Hva er stillingen din ved den norske delegasjonen?
Jeg er delegat for OECDs utviklingskomité (DAC) og OECDs utviklingssenter (DEV). Det betyr at jeg har ansvar for utviklingspolitikken i OECD, som også involverer ulike underkomiteer.
Hva jobber du med/hvilke fagområder jobber du med?
Utviklingspolitikk, men innenfor det er det mange ulike problemstillinger som berøres. Blant annet vaksiner til utviklingsland, klima og miljø - og hvordan dette skal finansieres slik at det skal komme utviklingsland til gode, som oftest er de som rammes hardest. Ukraina har vært et viktig tema den siste tiden.
Jobben handler om hvordan vi beregner bistand, hvordan vi kan forbedre utviklingspolitikken og gjøre den mest mulig effektiv.
Hvordan endte du opp i denne stillingen?
Jeg søkte den! Tidligere var jeg fungerende avdelingsdirektør for seksjonen som hadde ansvar for utviklingspolitikk i UD. Jeg hadde lyst til å bidra til å utvikle utviklingspolitikken videre i samvirke med andre land, og da var det ikke noe mer interessant sted enn OECD.
Hva har du jobbet med tidligere?
Jeg jobbet lenge i den seksjonen som har med utviklingspolitikk å gjøre og syns det var spennende. Før det jobbet jeg i FN-avdelingen/Multilateral avdeling, Rettsavdelingen, og med Europa-politikk.
Hvor kommer interessen din for feltet fra?
Det som er spennende med utenrikstjenesten er at man kan variere arbeidsområder mye i løpet av en yrkeskarriere. Det er hele tiden muligheter for å lære nye ting, samtidig som du bygger på de erfaringene du har fra andre jobber. For eksempel har jeg mye glede av Europa-erfaring når jeg skal forhandle tekster i OECD som involverer europeiske land. Spesielt har erfaringen fra multilateralt arbeid fra da jeg jobbet for FN-avdelingen med forhandlinger i FN i New York og Genève, vært nyttig. Å ha bodd i Tanzania, Malaysia og så vidt også Tyrkia gir også relevante erfaringer til utviklingspolitikken.
Jeg er utdannet jurist med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter, og har også grunnfag i psykologi som er nyttig i forhandlinger om tekst og for å forstå hvordan land agerer i forhandlinger.
Hvordan ser en vanlig arbeidshverdag ut for deg?
Dagen starter kl. 09 på kontoret hvor jeg går gjennom e-poster og får oversikt over arbeidsdagen. Jeg bruker i tillegg ganske mye tid på å drøfte aktuelle saker med kollegaer fra andre land. Det er en del faste, formelle møter som er forhandlinger mellom land om hvordan man best skal organisere utviklingspolitikken, i tillegg til uformelle møter og tekniske briefinger. For eksempel er det nå ganske kompliserte forhandlinger om hvordan privat sektor kan bidra til utvikling gjennom ulike metoder for innskudd, finans- og bank-ordninger (“Private Sector Instruments”), herunder for eksempel mezanin lån og ulike typer garantier. Det å både forstå de juridiske, tekniske og finansielle aspektene for å kunne bidra til å forhandle frem en løsning som er best mulig for Norge, krever at jeg leser mange dokumenter og snakker med folk, og har god og tett koordinering med ekspertene i Norge.
Hvordan er det å jobbe på delegasjonen?
Det er veldig hyggelig å jobbe på delegasjonen! Vi er privilegerte her fordi det er en såpass attraktiv arbeidsplass at det er mange å velge mellom og de som kommer hit er motiverte, flinke og hyggelige, ikke minst gode praktikanter!
Hvordan er det å bo i Paris?
Nå har jeg bodd her i snart to år og syns det er fint! Jeg leste akkurat en forskning fra OECD om luftforurensning. Luftkvaliteten er jo ikke så bra, men bortsett fra det så er det nydelig mat, flotte folk, og vakre omgivelser.
Hvilken betydning tenker du arbeidet til din organisasjon har for verden/innbyggerne i medlemslandene?
Det primære fokuset for utviklingspolitikken er effekten den har i utviklingsland, ikke effekten i medlemslandene. Så jeg vil vri litt på problemstillingen for utviklingsfeltet og si at arbeidet også skal ha en effekt på innbyggere utenfor OECDs medlemsland. Ukraina og Sudan er to typiske eksempler der det nå strømmer inn bistand, men mye går til internasjonale organisasjoner med hovedkontor utenfor det kriserammede landet, og også til flyktningmottak i OECD-land. Det siste er både formålstjenlig og i tråd med OECD-reglene, men under visse vilkår som vi har forhandlet frem. I Utviklingskomitéen forhandles også andre sikkerhetstiltak for å hindre at bistandspenger som burde ha gått til de fattigste i verden, ender opp i OECD-land. OECDs ulike fagdirektorater lager analyser for å hjelpe OECD-land til bedre utviklingspolitikk og mer treffsikker bistand. Men for eksempel OECDs utviklingssenter lager også analyser for å hjelpe utviklingsland til å utvikle bedre nasjonale og regionale planer. Norge har sammen med USA gått i bresjen for at mer bistand skal gå gjennom lokale partnere, og OECD følger opp med analyser og politikkanbefalinger til medlemsland. Samarbeid rundt å få mest mulig effekt av bistandspengene er en viktig del av arbeidet. Det fordrer jo også at det vi blir enige om i de komiteene jeg er i, gjennomføres i OECD landene. Sånn sett er siktemålet for komitéene som jeg følger, at arbeidet skal ha en betydning ikke bare for innbyggere i medlemslandene, men forhåpentligvis også for innbyggere i noen utviklingsland.