Hva er stillingen din i OECD, og kan du fortelle oss litt mer om hva jobben din går ut på?
På et overordnet plan går stillingen min i OECD ut på å evaluere medlemslandenes eksisterende politikk innenfor lavutslippsteknologier og basert på det gi anbefalinger om fremtidig politikk. Mer konkret arbeider jeg nå med et prosjekt der vi evaluerer satsningen på grønne teknologier i medlemslandenes økonomiske redningspakker etter covid-19-pandemien opp mot klimamålene for 2030 og 2050. Basert på dette forsøker vi å gi noen anbefalinger til OECD sine medlemsland om hvordan de kan forme fremtidige økonomiske støttepakker for å sikre mest mulig effektiv satsning på lavutslippsteknologier. Jeg jobber i direktoratet for forskning, teknologi og innovasjon (STI), og derfor har prosjektet et spesielt fokus på lavutslippsteknologier i et tidlig stadium av utvikling, som hydrogen, CCUS og batterier.
Hvordan endte du opp i denne stillingen?
Jeg flyttet til Paris med samboeren min ettersom han hadde fått jobb på den norske delegasjonen til OECD. Etter et halvt år med hjemmekontor fra Paris og en del tid hjemme i Norge, fikk jeg permisjon fra min daværende jobb. Jeg var veldig interessert i OECD sitt arbeid og gjennom en bekjent kom jeg i kontakt med en OECD-ansatt, som nå er min sjef, og som tilbød meg en midlertidig stilling på prosjektet jeg jobber på nå. Det var god timing med tanke på at prosjektet trengte noen til å begynne relativt raskt, og min bakgrunn passet godt (økonom med erfaring innen energi- og klimapolitikk).
Hva har du jobbet med tidligere?
Etter ferdig master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo begynte jeg å jobbe med energi- og klimaspørsmål i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), med både forvaltningsarbeid innenfor fornybar energi i Norge og med kraftmarkedsmodellering. Etter et par år tilbrakte jeg noen måneder i EU-kommisjonen i Brussel, der jeg også jobbet med fornybar energi. Jeg har alltid hatt interesse for internasjonalt arbeid, og derfor var OECD et godt alternativt for meg.
Hvordan ser en vanlig arbeidshverdag ut for deg?
Hvordan en arbeidsdag ser ut for meg avhenger av hvilke deler av prosjektet vi arbeider med. Mye tid går med til datainnhenting- og håndtering, som er selve kjernen i mye av OECD sitt arbeid, og som legger grunnlaget for pålitelige og etterprøvbare politikkanbefalinger. Gjennom dette arbeidet har vi også mye kontakt med delegater fra medlemslandene, som er med på å kvalitetssikre dataen vi bruker. Det åpner for mange interessante samtaler og møter med mennesker fra ulike land man kanskje ellers ikke hadde møtt. Utover det går mye tid til rapportskriving og arbeid med anbefalinger og konkrete budskap.
Hvordan synes du det sosiale miljøet i OECD er?
I min seksjon er det mange unge mennesker som er interessert i å bli kjent med hverandre, der mange er i samme livssituasjon («expats» som har flyttet til Paris og som er interesserte i få nye venner). Imidlertid har ikke direktoratet som sådan en sterk tradisjon for å legge til rette for sosialt samvær (men dette varierer veldig mellom direktoratene), så det gjelder å ta initiativ selv. Jeg synes det har vært en veldig lærerik opplevelse som jeg har vokst mye på, og jeg har møtt veldig mange interessante mennesker som jeg, til tross for å komme fra veldig forskjellige land, føler at jeg deler mange av de samme interessene og syn på verden med.
Det hører med jobben at du får bo i Paris, hvordan er det å bo i denne byen?
Paris er en fantastisk by for det gode liv med et uendelig utvalg av kafeer, restauranter, museer og andre kulturtilbud. Det er også ikke til å stikke under en stol at den storslagne arkitekturen påvirker humøret! Imidlertid er det en stor by (hvert fall sammenliknet med Oslo der jeg har bodd tidligere), og derfor gjelder det å finne sitt eget lille nabolag der man kan bli godt kjent. I tillegg er natur og sjø et stykke unna sammenliknet med hjemme, noe jeg savner ganske ofte. Men på en annen side er det veldig gode togforbindelser til resten av Frankrike og andre land i Europa, som gir mulighet for spennende turer. I tillegg kan man regne med at mange hjemmefra har lyst til å komme på besøk, som er veldig hyggelig!
Hva er ditt beste råd til andre som vurderer å søke seg til OECD?
Ikke nøl med å søke på de offisielle stillingene som legges ut på nettsidene til OECD, selv om man kanskje ikke er helt innenfor de offisielle erfaringskriteriene til stillingen. Man burde heller ikke bli skremt av at mange på samme alder som søker fra andre medlemsland kan ha flere internships og dobbel master bak seg – dette er ofte litt mer vanlig i de mer kompetitive arbeidsmarkedene spesielt i Europa, men det betyr ikke nødvendigvis høyere kvalifisering for en stilling, hvis du selv har relevant erfaring.
I tillegg hjelper det veldig mye å snakke med folk i organisasjonen, fordi mange begynner karrieren sin her ved at de kjenner noen og for eksempel starter med en prosjektkontrakt, for så å få offisielle stillinger senere. Det er også greit å huske at det kan være en fordel å være søker fra Norge fordi OECD forsøker å balansere antall ansatte fra hvert medlemsland for å sikre en bredere representasjon, og generelt har Norge få ansatte i OECD sammenliknet med andre land. Til slutt, hvis man skulle komme til intervju, er det viktig å lese seg godt opp på det aktuelle direktoratets arbeid den siste tiden og de store trendene som OECD er opptatt av – det kommer alltid godt med å vise at man forstår det store bildet!
Hvilken betydning tenker du arbeidet til din organisasjon har for verden/innbyggerne i medlemslandene?
Noen ganger når man sitter med hodet begravet i datasett, grafer og rapportskriving, kan man glemme hva arbeidet en driver med egentlig er godt for. Men av erfaring blir dette tatt frem og opp i lyset når man møter delegater fra medlemslandene i komitemøtene (der medlemslandene får høre om aktuelle prosjekter på sitt område og kan gi innspill), der man faktisk diskuterer konkrete erfaringer fra landene og hvordan anbefalinger man kommer med kan implementeres. Dette er veldig gøy og gir en følelse at en bidrar til noe!