Education at a Glance 2025: Rekordhøyt utdanningsnivå, men ulikhet, frafall og lærermangel skaper utfordringer

Av Eline Holter Henriksen 

Rapportens hovedresultater

Årets utgave av Education at a Glance viser at utdanningsnivået i OECD-landene aldri har vært høyere – hele 48 prosent av unge voksne har nå fullført høyere utdanning. Likevel peker rapporten på fire tydelige utfordringer:

1. Sosioøkonomiske forskjeller gjør at ikke alle har lik tilgang til utdanning
2. Fullføringsgraden i høyere utdanning er lav
3. Lave ferdigheter i lesing og tallforståelse blant mange voksne
4. Lærermangel og ukvalifiserte lærere

Dette tilsier at høy tilgang til utdanning alene ikke er tilstrekkelig. Behovet for høyere kompetanse forsterkes både av aldrende befolkninger og et arbeidsmarked i rask teknologisk og digital endring, der etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft øker på tvers av sektorer.

1. Sosioøkonomiske forskjeller påvirker utdanningsmuligheter

Til tross for en høy andel som har fullført utdanning, er det fremdeles store forskjeller mellom grupper med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. I OECD-landene har i gjennomsnitt kun 26 prosent av unge med foreldre uten videregående opplæring fullført høyere utdanning. Til sammenlikning har hele 70 prosent av unge med minst én forelder med høyere utdanning oppnådd det samme. Norge ligger på dette gjennomsnittet mens enkelte andre land, inkludert Danmark, England og Belgia, har lykkes bedre i å lukke dette gapet.

Prosentandel 25–34-åringer med høyere utdanning, etter foreldres utdanningsnivå (2023)

Figur 1: 25–34-åringer med foreldre uten videregående utdanning (upper secondary education) har betydelig lavere andel fullført høyere utdanning, sammenliknet med unge voksne hvor minst én forelder har fullført videregående skole eller fagskoleutdanning (upper-secondary or post-secondary non-tertiary education) eller dersom én forelder har fullført høyere utdanning (tertiary education). Prosenttallet i parentes viser andelen foreldre med høyere utdanning.

For å sikre like muligheter og bekjempe mangel på kvalifisert arbeidskraft som det nå er i mange sektorer, er det viktig å bryte koblingen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og utdanningsnivå. Selv om videregående opplæring gir en viss beskyttelse mot arbeidsledighet, krever mange av de mest kvalifiserte og godt betalte jobbene høyere utdanning. I snitt tjener voksne med høyere utdanning 54 prosent mer enn dem med kun videregående, mens de med master- eller doktorgrad tjener i snitt 83 prosent mer.

2. Utdanning gir liten gevinst dersom studentene ikke fullfører

Tilgang på høyere utdanning alene er ikke nok dersom studenter ikke fullfører programmene. Kun 43 prosent av nye studenter som starter en bachelorgrad fullfører innen forventet tidsløp; en andel som øker til 59 prosent ved to ekstra år og 70 prosent etter tre ekstra år. Norge ligger over OECD-snittet hvor 53 prosent fullfører bachelor på normert tid, 68 prosent innen et ekstra år og 76 prosent innen tre ekstra år. Lave gjennomføringsrater kan ha flere årsaker, blant annet manglende samsvar mellom studentenes forventninger og innholdet i utdanningsprogrammene, utilstrekkelig forberedelse eller økonomiske barrierer.

For å sikre bedre avkastning på offentlige investeringer i utdanning peker rapporten på betydningen av å øke gjennomføringsgraden, blant annet gjennom tiltak som å bedre faglig forberedelse og karriereveiledning i videregående opplæring, samt utvikling av utdanningsprogrammer som i større grad hjelper og støtter studentene gradvis mot fullføring. I tillegg kan det være nyttig å gi studenter formell dokumentasjon på ferdigheter de har tilegnet seg, selv om de ikke fullfører hele studiet, for å øke verdien av delvis gjennomføring.

3. Utdanning gir ikke nødvendigvis gode ferdigheter

Selv om stadig flere fullfører høyere utdanning, viser resultater fra OECDs Survey of Adult Skills (PIAAC) at en betydelig andel voksne i OECD-land har svært lave ferdigheter: Blant dem uten fullført videregående skole scorer 61 prosent på eller under nivå 1 i lesing, som vil si at de bare klarer å forstå helt enkle korte tekster om kjente temaer, mens det samme gjelder for 30 prosent av de med videregående opplæring og 13 prosent av de med høyere utdanning. Dette viser at utvidet tilgang til utdanning alene ikke er nok – utdanningssystemene må også sikre at studentene faktisk utvikler den kompetansen de trenger for å lykkes. I tillegg må det også tilbys et bredere spekter av ferdigheter og blir tydeligere hvilke kompetanser studentene oppnår. 

