Generalsekretær Mathias Cormann la 12. oktober frem OECDs Economic Survey of the United States. Den økonomiske gjeninnhentingen var sterkere i USA enn i de fleste OECD-land. Omfattende økonomisk støtte kombinert med rask og tidlig vaksinering bidro til at den økonomiske aktiviteten var tilbake på nivå med før pandemien midtveis i 2021, se figur 1. Russlands invasjon i Ukraina og raskt voksende inflasjon har imidlertid lagt en demper på de økonomiske utsiktene.
Figur 1 . Economic growth is slowing after a rapid recovery
«Som i mange land, må USA håndtere de negative konsekvensene av lavere global vekst og høyere inflasjon som en følge av Russlands uprovoserte, uforsvarlige og ulovlige krig mot Ukraina, samtidig som noen av de økonomiske følgene av pandemien fremdeles gjenstår å løse,» sa OECDs generalsekretær Cormann da han presenterte rapporten i Washington. «Den amerikanske administrasjonen fokuserer med rette på å redusere inntektsulikhet og investere i infrastruktur og det grønne skiftet. Fleksibiliteten og innovasjonsevnen til amerikansk økonomi gjør den godt i stand til å takle utfordringer og prioriteringer, og den kan dra nytte av den strukturelle omstillingen som finner sted.»
Gjeninnhentingen i arbeidsmarkedet har også vært relativt sterk, men lavere tilbud av arbeid, spesielt blant eldre, har holdt tilbake et tilsvarende oppsving i arbeidsmarkedet som i økonomien for øvrig, se figur 1. Mange av de som forlot arbeidsmarkedet under pandemien, har ikke kommet tilbake til tross for sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig har arbeidsinnvandringen vært lav. Selv om veksten i antall nye stillinger har avtatt de siste månedene, ligger nivået fremdeles betydelig høyere enn før pandemien og også høyere enn ansettelsesraten, og det har oppstått ubalanser i arbeidsmarkedet. Lønnsveksten har tatt seg opp, særlig for lavinntekstjobber.
I utgangspunktet bidro høy etterspørsel etter varer, kombinert med problemer i de globale leveringskjedene, til knapphet og økende prispress på mange varer, se figur 2 B. I senere tid har inflasjonspresset blitt bredere med oppgang også i prisene på tjenester. Situasjonen har blitt forverret av oppsvinget i råvareprisene som en følge av bl.a. Russlands invasjon i Ukraina, se figur 2 A. Mens de kortsiktige inflasjonsforventningene har økt markant, har de langsiktige forventningene forblitt stabile, selv om også disse har kommet noe opp det siste året.
Figur 2. Inflationary pressures have broadened
Etter en BNP-vekst på 5,7 pst. i 2021 anslår OECD at den økonomiske veksten vil avta til 1,5 pst. i 2022 og videre til 0,5 pst. i 2023, se tabell 1. Økende inflasjon og strammere finansieringsbetingelser vil legge en demper på husholdninger og bedrifters forbruk. Oppbremsingen i produksjonen innenlands vil bli fulgt av en økning i ledigheten som vil lette på lønnspresset. Selv om kjerneinflasjonen vil komme ned vil den forbli over målet til sentralbanken på 2 pst., se tabell 1. Usikkerheten om den videre utviklingen er større enn vanlig og størst på nedsiden.
Tabell 1. Growth and inflation are projected to ease
USAs pandemirelaterte finanspolitiske stimulanser var blant de største i OECD-området, se figur 3 A, delvis som et svar på at de automatiske stabilisatorene spiller en begrenset rolle, se figur 3 B. Disse er nå trukket tilbake og pengepolitikken har blitt kraftig strammet inn. Offentlig gjeld har kommet opp på et høyere nivå og på sikt vil aldringen av befolkningen legge ytterligere press på offentlig finanser. Med høy inflasjon og et stramt arbeidsmarked er det dermed hensiktsmessig å fortsette innstrammingene i finanspolitikken. Samtidig er det behov for å investere mer i utslippsreduserende tiltak og forbedringer i det sosiale sikkerhetsnettet. Utfordringene med stigende levekostnader tilsier at det kan være behov for midlertidig og målrettet støtte til utsatte husholdninger.
Figur 3. A very large discretionary stimulus was deemed necessary given relatively weak automatic stabilisers
The Federal Funds Rate har blitt satt opp med 3 prosentenheter siden innstrammingene startet i mars 2022, men vedvarende høy og bred oppgang i inflasjonen gjør at det trolig er behov for ytterligere innstramminger i pengepolitikken. Det er imidlertid behov for betydelig fleksibilitet og grundig overvåkning av sitasjonen.
