snakk om hjemsendelse til Norge av kiste/urne må den enkelte pårørende gjøre avtale direkte med lokalt begravelsesbyrå eller forsikringsselskap. Ambassaden utsteder nødvendige dokumenter i forbindelse med hjemsendelsen ved behov.
Når prosessen er avsluttet, informeres Skatteetaten som påser at dødsfallet blir registrert i norsk folkeregister.
I Norge er det bostedsadressen som er avgjørende for hvor dødsboet skal behandles. Dette er uavhengig av statsborgerskap. Dersom man er registrert som bosatt i Indonesia i det norske folkeregisteret skal skiftet normalt foregå i Indonesia. Erfaringsmessig kan det være nødvendig å søke juridisk bistand for å komme videre med skiftebehandlingen.