OECDs viktigste kunnskapsgrunnlag om utdanning
Education at a Glance er OECDs årlige flaggskiprapport om utdanning. Rapporten gir en samlet oversikt over utviklingen i utdanningssystemene i OECD-landene og en rekke partnerland gjennom internasjonalt sammenlignbare indikatorer om blant annet utdanningsnivå, deltakelse, gjennomføring, læringsmiljø, finansiering og utfall i arbeidsmarkedet. Årets utgave setter særlig søkelys på lærermangel og lærerprofesjonens attraktivitet. Rapporten analyserer hvordan mangelen på kvalifiserte lærere kommer til uttrykk i ulike land, hvilke konsekvenser dette har for utdanningskvaliteten, og hvilke tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering og redusere frafall fra yrket.
Hovedfunn fra OECD-rapporten
Education at a Glance 2026 viser at lærermangel er en voksende utfordring i mange utdanningssystemer. I gjennomsnitt var 9,1 prosent av lærerne i grunnopplæringen ikke fullt kvalifiserte i skoleåret 2024/25. Mangelen er særlig tydelig innen matematikk, naturfag og andre STEM-fag, og utfordringene er ofte størst i distrikter og sosioøkonomisk utsatte områder. Samtidig blir lærerstaben stadig eldre. Om lag én av fire lærere i videregående opplæring i OECD-landene er 55 år eller eldre, noe som forsterker rekrutteringsutfordringene framover.
Rapporten viser også at læreryrkets attraktivitet påvirkes av langt mer enn lønn alene. Profesjonell autonomi, gode muligheter for kompetanseutvikling, god skoleledelse og høy samfunnsmessig anerkjennelse trekkes fram som viktige faktorer. Samtidig oppgir bare 22 prosent av lærerne i OECD-landene at læreryrket verdsettes av samfunnet. TALIS 2024 viser dessuten økende arbeidsbelastning og mer komplekse klasseromssituasjoner, noe som bidrar til høyere stressnivå blant lærere.
Viktige funn for Norge
Norge skiller seg ut ved at andelen lærere som ikke er fullt kvalifiserte er betydelig høyere enn OECD-gjennomsnittet. I skoleåret 2024/25 var 17,6 prosent av lærerne i grunnskolen og videregående opplæring ikke fullt kvalifiserte, mot et OECD-gjennomsnitt på 9,1 prosent. Samtidig viser OECDs analyser at utfordringene er særlig tydelige i nordlige deler av landet.
Rapporten viser samtidig flere sterke sider ved det norske utdanningssystemet. Norge investerer betydelig mer i utdanning enn OECD-gjennomsnittet. Norge har også svært høy deltakelse i barnehage, hvor 97 prosent av barn mellom tre år og skolealder deltok i 2024.
Landnotatet viser videre at 95 prosent av elevene er i videregående opplæring eller annen utdanning ett år etter avsluttet grunnskole. Samtidig fullfører 81 prosent av elevene videregående opplæring innen to år etter normert tid, mens 14 prosent har sluttet uten å oppnå en kvalifikasjon. Kvinner har en betydelig høyere fullføringsgrad enn menn, med et gap på 15 prosentpoeng.
Norges høye investeringer i utdanning gjenspeiles ikke nødvendigvis i lærernes relative lønnsnivå. OECD viser at norske barnehagelærere i gjennomsnitt tjener 32 prosent mindre enn andre arbeidstakere med høyere utdanning, mens lærere på ungdomstrinnet tjener 25 prosent mindre enn tilsvarende utdannede arbeidstakere.
Læreren er nøkkelen til bedre læringsresultater
De siste PISA-resultatene har aktualisert betydningen av undervisningskvalitet og lærernes kompetanse. OECD peker gjennomgående på læreren som den viktigste ressursen i skolen for å støtte elevenes læring og utvikling. PISA 2022 viste blant annet at 27 prosent av elevene i OECD-landene gikk på skoler der rektor rapporterte at elevenes læring ble hemmet av lærerfravær. TALIS 2024 peker samtidig på økende kompleksitet i klasserommene og høyere stressnivå blant lærere.
Lærerrollen står derfor sentralt i OECDs Long-term Strategy for OECD Work on Education and Skills. Strategien framhever sterke lærerprofesjoner, høy undervisningskvalitet og kontinuerlig kompetanseutvikling som avgjørende for å lykkes med framtidens kompetansebehov. Dette gjenspeiles i en rekke pågående OECD-initiativer, blant annet TALIS, arbeidet med framtidens ferdigheter, analyser av lærerattraktivitet og prosjekter som undersøker hvordan teknologi og kunstig intelligens kan støtte undervisning og læring.
Budskapet fra OECD er tydelig: Skal land lykkes med å styrke elevenes læringsutbytte og møte framtidens kompetansebehov, må de investere i å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere. Utdanningssystemer blir ikke sterkere enn lærerne som arbeider i dem.