Innledning og bakgrunn
Slutterklæringen som ble vedtatt under forskningsministermøtet i april bygger på fire pilarer:
1) en erkjennelse av behovet for ny forsknings- og innovasjonspolitikk for å møte samfunnsutfordringer, 2) felles verdier og internasjonalt samarbeid i håndteringen av framvoksende teknologier, 3) en ambisjon om å gjøre forsknings- og innovasjonspolitikk mer inkluderende gjennom å fremme tilgjengelighet, mangfold og likeverd og 4) styrke grunnlaget for en kunnskapsbasert forsknings- og innovasjonspolitikk.
Til de to førstnevnte punktene ble det også lansert utdypende dokumenter. Nedenfor følger oppsummeringen av dokumentet som omhandler et nytt rammeverk for foregripende styring av framvoksende teknologier. I korte trekk omhandler dette mulige metoder og verktøy for å sikre en ansvarlig utvikling av nye teknologier til samfunnets beste, samtidig som en reduserer risiko knyttet til disse teknologiene.
OECD har allerede gjort liknende arbeid knyttet blant annet til prinsipper for ansvarlig kunstig intelligens (AI principles), som kom i 2019 og ble revidert i forbindelse med ministerrådsmøte (MCM) nå i mai. Og med anbefalingen om ansvarlig innovasjon i nevroteknologi, som kom i 2019 og hvor det i forbindelse med forskningsministermøtet ble ønsket velkommen et verktøysett for implementering av dette.
Disse problemstillingene har også vært sentrale for arbeidsgruppen for framvoksende og konvergerende teknologier (BNCT). I forbindelse med digitalministermøtet i desember 2022 ble det også besluttet opprettet et Globalt Forum for Teknologi, som strekker seg ut over OECDs medlemsland og som særlig ser på utvikling innen kvanteteknologi, syntetisk biologi og immersive teknologier (virtuell/blandet virkelighet).
Nytt er at OECD nå har utarbeidet et mer overordnet og helhetlig rammeverk for framvoksende teknologier generelt. Det argumenteres for at dette har fordeler til dels fordi mange av teknologiene er konvergerende, skillelinjene mellom dem viskes til dels ut, og at problemstillingene ofte er likeartede på tvers av teknologier. Som eksempel på det siste nevnes teknologienes grenseoverskridende natur (ukoordinert nasjonal lovgivning blir utilstrekkelig) og det er sikkerhets- og sårbarhetsutfordringer knyttet til mange av dem.
Om rammeverket
Det foreslåtte rammeverket har fem hovedelementer, med tilhørende konkrete anbefalinger om grep som kan tas. De fem elementene er: a) bygg de grunnleggende verdiene inn i hele forsknings og innovasjonsprosessen b) bruk strategisk etterretning til å vurdere teknologiene (scenarieanalyser o.l) c) engasjer samfunn og interessenter d) lag fleksibel regulering som raskt kan respondere på endring og e) bygg internasjonalt samarbeid.
Videre i dokumentet utvikles disse fem punktene med nærmere beskrivelser og mer konkrete forslag til hvordan en kan gjennomføre dette nasjonalt og internasjonalt. Punktene er nærmere beskrevet nedenfor.
Grunnleggende verdier
Teknologisk utvikling bør være forankret i et sett verdier, både grunnleggende og teknologispesifikke. I den forbindelse kan det etableres fora og prosesser hvor ulike aktører kommer sammen for å utvikle og klargjøre de verdivalg som må ligge til grunn for forskning og innovasjon på et område. Slike diskusjoner trenger ikke å starte fra null, men kan ta utgangspunkt i grunnleggende fellesverdier, se figur 2 nedenfor. Gjennom ulike virkemidler kan en innlemme disse verdiene gjennom hele forsknings og innovasjonsprosessen (retningslinjer, krav fra de som finansierer forskning og innovasjon o.l.).
Strategisk etterretning/kunnskapsinnhenting
Det er ofte vanskelig å forutsi hvordan framvoksende teknologier vil utvikle seg, og hvilke konsekvenser dette vil kunne få for samfunn og natur. Som grunnlag for politikk vil det ofte være nyttig å ta i bruk verktøy som foresight, scenarieanalyser o.l. for å kunne gjøre grundige vurderinger av de mulige retninger teknologiene kan utvikle seg, og implikasjoner for samfunn og økonomi. Her kan bred involvering av ulike aktører og internasjonalt samarbeid hjelpe til med å bygge kapasitet for slik kunnskapsinnhenting.
Involvere og engasjere samfunn og interessenter
En framoverskuende teknologipolitikk bør ta sikte på å involvere både sentrale aktører og et bredt spekter av samfunnsinteresser når politikken utvikles. Gjennom å sikre slik bred involvering tidlig kan man bidra til en bedre forståelse for muligheter og utfordringer, styrke tillit og skape bedre kobling mellom teknologiutviklingen og behovene i samfunnet. For å få dette til bør en bygge kapasitet, kommunisere og involvere, se figur 4.1 nedenfor.
Utvikle fleksibel og responsiv regulering
I og med at teknologien ofte utvikler seg raskt og noen ganger uforutsigbart, er det viktig at politikk og regelverk er tilpasningsdyktig og raskt kan justeres i tråd med utviklingen. Ulike myndighetsaktører må samarbeide for sikre helhetlig og tilpasset regulering. Verktøy som sikrer eksperimentering, som for eksempel regulatoriske sandkasser, overordnede normer og ikke-bindende retningslinjer, prinsipper og standarder kan være nyttig. Næringsliv og sentrale aktører kan også involveres og oppmuntres til å utvikle bransjenormer og etiske standarder.
Internasjonalt samarbeid
Nye teknologier vil ofte i sin natur være grenseoverskridende, både når det gjelder utviklingen og bruken av dem. Det vil av den grunn være begrenset hva en kan oppnå gjennom ren nasjonal politikk og reguleringer. Internasjonalt samarbeid vil være viktig, både for å få en felles forståelse av muligheter og utfordringer, utvikle felles verdier og tilnærminger, for å dele erfaringer og for å etablere felles standarder og prinsipper. Dette er også viktig i lys av et krevende geopolitisk landskap.