Hva er PISA?
PISA (Programme for International Student Assessment) er OECDs internasjonale undersøkelse av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og gir et sammenlignbart bilde av hvordan utdanningssystemer presterer på tvers av land. I tillegg til faglige resultater samler PISA inn informasjon om elevenes læringsmiljø, trivsel og holdninger til læring.
I PISA 2025 deltok om lag 760 000 elever fra 91 land og økonomier. I Norge deltok rundt 6 500 elever fra 281 skoler.
Internasjonale trender
PISA 2025 bekrefter en utvikling som har vært synlig over flere år: Prestasjonene i lesing og matematikk har falt i mange OECD-land siden 2015. Nedgangen er dermed ikke et særnorsk fenomen, men en internasjonal utfordring.
Samtidig varierer utviklingen mellom land. Mens enkelte utdanningssystemer har klart å opprettholde eller forbedre resultatene, har mange opplevd en betydelig økning i andelen elever som ikke når det ferdighetsnivået som anses nødvendig for videre utdanning og arbeidsliv. OECD peker på at flere land står overfor utfordringer knyttet til grunnleggende ferdigheter, læringsutbytte og elevenes motivasjon.
Norske resultater
De norske resultatene viser fortsatt tilbakegang i lesing og matematikk sammenlignet med PISA 2022, mens resultatene i naturfag er stabile. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
Resultatene fra PISA rapporteres på en skala der OECD gjennomsnittet blir satt til 500 poeng og standaravviket til 100 poeng første gang et fagområde var hovedområde (det vil si PISA 2000 for lesing, PISA 2003 for matematikk og PISA 2006 for naturfag). Siden 2015 har norske elever hatt en nedgang på:
- 60 poeng i lesing
- 50 poeng i matematikk
- 28 poeng i naturfag
Gjennomsnittet blant OECD landene har også gått betydelig tilbake over tid. Norge, Island, Finland og Danmark er blant OECD-landene med størst tilbakegang i de tre fagområdene.
Flere studier har anslått at 20 poeng på PISA-skalaen tilsvarer omtrent ett års læring, noe som illustrerer omfanget av tilbakegangen.
Naturfag var hovedområdet i PISA 2025. Det betyr bl.a. at elevene svarte på mange spørsmål om holdninger til og interesse for naturfag. Sammenliknet med PISA 2015 er det i 2025 færre elever som rapporterer interesse for naturvitenskap.
Et særlig bekymringsfullt funn er veksten i andelen elever som presterer under mestringsnivå 2, som regnes som minimumsnivået for å være godt forberedt på videre utdanning og arbeidsliv:
- Lesing: fra 15 prosent i 2015 til 34 prosent i 2025
- Matematikk: fra 17 prosent i 2015 til 38 prosent i 2025
- Naturfag: fra 19 prosent i 2015 til 29 prosent i 2025
I lesing er kjønnsforskjellene betydelige. Hele 41 prosent av guttene klassifiseres som lavpresterende.
Samtidig viser undersøkelsen at sammenhengen mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og læringsresultater fortsatt er svakere i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Det tyder på at norsk skole fortsatt lykkes relativt godt med å gi elever like muligheter uavhengig av bakgrunn.
Hva kan forklare nedgangen?
PISA-undersøkelsen kan ikke alene fastslå årsakene til utviklingen, men både den norske rapporten og OECD peker på flere forhold som kan ha bidratt til de svake resultatene.
Den norske rapporten fra Utdanningsdirektoratet legger særlig vekt på betydningen av økt skjermbruk og digitalisering. Rapporten peker på at endrede lesevaner, mer tid brukt på digitale medier og mindre tid til tradisjonell lesing kan ha påvirket elevenes læring og konsentrasjon. Videre trekkes ettervirkningene av covid-19-pandemien fram som en mulig forklaringsfaktor, selv om nedgangen i norske resultater startet før pandemien. Rapporten viser også til bredere samfunnsendringer, blant annet knyttet til psykisk helse, motivasjon, trivsel og økende skolefravær blant ungdom.
OECD framhever mange av de samme utfordringene, men understreker også betydningen av hjemmets rolle for elevenes læring. Analysene viser at elever som opplever støtte og oppfølging fra foreldre, blant annet gjennom interesse for skolearbeid, lesing og læringsaktiviteter hjemme, gjennomgående oppnår bedre resultater. OECD peker derfor på at foreldreinvolvering og et godt samarbeid mellom skole og hjem kan være viktige faktorer for å styrke elevenes læringsutbytte.
Samlet peker rapportene på at tilbakegangen trolig skyldes et samspill mellom forhold i skolen, hjemme og samfunnet for øvrig. Det finnes derfor ingen enkel forklaring på utviklingen, og flere av utfordringene krever innsats både fra utdanningsmyndigheter, skoler, foreldre og samfunnet ellers.
Alvorlige signaler for norsk skole
Kunnskapsdepartementet beskriver resultatene som svært alvorlige og fremhever særlig veksten i andelen lavt presterende elever. Også Utdanningsdirektoratet uttrykker bekymring for at stadig flere ungdommer avslutter grunnskolen uten de grunnleggende ferdighetene som kreves for videre utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse.
PISA 2025 gir dermed et tydelig signal om at både Norge og mange andre land står overfor en krevende oppgave med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og snu en negativ utvikling som har pågått over tid.
Les mer
- Kunnskapsdepartementet: Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk
- Utdanningsdirektoratet: Nedgangen i lesing og matematikk fortsetter