Forside, Global Debt Report 2024 - Foto:Foto: OECD
Foto: OECD

Lansering av Global Debt Report

Den 7. mars presenterte OECD og generalsekretær Mathias Cormann Global Debt Report, den første av sitt slag. Dette er den første OECD-rapporten som gir en oversikt over utviklingen, tilstanden og fremtidige prognoser i gjeldsmarkedet for både offentlig gjeld og gjeld utstedt av selskaper.

Av Halvard Bonde

I en økonomisk situasjon preget av høy rente, akselererende offentlig gjeld og store statlige investeringsbehov er det grunn til å tro at gjeldsområdet blir aktuelt for OECD fremover. 

Sekretariatet tar sikte på at dette blir en flaggskipsrapport som skal utgis årlig.

Denne første versjonen er delt opp i tre deler som reflekterer OECDs satsningsområder. De to første omhandler henholdsvis offentlig og bedrift-utstedt gjeld, som begge har steget kraftig siden 2008.

Rapportens siste del tar for seg utviklingene i markedet for såkalt «bærekraftig gjeld» (sustainable bonds). Dette markedet, som har syv-doblet seg på fem år, er preget av flere voksesmerter som senker tilliten og effektiviteten til bærekraftig gjeldsutstedelse. Det er grunn til å tro at OECD vil tillegge økende vekt på dette området i takt med at markedet fortsetter å vokse.

Noen nøkkelpoenger fra rapporten og sekretariatets presentasjon er skissert opp under, hele publikasjonen kan leses her.

Utvalgte hovedpoenger fra Global Debt Report:

  • Verdens offentlige gjeld og gjeld utstedt av selskaper er på nesten USD 100 billioner (hundre tusen milliarder USD), på størrelse med verdens samlede BNP. OECD-landenes offentlige gjeld står for USD 54 billioner av disse, noe som gir en aggregert gjeldsratio på 83% av BNP.
  • 30% av den offentlige gjelden i OECD-området er absorbert av sentralbanker gjennom kvantitative lettelse-programmer. Når denne gjelden nå skal selges som en del av varslede kvantitative innstramninger, er det en frykt for at dette vil dytte renten oppover og øke kostnadene ved gjeldsbetjening. Hvorvidt dette faktisk skjer, er blant annet avhengig av markedenes appetitt på statlige gjeldsobligasjoner.
  • Offentlige utgifter ved gjeldsbetjening anslås å stige med 0,5% av BNP innen 2026 som en følge av høyere rente og økt gjeldsbyrde. 40% av offentlig gjeld vil måtte refinansieres innen 2026, trolig med en høyere rente enn de nåværende obligasjonene. Dette vil legge ytterligere press på allerede belastede statlige finanser.
  • I det private, ikke-finansielle gjeldsmarkedet har risikovilligheten økt betraktelig. Det stilles spørsmålstegn ved om dette øker sjansene for såkalte «fire sales» i ikke-likvide andrehåndsmarkeder, noe som kan utgjøre en betydelig strukturell risiko.   
  • Selv om det bærekraftige gjeldsmarkedet har hatt en eksponentiell vekst de siste årene, er det usikkert knyttet til den reelle klimaeffekten av bærekraftige obligasjoner. Rapporten presiserer at det er et svakt faglig grunnlag for å hevde at utstedere av bærekraftige obligasjoner mottar et «grønt premium», i tillegg til at det er få kontrollmekanismer for å sikre seg at midlene faktisk går til grønne prosjekter. Videre presiseres det at både definisjonene på bærekraftige obligasjoner samt involvering av tredjeparter i kredittvurderinger må styrkes hvis veksten i markedet skal fortsette.