Fungerende direktør for landstudiedivisjonen i OECD, Isabell Koske, la 15. desember frem den økonomiske landrapporten om Finland sammen med Finlands økonomiminister Mika Lintilä. Finsk økonomi kom seg raskt etter pandemien og aktiviteten var tilbake på nivå med før virusutbruddet i andre kvartal av 2021, se figur 1. Utsiktene har imidlertid mørknet etter Russlands invasjon av Ukraina. Finland har klart å erstatte gass- og elektrisitetsimporten fra Russland som opphørte i mai 2022 etter søknaden om NATO-medlemskap, men prisene på energi har gått opp. Sammen med økte matvarepriser har dette bidratt til å trekke inflasjonen ytterligere opp (8,2 pst. i tredje kvartal 2022). Som et svar på inflasjonspresset har Den europeiske sentralbanken og andre sentralbanker satt opp rentene. Lønnsveksten har ikke holdt tritt, og husholdningenes disponible inntekt i både Finland og blant handelspartnere har dermed avtatt. Dette har bidratt til legge en demper på den økonomiske aktiviteten.
Figur 1. The economy recovered quickly from the COVID-19 shock but since has been weighed down by deteriorating global conditions
Gjeninnhentingen i arbeidsmarkedet har vært sterk, og både sysselsettingen og ledigheten har vist de sterkeste resultatene siden hhv. 1987 og 2008. Stramheten i arbeidsmarkedet har tiltatt, antall ledige stillinger ligger på det høyeste nivået noen sinne, og det har oppstått kompetanseubalanser som det kan ta lang tid å få rettet opp. Etter noe innstramming i finanspolitikken i 2021 økte det strukturelle budsjettunderskuddet igjen i 2022, i hovedsak grunnet økte utgifter som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Budsjettunderskuddet er ventet å øke ytterligere i 2023 ettersom flere av tiltakene rapporten peker på som nødvendige, vil bli videreført.
Etter en BNP-vekst på 3,0 pst. i 2021 anslår OECD at den økonomiske veksten vil avta til 2,2 pst. i 2022. I 2023 anslås den økonomiske aktiviteten å falle med 0,3 pst. før den tar seg opp igjen i 2024 til 1,1 pst., se tabell 1. Privat konsum og bedriftsinvesteringene vil forbli svake gjennom 2023, men ta seg opp i 2024 ettersom prispresset avtar, lønningene øker og utsiktene globalt bedrer seg. Ledigheten vil nå en topp på rundt 8 pst. før den igjen faller mot slutten av 2024. Inflasjonen er anslått å avta fra 7 pst. i 2022 til 3,1 pst. i 2024, som følge av at energiprissjokket passerer. Usikkerheten er stor. Russlands krig i Ukraina kan vise seg å få enda mer vidtrekkende konsekvenser enn lagt til grunn, særlig dersom Europa ikke klarer å bygge opp gasslagrene før neste vinter, eller dersom usikkerheten fører lavere investeringer. Strammere lånebetingelser kan føre til en korreksjon i boligmarkedet.
Tabell 1. Economic growth will slow
Den finske finanssektorens største sårbarhet er høy gjeld i husholdningene. Husholdningenes gjeld er på rundt 150 pst. av disponibel inntekt der lån til bolig utgjør mesteparten. Rentene på de fleste boliglån endres to ganger i året. Husholdninger med høy gjeld kan få problemer med å betale avdrag når rentene nå øker. Rapporten anbefaler at det finske finanstilsynet, i tillegg til å sette restriksjoner på størrelsen på lån i forhold til verdi, også skal kunne innføre restriksjoner på størrelsen på avdrag i forhold til inntekt.
Krigen har svekket offentlig finanser og utsatt konsolideringstiltak. Budsjettstyrking tilsvarende 2,5 pst. av BNP er nødvendig for å stabilisere gjeldsnivået i forhold til BNP og dermed sikre den langsiktige bærekraften, se figur 2. Tiltak for å øke sysselsettingen vil bidra noe, men langt fra nok. På lengre sikt legger aldringen av befolkningen ytterligere press på offentlig finanser. Rapporten anbefaler Finland å stramme inn finanspolitikken slik at målet om å redusere det strukturelle budsjettunderskuddet til 0,5 pst. av BNP innen utgangen av tiåret nås, regelmessig gjennomføre områdegjennomganger og styrke insentivene i den pågående reformen av helse- og omsorgssektoren dersom det viser seg at den ikke gir effektiviseringsgevinster.
Figur 2. The structural budget deficit remains relatively large
For at Finland skal kunne lukke gapet i levestandard sammenliknet med de andre nordiske landene peker rapporten på at det er nødvendig med reformer som kan få opp produktivitetsveksten, særlig gjennom å styrke innovasjonsevnen, og øke sysselsettingen. Sammenliknet med de andre nordiske landene ligger både BNP per innbygger og produktiviteten rundt 10 pst. lavere i Finland, se figur 3. Dette er det samme nivået som de siste 30 årene. Knapphet på høyt kvalifisert arbeidskraft, lave investeringer og feilallokering av ressurser har hindret Finland fra å lukke gapet. Antall arbeidstimer og størrelsen på den yrkesaktive befolkningen er høyere i Finland enn i de andre nordiske landene, men sysselsettingsraten er lavere. Finland har allerede en omfattende reformagenda for å øke sysselsettingen, men rapporten peker likevel på behov for å gjøre lønnsdannelsen noe mer fleksibel, redusere lekkasjen til tidlig avgang og fase ut den generøse støtten til foreldre som er hjemme med barn.
Figur 3. GDP per capita and labour productivity are below the Nordic average
For å få opp produktiviteten har myndighetene satt som mål at Finland totalt skal bruke 4 pst. av BNP på forskning og utvikling. Å få i gang Finlands innovasjonssystem, som fikk seg en kraftig knekk da Nokia trakk seg ut fra mobiltelefonmarkedet, vil imidlertid kreve mer enn bare mer penger til innovasjon. For øyeblikket er innovasjonsstøtten spredt tynt utover uten bestemte mål. Spesialkapittelet peker på at det er behovet for å etablere klare mål for anvendt forskning og et mer mangfoldig økosystem for innovasjon, styrke synergiene mellom eksportfremme og innovasjon og, viktigst av alt, øke tilbudet av høyt kompetent arbeidskraft. Det er også behov for å bedre koordineringen mellom offentlig og privat sektor.
Russlands invasjon av Ukraina med påfølgende energikrise har gjort at overgang fra fossile brensler til fornybar energi og kjernekraft ikke bare er nødvendig for at Finland skal nå sine utslippsmål, men også viktig for energisikkerheten. Finland er allerede stort sett i rute med å nå klimamålene for 2030. Likevel er det er mulig å redusere kostnadene ved utslippskutt gjennom å erstatte ineffektive tiltak med en omfattende avgift på ikke-kvotepliktige utslipp og å styrke tiltakene for å reversere den økende bilbruken i byene. Nye virkemidler vil være særlig nødvendig for å nå målene i skog- og arealsektoren, der utviklingen må snus fra et utslipp på rundt 2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i dag til et opptak på 17 mill. tonn i 2030 og 21 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2035 for å være i tråd med innsatsfordelingsreguleringen i EU. Det er et stort potensiale for å øke opptaket ved å redusere uttaket av torv og tilbakeføre torvmyrer til for eksempel våtmark, og rapporten anbefaler Finland å ilegge bruk av torv i fjernvarmeproduksjon samme avgiftsregime som andre fossile brensler og sette en dato for stans i uttaket av torv, samt innføre instrumenter som kan veilede i kultiveringen av torvmyrer.