Av Erik Vassnes
Sterkt arbeidsmarked på tross av kriser
De siste årene har vært turbulente, med betydelige negative sjokk som rammet verdensøkonomien i kjølvannet av pandemien og energikrisen. Likevel har arbeidsmarkedene i OECD-landene vist seg motstandsdyktige, selv når levestandarden kom under sterkt press da inflasjonen nådde nivåer som ikke er sett på flere tiår.
Det har vært god sysselsettingsveksten og total sysselsetting var 3,8 % høyere enn før pandemien. Sysselsettingsratene har utviklet seg bedre for kvinner enn for menn i de fleste OECD-land sammenlignet med før pandemien, og kjønnsforskjellene i sysselsettingsrater er dermed redusert i mange OECD-land. Arbeidsledigheten er fortsatt på historisk lave nivåer, se figur 1. Arbeidsledigheten er lavere enn nivået fra januar 2022 i 17 av OECD-landene. De nyeste dataene antyder også stabil arbeidsledighet på tvers av land, hvor bare 14 OECD-land har opplevd en økning på mer enn et kvart prosentpoeng de siste seks månedene. Norge er et av disse landene.
Figur 1. Unemployment rates remain at historically low levels in many countries.
Unemployment rate (percentage of labour force), seasonally adjusted data.
Yrkesdeltakelsen blant befolkningen i arbeidsfør alder har fortsatt å øke i de fleste OECD-landene det siste året eller så (figur 2, panel A). Første kvartal 2024 var yrkesdeltakelsen 1,3 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2019 i gjennomsnitt i OECD. Yrkesdeltakelsen økte for alle aldersgrupper, men eldre arbeidstakere (i alderen 55 til 64 år) har hatt den største økningen i gjennomsnitt over hele OECD. For Norge har økningen i samlet yrkesdeltakelse vært om lag 2 prosentpoeng.
I likhet med sysselsettingsratene, har yrkesdeltakelsen økt mer for kvinner enn menn siden før pandemien. Kjønnsforskjellene i deltakelse ble redusert i OECD-land med 1,1 prosentpoeng mellom 4. kvartal 2019 og Q1 2024 for OECD-området (figur 2, panel B). For Norge er det en nesten tilsvarende reduksjon i kjønnsforskjeller i samme periode.
Figur 2. Labour force participation rates have continued to increase over the past year.
Percentage point change in labour force participation rates (persons aged 15-64), seasonally adjusted data.
Stramheten i arbeidsmarkedet (dvs. antall ledige stillinger per arbeidsledig) er dempet de siste kvartalene, men er fortsatt over nivåene før pandemien i mange land (figur 3, panel A). I Q4 2023, blant landene med tilgjengelige data, var antall ledige stillinger per arbeidsledig under toppen i alle land der de hadde økt betydelig etter pandemien. Dette gjelder også Norge.
Figur 3. Labour markets remain tight in many countries even as pressure is easing.
Arbeidsmarkedet i en grønn omstilling
OECD har i denne utgaven av Employment Outlook sett nærmere på arbeidsmarkedet i overgangen til en økonomi med netto nullutslipp – det grønne skiftet.
Politikken som føres i OECD-landene for å oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050, vil ha betydelig påvirkning på arbeidsmarkedene: arbeidsplasser i høyutslippsnæringer (brune yrker) vil bli redusert, nye muligheter vil oppstå i klimavennlige sektorer (grønne yrker), og mange eksisterende yrker vil bli endret. Klimaendringene i seg selv vil også påvirke etterspørselen etter arbeidskraft og arbeidsforhold, hovedsakelig som følge av stigende temperaturer og hyppigere ekstremvær. OECD har undersøkt hvilke yrker som trolig vil vokse på grunn av det grønne skiftet sammenlignet med yrker i høyutslippsnæringer som trolig vil reduseres.