For å øke effektiviteten i økonomien og bedre offentlig finanser peker rapporten bl.a. på behovet for å utvide skattegrunnlagene og fase ut regressive skjevheter i skattesystemet, samt redusere skatteunndragelse og samtidig øke effektiviteten i bruken av offentlige midler. I USA er spesielt utgiftene til helse og infrastruktur høye sammenliknet med andre OECD-land. Rapporten peker for eksempel på at konkurransen mellom leverandørene av helsetjenester er fallende, og at Medicaids manglende mulighet til å forhandle direkte med farmasiselskaper har ført til høyere påslag i prisene på helsetjenester og veldig mye høyere priser på legemidler sammenliknet med andre OECD-land. Rapporten anbefaler bl.a. å øke konkurransen ved å gi konsumenter mer kontroll over egne data og å øke antall legemidler som Medicaid kan forhandle om. For å øke effektiviteten i infrastrukturprosjekter anbefaler rapporten bl.a. å gi en føderal institusjon en rådgivende oppgave for tverrgående prosjekter, gjennomgå prosessen for offentlig innkjøp og å oppmuntre myndighetene på delstatsnivå til å samarbeide om å finne gode prosjektstyringsløsninger. Et mer modernisert og strømlinjeformet arbeidsledighetstrygdesystem, samt automatiske regler for utvidelser av arbeidsledighetsordningen og for når delstater og lokale myndigheter mottar finansiell støtte, vil kunne øke betydningen av automatiske stabilisatorer i økonomien.
Spesialkapittelet fokuserer på to utfordringer for middelklassen, nemlig tilgang på barnepass av høy kvalitet til en akseptabel kostnad og det grønne skiftet. Kapittelet peker på at lav økonomisk mobilitet og økende ulikhet har vært sammenfallende med en krympende middelklasse. Fordelingen av inntekt og formue har blitt mer polarisert siden 1970-tallet, og middelklassens disponible inntekt har stagnert i forhold til husholdninger med høyere og lavere inntekt, særlig når man tar hensyn til skatter og overføringer, se figur 4. Samtidig har middelklassens levekostnader økt. Siden det allerede er godt dokumentert at denne gruppen står overfor høye utgifter til utdanning og helse, konsentrer kapittelet seg om det begrensede tilbudet av og de betydelige kostnadene til barnepass. Hvorfor det grønne skiftet utgjør en særlig utfordring for middelklassen er mindre klart, men rapporten peker på at kraftige reduksjoner i husholdningers utslipp fra bolig og transport vil innebærer betydelige endringer i middelklassens livsstil.
Figur 4. Middle-class incomes have lagged those at the top and bottom of the distribution
Flere barn i barnehage kan potensielt reversere fallet i amerikanske kvinners yrkesdeltakelse etter finanskrisen og føre til økt livskvalitet og økonomisk vekst. Rapporten anbefaler bl.a. at offentlig finansiering av barnepass økes betydelig og at inntektsnivå berettiget for støtte i offentlige programmer utvides slik at foreldre med middels inntekt også dekkes. Samtidig bør det etableres føderale minimumsstandarder for barnepass og innføres samme kvalitetsvurderingssystem på tvers av delstater. Lønningene til barnehageansatte må også opp.
USAs utslipp per innbygger er blant de høyeste i OECD-området. For å nå utslippsmålene er det behov for å øke takten i utslippskuttene betydelig. I den nylig fremlagte Inflation Reduction Act presenteres en rekke tiltak som vil bidra til videre utslippsreduksjoner. Likevel vil det være behov for ytterligere virkemidler slik som regulering, offentlig investeringer og karbonprising. Med mer omfattende prising av utslipp kan proveny brukes til investeringer i grønn infrastruktur og ren teknologi og ved å kompensere de mest sårbare husholdningene gjennom målrettede subsidier.
For å hjelpe middelklassen gjennom det grønne skiftet peker rapporten også på at det bør utarbeides en strategi som eksplisitt tar hensyn til ulikhet i utslipp og de omfordelende og regionale effektene en strammere klimapolitikk vil ha. Siden jobber i fossil- og energiintensive næringer er geografisk konsentrert og ofte innehas av husholdninger fra middelklassen, anbefaler rapporten i tillegg at det bør bruks mer midler på aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt på formidlingstjenester og kostnadseffektive etterutdanningsprogram og påse at sikkerhetsnettet (ledighetstrygd) er tilstrekkelig omfattende i de hardest rammede delstatene. For å bidra til at husholdninger med lave og midle inntekter kan dra nytte av investeringer i energieffektivisering og skjermes mot økte energipriser, anbefaler rapporten at programmene for finansiell støtte og fordelaktige lån til renovering og oppgradering av boliger utvides til også å dekke disse gruppene. For å begrense transportutslippene peker rapporten spesielt på innstramminger i drivstoff- og utslippsstandarder.