Hovedfunn i rapporten
Årets tema er likeverdig utdanning, og er opptatt av å få frem betydningen av utdanning for muligheter til arbeid og gode levekår. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, har betydelig høyere risiko for svakere tilhørighet i arbeidsmarkedet senere i livet. I hele OECD- området har det vært prioritert å øke gjennomføringen av videregående opplæring, noe som i Norge bl.a. er løftet frem i fullføringsreformen.
Et overordnet budskap i rapporten er at det er en liten positiv utvikling i andel som gjennomfører utdanning, og at andelen unge voksne som står utenfor skole eller jobb, er litt mindre. Fra 2016 til 2023 har andelen unge voksne som mangler fullført videregående opplæring, sunket i 28 av 35 OECD- land. Det samme gjelder Norge. I Norge er det 15 prosent i aldersgruppen 25-34 år som mangler fullført videregående opplæring, noe som er en nedgang på fire prosentpoeng siden 2016, men er 1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Denne gruppen er i større grad uten arbeid og har større risiko for lav inntekt. Andelen unge (18 – 24 år) som er utenfor arbeid, utdanning eller opplæring har også sunket fra 9,7 prosent til 6 prosent i Norge, og det er lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Til tross for den positive utviklingen med hensyn til andelen som gjennomfører utdanning, viser rapporten en negativ utvikling knyttet til læringsresultater.
På nesten alle variable for utdanning kommer jenter og kvinner bedre ut enn gutter og menn, og på flere variabler øker gapet. Men her er gapet større i gjennomsnittet for OECD enn for Norge. Denne trenden er omvendt på arbeidsmarkedet, der menn fremdeles kommer bedre ut enn kvinner når man sammenlikner kvinner og menn med lik utdanningsbakgrunn.
På pressekonferansen ble hovedfunnene i rapporten lagt frem av OECDs generalsekretær, Mathias Cormann, og leder for OECDs direktorat for utdanning, Andreas Schleicher. I tillegg deltok den franske utdanningsministeren, Nicole Belloubet. Her løftet man frem at det er en klar kobling mellom utdanningsnivå og sosial ulikhet. Utdanningssystemene ser ikke ut til å bidra til å motvirke at sosial ulikhet går i arv, og foreldrenes utdanning ser ut til å ha stor påvirkning knyttet til deres barns gjennomføring av utdanning og hvordan de lykkes i arbeidslivet. Dette viser også tall fra Norge.
Den franske ministeren kommenterte at funnene i rapporten reflekterte utfordringsbildet i Frankrike og trakk særlig frem ungdomsskolen som krevende. Det er særlig i dette skoleslaget det er krevende å håndtere «strekket i laget» blant elevene. Den franske ministeren trakk også frem betydningen av å se på hele hverdagen til barn, og at vi ikke er flinke nok til å se på fritidsaktiviteter i sammenheng med skole og sosial inkludering. I Norge er mye av denne tematikken sentral i stortingsmeldingen "En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel for 5. – 10. trinn".
Anbefalinger for arbeidet fremover for å sikre likeverdig utdanning
På lanseringen av rapporten ble følgende anbefalinger vektlagt for det videre arbeidet med å sikre likeverdig utdanning:
- Betydning av barnehage. Dette gjelder særlig barn i lavinntektsfamilier. Det blir viktig å jobbe for deltakelse i barnehage, særlig for utsatte barn og unge, og for at barnehage sees på som en svært viktig del av et langt utdanningsløp. Kvalitet er grunnleggende. Man må jobbe med forventninger til innholdet i barnehagen, og se på barnehagen som utdanning i tillegg til omsorg. Det ble trukket frem at investeringer i barnehage og småskolen gir mer «avkastning» i form av bedre gjennomføring av utdanning og at man lykkes bedre i arbeidsmarkedet.
- Betydning av læreren / lærerbidraget. De fleste land i OECD sliter både med lærermangel og at læreryrket ikke fremstår som attraktivt. Det ble pekt på at dette handler om mer enn lønn for lærere. Også omdømme til læreryrket som intellektuelt stimulerende, er viktig. I mange OECD-land er lærerlønninger ikke konkurransedyktige.
- Betydning av å bedre koble utdanningsvalg og behov/etterspørsel i arbeidsmarkedet. Det ble trukket frem at det i dag er en for svak kobling mellom behovene i arbeidsmarkedet og utdanningsvalg hos de som skal gjennomføre utdanning, som bidrar til en mismatch. Dette trenger mer oppmerksomhet.
- Betydning av like muligheter for alle. Det ble også pekt på at man i for liten grad evner å ha en målrettet innsats for å nå utsatte eller de med mest behov for hjelp, og det som ble omtalt som «progressiv universialisme». Dette blir viktig for å sikre at det i realiteten blir like muligheter for alle.