I perioden 2015 og 2019 er rundt 20 % av arbeidstakerne i gjennomsnitt i OECD ansatt i grønne yrker (figur 4, panel A). Blant disse arbeidstakere, er om lag 46 % ansatt i såkalte grønne forbedrede ferdighetsyrker, det vil si eksisterende yrker hvor ferdighetene må endres pga. det grønne skiftet. Om lag 40 % er ansatt i grønne økte etterspørselsyrker, det vil si eksisterende grønne yrker som opplever økt etterspørsel på grunn av det grønne skiftet, men uten vesentlige endringer i oppgaver eller krav (figur 4, Panel B). Bare 14 % er ansatt i nye og fremvoksende grønne yrker. Det store flertallet av arbeidstakere ansatt i grønne yrker er derfor ansatt i jobber som ikke er nye. Faktisk opplever omtrent to av fem av disse jobbene ikke engang store endringer i arbeidskravene.
Figur 4. One out of five workers is employed in green driven-occupations, but only few in new and emerging occupations.
Percentages, average 2015-2019.
Mens grønne yrker finnes i alle sektorer, viser figur 5 at sammenlignet med fordelingen av sysselsetting på tvers av sektorer, er det mer sannsynlig at grønne yrker finnes i industri, forsyning og gruvedrift, bygg og anlegg og transport. Brune yrker er enda mer konsentrert til disse sektorene og i landbruket. Andre tjenester utgjør mer enn 2/3 av samlet sysselsetting og består hovedsakelig av yrker som verken er grønne eller brune. Tall for Norge ligger om lag på OECD-snittet.
Figur 5. Green-driven occupations are more likely to be found in manufacturing, construction and transports.
Percentages of employment by sector, average 2015-2019.
Hvordan er arbeidstakere i grønne yrker sammenlignet med de som er i brune yrker? Hvem er best rustet til i overgangen til netto nullutslipp, og hvem er mest utsatt?
Figur 6 oppsummerer hovedtrekkene: I gjennomsnitt er det mer sannsynlig at menn jobber i grønne yrker. Samtidig er menn også i større grad sysselsatt i brune yrker. Dette gjenspeiler at de fleste grønne og brune yrker finnes innen landbruk, industri, gruvedrift og verktøy og transport hvor det jobber mest menn, mens kvinner hovedsakelig er ansatt i andre tjenesteytende sektorer. Alle OECD-land har slike kjønnsforskjeller. Dette tyder på at menn både er mest utsatt for tap av arbeid i brune yrker, men også bedre rustet til å høste fordelene av det grønne skiftet. Kvinner derimot er mer konsentrert i tjenestesektoren, noe som gjør dem mindre utsatt for tap av arbeid. Det reiser imidlertid også spørsmål om de kan få utnyttet jobbmulighetene som vil åpne seg i en grønn omstilling. Spesielt gir den nåværende underrepresentasjonen av kvinner i vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM) bekymringer om kvinners evne til å dra nytte av de økte jobbmulighetene i de best betalte voksende sektorer.
Figur 6. Workers in green-driven and GHG-intensive occupations tend to have similar characteristics.
Gap in percentage points between the share of green-driven (respectively GHG-intensive occupations) in each characteristic and the share and the whole economy.
OECD viser til at det grønne skiftet er avgjørende for en bærekraftig fremtid, men at det kan by på betydelige utfordringer i arbeidsmarkedet. Selv om de samlede sysselsettingseffektene sannsynligvis vil være beskjedne, forventes det grønne skiftet å ha en betydelig effekt på arbeidstakere i bedrifter og næringer med høye utslipp. Disse næringene vil måtte endre måten de opererer på og i noen tilfeller redusere aktivitet. Det blir viktig at myndighetene skaper forutsigbarhet og informerer om fremtidig klimapolitikk og – konsekvenser. Samtidig gjør de økende utfordringene det viktig å utforme og implementere politiske løsninger som svarer på de økonomiske og sosiale konsekvensene. En politikk som støtter overflødige arbeidstakere ved å legge til rette for overgangen til nye grønne jobber, vil være avgjørende. En fremtidsrettet politikk for veiledning, opplæring og omskolering vil bli viktig for å gjennomføre en vellykket overgang.