Nærmere om undersøkelsen
For første gang har man undersøkt hvordan pasienter selv opplever helse, men også kvalitet i helsetjenester i en større internasjonal undersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført i 19 land, inkludert Norge, med 107 000 respondenter og 1800 leverandører av primærhelsetjenester. Formålet med undersøkelsen er å bidra til:
- at politikkutviklingen kan være basert på kunnskap om hvor det er behov for å jobbe med kvalitetsforbedring og hvor man skal prioritere innsats
- at pasienters stemme kommer bedre frem og inkluderes i kunnskapsgrunnlaget
- at tjenesteleverandører innen helse bedre forstår hvordan de kan forbedre kvaliteten på de tjenestene de leverer.
Undersøkelsen er satt sammen av 10 indikatorer: 5 knyttet til helseutfall og 5 knyttet til pasienters erfaring. Til sammen gir de 10 indikatorene et sammensatt bilde av hvordan helsetjenester blir levert.
Hovedfunn i rapporten
Det er signifikante forskjeller mellom landene på de ulike indikatorene, men også internt i landene viser stor spredning på noen av indikatorene. Det gjelder særlig indikatorene knyttet til opplevelser av helsetjenester. Noen av hovedfunnene er:
- Kvinner har gjennomgående dårligere helseutfall enn menn, dårligere erfaringer med helsetjenester og mindre tillit til tjenestene.
- 82 prosent av brukere av primærhelsetjenester lever med minst én kronisk lidelse, og over halvparten lever med to eller flere kroniske lidelser. Pasienters livskvalitet, opplevelse av omsorg og mulighet til sosialt liv blir dårligere med antall kroniske lidelser man lever med.
- Det synes å være som en sosial ulikhet i helse, der personer med lavere sosio-økonomisk status har gjennomgående dårligere helseutfall, dårligere erfaringer med helsetjenester og mindre tillit til tjenestene
- Dårlig psykisk helse forsterker de negative konsekvensene for helseutfall.
- Å bruke mer på helsetjenester er ingen garanti for bedre resultater og opplevelser av omsorg, men å ha mer helsepersonell er assosiert med bedre resultater.
- Personer som mottar omsorg som er reellt rettet inn mot deres behov, har bedre generell velferd.
- Personer som får lengre konsultasjoner, rapporterer bedre kvalitet på omsorgen.
- Uheldige hendelser, og det å måtte gjenta informasjon hver gang man møter en person i systemet, er assosiert med lavere tillit til helsetjenester.
- Sterk førstelinjetjeneste (for eksempel praksiser som utveksler medisinske journaler elektronisk, er godt forberedt på å koordinere omsorg og støtter pasienter i å håndtere sin egen helse) gir bedre resultater og opplevelser av omsorg.
Hva sier rapporten om situasjonen i Norge?
Norge scorer på de fleste indikatorene rundt gjennomsnittet av OECD landene som deltar i undersøkelsen, og kommer i sum ut litt bedre enn gjennomsnittet. På flere indikatorer for pasientrettet omsorg, kommer Norge bedre ut enn gjennomsnittet for OECD-landene. Norge pekes på som et av de landene som investerer relativt mye i helse per innbygger, men får mindre igjen per krone investert i kvalitet sammenliknet med flere andre land. Rapporten peker på at de norske funnene understreker at vi har en god infrastruktur for koordinering av omsorgstjenester og for utveksling av elektroniske medisinske journaler. Men at det er rom for forbedring når det gjelder digital helsekompetanse og pasientstøtte.
Anbefalinger for arbeidet fremover for å sikre bedre tjenester
OECD har latt seg inspirere av PISA undersøkelsen innenfor utdanning når de har utviklet PaRIS, og håper at undersøkelsen kan være med å bidra til en kunnskapsbasert tilnærming til kvalitetsutvikling av helsetjenester, der også pasientenes stemme får en større plass. Mange av funnene bekrefter det vi allerede vet, og bidrar kanskje ikke til ny kunnskap, men bidrar til å gi kunnskapen legitimitet.
OECD fremmer tre T’er i det videre arbeidet:
- Tilstrekkelig tid til pasienter (Time)
- Tilpassede tjenester og mer skreddersøm (Tailored services)
- Trygghet og tjenester frie for unødvendige belastninger (Trouble-free and safe care)
Rapporten peker også på betydningen av å ha tilstrekkelig helsepersonell, og at vi må jobbe med å gjøre det attraktivt å jobbe innen helse- og omsorg. Rapporten peker også på at det ligger potensiale i å utnytte kunstig intelligens og digital teknologi. En annen rapport fra OECD om kunstig intelligens har vist at det kan bidra til å redusere administrativt arbeid hos leger med nesten 30 prosent, som vil frigjøre tid til pasienter.
Det viktigste budskapet fra rapporten er at vi må fortsette å lytte til pasienter og bruke denne kunnskapen når vi skal utvikle kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.