Hva er karbonprising? Karbonprising innebærer at utslipp får en kostnad. OECD måler dette gjennom Effective Carbon Rate (ECR), som består av tre komponenter:
- Karbonavgifter – direkte pris per tonn CO₂ fra fossile brensler
- Kvotehandelssystemer (Emission Trading Systems (ETS)) – selskaper kjøper/selger utslippskvoter i et marked
- Drivstoffavgifter – særavgifter som indirekte priser utslipp
Karbonprising dekker en økende andel av utslippene. Av landene som ble analysert var 27% av utslippene dekket av ETS eller karbonavgifter i 2023. Inkluderes drivstoffavgifter øker dette til 44% (33% i 2018).
Karbonavgifter og ETS finnes nå i over 50 land, og ETS-dekningen har mer enn doblet seg siden 2018. Flere land utvider ordningene til nye sektorer som avfall, shipping og landbruk. Kinas utvidelse av sitt nasjonale ETS til aluminium, sement og stål vil alene øke global dekning av ETS og karbonavgifter til 34% i 2025.
ETS blir mer fleksibelt og kostnadene knyttes i større grad til utslippsintensitet heller enn produksjonsnivå eller et absolutt utslippstak. Det gjør at det heller er insentiv for å kutte utslipp enn å redusere produksjon og aktivitet.
Norge ligger i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder andelen utslipp som har en karbonpris. OECD vurderer hvor stor andel av utslippene som møter internasjonale karbonpris-benchmarker:
- 85% av norske utslipp prises til ≥ 60 EUR/tCO₂
(benchmark for 2020 og nedre anbefalt nivå for 2030) - 69% av norske utslipp prises til ≥ 120 EUR/tCO₂
(OECDs sentrale benchmark for 2030)
Les mer om rapporten her: Effective Carbon Rates 2025 | OECD