Å undersøke fremtidens utdanning i sammenheng med globale trender har ifølge rapporten to hovedmål. For det første er det nødvendig at utdanning tar tilstrekkelig hensyn til de pågående økonomiske, sosiale og teknologiske endringene. Utdanning må utvikles for å fortsette å levere på sitt oppdrag. En bedre forståelse av hvordan verden endrer seg er et første skritt i denne retningen.
For det andre hjelper observasjon av pågående trender oss til å reflektere over utdanningens potensiale for å påvirke disse trendene i den ene eller andre retning.
Årets rapport skiller seg fra de tidligere ved at det er tatt inn to nye elementer:
- I hvert kapittel settes søkelyset på hvordan covid-19 pandemien har påvirket og påvirker de globale trendene – noen ganger på overraskende måter
- Knyttet til hvert tema i de ulike kapitlene er det en såkalt mini-scenario øvelse, som inviterer leseren til å reflektere rundt hvordan framtiden muligens vil skille seg fra våre forventninger i dag
Hovedinnholdet i årets rapport
Årets rapport er organisert i fem tematiske kapitler: vekst, leve og arbeide, kunnskap og makt, identitet og tilhørighet, og vår skiftende natur. Hvert av disse kapitlene er delt i fem såkalte trendområder. Disse er igjen illustrert med statistikk som viser to sentrale utviklingstrekk på trendområdet. Som i 2019 utgaven, er betydningen av digital teknologi innarbeidet i de ulike kapitlene, snarere enn å bli behandlet i et eget kapittel.
Dette innebærer at ikke alle trender som er relevante for utdanning er inkludert. Kriteriet for utvelgelse har vært tilgjengeligheten av internasjonalt sammenlignbare data gjennom tidene fra OECD og andre robuste datakilder. Fokus er først og fremst på OECD-land, men bredere globale data er inkludert når tilgjengelig.
Nedenfor er sakset en illustrasjon og oversikt over de fem trendområdene som er trukket fram under kapitlet om vekst. Her har en sett særlig på - økende velstand som følge av økonomisk vekst, - nye kilder til økonomisk vekst og da særlig skiftet av vekt fra materielle til immaterielle investeringer og verdier, - demografiske endringer og en aldrende befolkning, - skiftet i retning av grønne og mer bærekraftige modeller for økonomisk vekst og til slutt - hvordan verdensrommet etter hvert også er gjenstand for økonomiske interesser og investeringer. I tillegg ser en nedenfor eksempler på statistikker brukt som illustrerer trendutviklingen på noen av områdene.
I tilknytning til hvert kapittel stilles det en rekke spørsmål om hvilken betydning disse utviklingstrekkene kan ha for utdanning. I vekstkapitlet stiller en f.eks. spørsmål som:
- Strategiske investeringer i utdanning kan bidra til å redusere ulikhet. Hvordan kan pedagogiske ressurser være distribuert for best mulig å tjene de som trenger det mest? Har vanskeligstilte studenter tilgang til økonomisk støtte til ikke-obligatorisk opplæring, inkludert ikke-formell utdanning?
- Utdanningsinstitusjoner er sentrale ankerinstitusjoner for lokalsamfunn. Hvordan kan de best bidra til lokal bærekraftig sosial og miljømessig utvikling?
- Hvilken kompetanse trengs for å delta i en stadig mer immateriell økonomi? For å generere nye ideer og produkter?
- Hva er rollen til nye teknologier for å legge til rette for utdanning og opplæring for voksne midt i karrieren?
- Store teknologibedrifter blir viktige aktører innen utdanning, spesielt gjennom å tilby digitale utdanningsplattformer og tjenester. Hva er implikasjonene for utdanningsstyring?
- Kompetansemangel kan hindre utviklingen av en "grønnere" økonomi. Hvilke verktøy kan forhindre slik mangel?
- Hvordan kan utdanning utvikle elevenes miljøbevissthet og oppmuntre dem til å omsette kunnskapen til bærekraftige holdninger og atferd (individuell og kollektiv)?
- Å tenke nytt om økonomisk vekst krever tekniske ferdigheter samt kreativ og kritisk tenkning. Hvordan kan innhold og læreplaner tilpasses for å oppmuntre til større intellektuelt mangfold?
De øvrige fire kapitlene i rapporten er bygget opp på tilsvarende måte. Illustrasjonen nedenfor viser de fem trendområdene med tilhørende nøkkelspørsmål i disse kapitlene.
Målgrupper og bruk av rapporten
Rapportserien Trends Shaping Education rettes mot beslutningstakere, forskere, utdanningsledere, administratorer og lærere. Det vil også være av interesse for elever og det bredere publikum, inkludert foreldre. Som en ser stilles det i større grad spørsmål enn det gis svar og konkrete råd og anbefalinger, og er som sådan mer egnet for refleksjon og dialog om framtidens utfordringer i utdanning.
I rapporten heter det at den fortrinnsvis brukes som et verktøy og tilpasses den spesifikke konteksten til brukeren. Da bør en stille seg nøkkelspørsmål som:
Hvor relevant er denne trenden i min kontekst?
Aldrende befolkninger kan for eksempel være en større utfordring på landsbygda enn i urbane områder eller konsentrert i visse deler av landet eller områder i en by. Effekten av de fleste trender vil avhenge om geografiske, historiske, politiske eller kulturelle forhold.
Kan vi påvirke denne trenden?
Selv om trender ikke er forutsigbare, er det ofte mulig å påvirke dem. Små individuelle skritt fra foreldre og jevnaldrende kan utgjøre en forskjell i forekomsten av nettmobbing på skoler, for eksempel.
Kan vi reagere på disse trendene?
Å skape fleksibilitet til å reagere på det uventede er viktig.
Er det andre trender å ta hensyn til?
Trendene i denne rapporten er øyeblikksbilder av en skiftende verden. Og det er andre trender som kan være like viktige å vurdere. Alle fem tidligere Trends Shaping Education-publikasjoner presenterer komplementære trender som fortsatt er relevante. Hvis du er interessert i demokrati og aldring, ta en titt på 2019-utgaven. Hvis byer og bioteknologi, se 2016-utgaven.