OECD Digital Education Outlook 2023

Av Bjørn Tore Kjellemo

Den ganske omfattende hovedrapporten er delt inn i to deler. Den første delen er digital infrastruktur, hvor man blant annet ser på status og utviklingstrekk når det gjelder digitale systemer for utdanning på overordnet nivå, på skolenivå, digitale læringsressurser og vurderingsformer, kompetanse hos lærere, og tilgang til internett og digitale enheter.

I del to, som omhandler digital regulering og styring, ser man nærmere på håndtering av data og personvern, risiko ved bruk av algoritmer, regulering av generativ kunstig intelligens, interoperabilitet og bruk av data på tvers av ulike nivåer og plattformer, innkjøp/anskaffelse av digitale ressurser, involvering av ulike aktører samt forskning og innovasjon som grunnlag for videre utvikling.

I tillegg til hovedrapporten, er det en egen detaljert gjennomgang av status i de 29 land (ikke Norge) som har besvart undersøkelsen som er blitt gjort i denne forbindelsen. Dessuten er det lansert et eget notat, utarbeidet av OECD og Education International i fellesskap, som inneholder anbefalinger og forslag til retningslinjer når det gjelder bruk av kunstig intelligens i utdanning.

Pandemien satte i mange land fart på bruken av digitale verktøy i utdanning. Men selv om mange har kommet langt i bruk av ulike digitale verktøy og systemer i utdanning, har de fleste et stykke vei å gå når det gjelder en helhetlig og gjennomgående digital transformasjon av utdanning og læring. Ofte har digitalisering medført at en har satt strøm på eksisterende analoge systemer og praksis. De muligheter digital transformasjon inneholder når det gjelder endrede og mer elevtilpassede læringsformer, ny vurderingspraksis, bedre bruk av ny kunnskap om hva som foregår både i klasserom og på systemnivå og så videre, er i mer begrenset grad tatt i bruk i de ulike landene.

Rapporten peker på flere forhold som må forbedres for at en fullt ut skal kunne utnytte de digitale mulighetene, samtidig som en håndterer de potensielt uheldige sidene. De ulike digitale ressursene er i mange tilfeller ikke godt koblet sammen, og en får ikke effektivt utnyttet data på tvers av ulike nivåer og deler at utdanningssystemet. Hvordan man kan sikre en bedre utnyttelse av data fra alle utdanningsnivå, samtidig som man overholder personvern og en forsvarlig bruk av dataene, er fremdeles en utfordring.

Tall fra PISA 2022 viser at elever som brukte opp til en time her dag på læring på digitale enheter skåret 14 poeng bedre enn de som ikke brukte det i det hele tatt. Men på samme tid melder mange elever at de opplever distraksjon i klassen som følge av bruk av digitale enheter, noe som igjen har negative effekter på læring.

Lærerne spiller en helt sentral rolle når det gjelder å sikre at elevene blir i stand til å håndtere den digitale verdenen. Det omfatter ikke bare de teknologiske ferdighetene, vel så viktig er holdninger og ferdigheter når det gjelder selvregulering, evne kritisk å vurdere innhold og så videre. Likevel melder mange lærere at de føler at de ikke er godt nok forberedt til å ta denne rollen. Selv om digital kunnskap og ferdigheter i mange tilfeller er en del av lærerutdanningen. Lærere trenger både etter- og videreutdanning på dette området, og det er behov for læring på arbeidsplassen. Rapporten peker på gode eksempler hvor en har fått det til på ulike måter.

Som nevnt ovenfor, er det også laget et eget notat om bruk av KI i utdanning. Dette er tatt inn som kapittel 16 i rapporten. Ambisjonen er at dette notatet skal kunne gi veiledning til land nå det vurderer om og hvordan de skal integrere generativ KI i utdanningen. Retningslinjene i veiledningen er ment å sikre at KI verktøy blir brukt på en på en etisk og ansvarlig måte som tar personvernhensyn, og unngår å videreføre og forsterke fordommer og stereotyper. De understreker også viktigheten av god dialog mellom utdanningsmyndigheter og lærere for å sikre at sistnevntes sentrale rolle i læringsprosessen videreføres, samtidig som en lykkes i å utnytte de muligheter KI gir for utdanning.

Avslutningsvis pekes det på at dersom digitalisering av utdanning skal utvikles til digital transformasjon av utdanning, så vil myndighetene måtte utvikle en helhetlig tilnærming som sikrer sammenheng på tvers av verktøy, teknologier og aktører i hele utdanningssystemet.