OECDs foreløpige tall om offisiell utviklingsbistand (ODA) viser at:
- Bistanden steg med 1,8% til en ny all-time high på 223,7 milliarder USD, opp fra USD 211 milliarder i 2022 (inflasjonsjustert). Respons på kriser som covid-19, Ukraina og flyktninger er for mange land lagt på toppen av allerede relativt høye bistandsbudsjett, og viser at utviklingspolitikken anses som et viktig virkemiddel i en tid med stadig økende geopolitiske spenninger.
- Norge er eneste land i OECD med mer enn 1% av brutto nasjonalinntekt (BNI) til offisiell utviklingsbistand (ODA) i 2023.
- Bare fem land i utviklingskomiteen (DAC) – Danmark, Tyskland, Luxembourg, Norge og Sverige – møtte FN-målet om mer enn 0,7% til ODA av BNI i 2023, men flere land burde vært i denne gruppen.
- Humanitær bistand økte med 4,8% i 2023 til 25,9 milliarder USD. Mer bistand direkte til Ukraina eller via internasjonale organisasjoner samt humanitær bistand til utviklingsland dro opp bistandstallene. Av støtten til Ukraina ble 3,3 milliarder gitt som humanitær bistand.
- Bilaterale bistandsstrømmer fra DAC-medlemmer til gruppen av minst utviklede land var 37 milliarder USD, en økning på 3% reelt sett sammenlignet med 2022.
- Foreløpige anslag er at bistand fortsatte å øke på slutten av 2023, trolig knyttet til økte behov i Midtøsten. Bistand til Vestbredden og Gaza var på 1,4 milliarder USD i 2023, en økning på 12% sammenlignet med 2022.
Nærmere informasjon om bistandstallene
11. april 2024 lanserte OECD foreløpige tall for offentlig bistand 2023 som viser de høyeste bistandstallene noensinne.
I 2023 ga medlemslandene i DAC 0,37% av BNI i offentlig bistand. Dette inkluderer 1,3 milliarder USD i form av netto lån og aksjer til private selskaper som opererer i ODA-kvalifiserte land (beregnet på kontantstrømbasis). 2023 var det femte året på rad at ODA når et nytt høydepunkt. Økningen skyldtes først og fremst bistand til Ukraina, humanitær bistand og bidrag til internasjonale organisasjoner.
I 2023 viste foreløpige data fra DAC-land at netto ODA til Ukraina steg med 9% i reelle termer sammenlignet med 2022 og utgjorde USD 20 milliarder, som representerer 9% av total netto ODA. Innenfor denne summen ble 3,2 milliarder USD gitt i form av humanitær bistand. I tillegg brukte EU-institusjonene 20,5 milliarder USD for Ukraina, som representerer 54,4% av total ODA, hovedsakelig i form av lån på gunstige- eller gavevilkår (konsesjonelle utlån) for å støtte makrofinansiell stabilitet i Ukraina. Av dette ble USD 443 millioner brukt til humanitære formål. Flyktningekostnader i giverland falt med 6,2% i 2023 sammenlignet med 2022 selv om mange giverland hadde tatt inn store antall ukrainske flyktninger. Bistand til flyktninger i giverland beløp seg til totalt 31 milliarder USD. Dette utgjør 13,8% av DAC-medlemslandenes totale ODA, ned fra 14,7% i 2022.
Giverland responderer på økte globale behov
Humanitær bistand økte med 4,8% i 2023 og utgjorde 25,9 milliarder USD. Bidrag til kjernebudsjettene til internasjonale organisasjoner steg med 4,0%, i stor grad drevet av bidrag til Verdensbanken.
Veksten i bistand øker mer i prosent enn bruttonasjonalinntekt og dermed øker andelen av bistand. OECD-DAC-medlemsland viser seg dermed fortsatt å respondere robust, som svar på stadig nye kriser. Siden 2019 har ODA steget med 34% i reelle termer for å svare på behovene som er skapt av de påfølgende krisene med covid-19-pandemien og Russlands angrepskrig mot Ukraina. Den økte fra 160 milliarder USD til 214 milliarder USD (konstante 2022-priser), mye fordi de fleste DAC-medlemmene opprettholdt eller økte sine ODA-budsjetter for å støtte utviklingsland. I løpet av samme periode økte humanitær bistand med 37,4% (fra 18 milliarder USD til 25 milliarder USD), men andelen har svevet mellom 10% og 12% av total ODA.
Flyktningkostnadene i giverland har økt med 184,0% (fra USD 10 milliarder til USD 29 milliarder). Hvis ODA for covid-19, flyktningkostnader i giverland og Ukraina fjernes, vokste likevel bistand med 3% i 2021 og 4% i 2022. Foreløpige estimater viser at bistand fortsatte å stige på slutten av 2023, trolig knyttet til økte behov i Midtøsten.
I tillegg til humanitære betraktninger, er det også en økende anerkjennelse av at geopolitikken ikke kan håndtere økende spenninger med sikkerhetsmessige virkemidler og diplomati alene, men at utviklingspolitikken og bistand må være viktige faktorer for å redusere spenninger og fremme OECDs felles verdier og nasjonale egeninteresser, og det er et sammensatt bilde som ligger bak økningen til bistand for femte år på rad. I tillegg har ODA igjen vist seg motstandsdyktig til å respondere på kriser, noe som nok en gang demonstreres med 2023-tallene. Veksten i bistandsmidler er større enn veksten i OECD-landene/giverlandene, noe som gjør at ODA som en andel av BNI fortsetter å øke. Det er ingen tegn hittil på at det nye regelverket for privat sektor investeringer (PSI) som ble vedtatt like før årsskiftet, vil kunstig blåse opp bistandstall, slik enkelte fryktet.