4. Tiltak mot lærermangel og ukvalifiserte lærere

Høyt kvalifiserte lærere er avgjørende, men lærermangel og høy andel som sier opp årlig, gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde godt utdannede lærere. Selv om de fleste utdanningssystemer fortsatt klarer å fylle nesten alle ledige lærerstillinger, er det ikke alltid de tiltrekker seg de best kvalifiserte kandidatene. I gjennomsnitt er nesten 7 prosent av lærerne på ungdomstrinnet i OECD ikke fullt kvalifiserte, noe som betyr at de ikke har alle nødvendige formelle kvalifikasjoner. I Danmark, Estland og England sier nesten 10 prosent av lærerne opp hvert år.

Rapporten peker på at attraktive lønnsbetingelser er et viktig virkemiddel mot lærermangel. Norske lærere tjener 27 prosent mindre enn andre fulltidsansatte med tilsvarende høyere utdanning (OECD-snittet er 17 prosent mindre). Dessuten har lærer­lønningene i Norge gått ned med 2,8 prosent siden 2015, mens de i snitt har økt med 14,6 prosent i OECD-landene.

Å tiltrekke seg lærere som bytter karriere kan bidra til på mangelen samtidig som det tilfører yrket bredere kompetanse. 16 av 28 land med tilgjengelig data på dette i rapporten, tilbyr alternative utdanningsløp for personer som ønsker å skifte karriere.

Forholdet mellom faktiske lønninger for fulltidsansatte grunnskolelærere sammenlignet med andre arbeidstakere med høyere utdanning, i alderen 25–64 år (2024)

Figur 2: Grunnskolelæreres faktiske lønn sammenliknet med lønnen til andre arbeidstakere med tilsvarende utdanningsnivå (mørkeblå stolper) og alle arbeidstakere med høyere utdanning (tertiary) (lyseblå diamanter), viser at grunnskolelærere har et lavere lønnsnivå i Norge og OECD.

=1,0 tilsier samme lønn som sammenligningsgruppen; >1 tilsier lærere tjener mer; <1 tilsier at sammenligningsgruppen tjener mer. Fravær av mørkeblå stolpe indikerer utilgjengelige data.

Norge i front i å investere i utdanning

Norge er blant landene som investerer mest i offentlig utdanning. Rundt 200 000 NOK (19 797 USD) per elev per år fra grunnskole til videregående, hvor det totale spennet mellom OECD-landene ligger rundt 20 000-270 000 NOK (2 000 USD – 27 000 USD) per elev.

Offentlige utgifter(USD) per heltidsstudent, etter utdanningsnivå (2022)

Figur 3: «Primary to post-secondary non-tertiary» omfatter grunnskole, videregående skole og fagskoleutdanning, mens «Tertiary» omfatter universitets- og høyskoleutdanning samt forskning og utvikling. Utgifter til grunnskole, videregående skole eller fagskoleutdanning har et lavere utgiftsnivå enn universitets- og høyskoleutdanning som ligger helt oppe i toppsjiktet på 270 000 NOK (27 256 USD) hvor OECD-gjennomsnittet lavere på rundt 150 000 NOK (15 102 USD).

I Norge står det offentlige for 99,8 prosent av den totale direkte finansieringen av grunnskole, videregående og fagskoleutdanning, noe som er over OECD-gjennomsnittet på 90,1 prosent.

For å sikre at denne betydelige innsatsen gir best mulig avkastning, peker OECD på at kvalitet og relevans i utdanningen må styrkes. Det innebærer å bygge gode kvalitetssikringssystemer, følge opp studenter som faller fra, utvikle finansieringsmodeller som fremmer kvalitet, og jevnlig evaluere og revidere utdanningsprogrammer slik at de er tilpasset arbeidsmarkedets behov. I en tid der mange sektorer melder om mangel på teknisk kompetanse, blir koblingen mellom utdanning og arbeidsliv stadig viktigere. Samtidig må utdanningssystemet ruste både unge og voksne for livslang læring, slik at de kan møte de raske teknologiske og digitale endringene som preger arbeidsmarkedet.