Statsborgerskap

Søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold)

Hvis du ble norsk statsborger da du ble født, vil du miste det automatisk når du fyller 22 år hvis du har oppholdt deg for lite i Norge eller Norden. For å unngå at du mister statsborgerskapet må du søke om dette (bibehold av norsk statsborgerskap).

For mer informasjon om kravene og hvordan du søker, gå til Utlendingsdirektoratets nettside: www.udi.no 

Les mer om hvordan fornye/beholde norsk statsborgerskap her.  

Fremgangsmåten for å levere søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold) er slik:

• Du må registrere søknaden i den elektroniske søknadsportalen til Utlendingsdirektoratet (UDI):  https://selfservice.udi.no/no/
• Du kan levere søknad om bibehold av norsk statsborgerskap ved Ambassaden i Haag.
• Når du har registrert søknaden, må du skrive ut sjekklisten som viser hvilke dokumenter du må levere inn og skaffe alle dokumentene som står på listen.
• Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp ved ambassaden i Haag til avtalt tidspunkt og levert alle dokumentene. Timebestilling kan lages her. 

I noen tilfeller må farskapserklæring fylles ut og signeres av barnets foreldre, i påsyn av norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann. Primært gjelder dette dem som er registrert bosatt i Norge, og som er ugift. Det nødvendige skjema fås på ambassaden/ konsulatet.

Om far er norsk, registrert utvandret og foreldrene er viet i utlandet, må ekteskapet registreres i folkeregisteret før søknad om personnummer og pass kan innleveres på ambassaden.

I tilfeller der far er registrert utvandret fra Norge og ikke gift med barnets mor må farskapet godkjennes av NAV. I tilfeller der mor er registrert utvandret fra Norge og ikke gift med barnets far må Akte van Erkenning medbringes som utstedes av kommunen hvor barnet ble erkjent.

Den 1. april 2019 ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er fra.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

For ytterligere informasjon se:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-34?q=endringer i barnelova