Russlands angrep på Ukraina er et stort økonomisk og sosialt sjokk
OECD publiserte 8. juni oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen. Der legges det stor vekt på den humanitære krisen og det økonomiske sjokket Russlands invasjon av Ukraina utgjør, og hva krisen har å si for globale råvaremarkeder, handel og finansmarkedene, samt for økonomisk utvikling og levekår. Før krigsutbruddet så utsiktene for 2022-2023 i stor grad lyse ut, med en normalisering av vekst og inflasjon som en følge av fortsatt lettelser i pandemirestriksjonene og avtakene press på leveransekjedene. Invasjonen i Ukraina, sammen med nedstengninger av byer og havner i Kina, utgjør et nytt sett med negative sjokk.
Russlands angrep rammer først og fremst Ukraina, men også Russland, nærliggende land og også områder lengre unna. Effekten av krigen føles gjennom mange kanaler. OECD anslår at den direkte effekten av det kraftige produksjonsfallet i Russland og Ukraina isolert vil være relativt moderat siden landene til sammen kun står for rundt 2 pst. av verdens samlede brutto nasjonalprodukt (BNP). Den største innvirkningen på internasjonal økonomi har Russland og Ukraina som store råvareleverandører, se figur 1 B, og prisene på mange råvarer har skutt i været etter krigsutbruddet (figur 1 A), selv om det foreløpig ikke har vært større forstyrrelser i produksjon- og eksportvolum. Høye priser og mulige bortfall av produksjon vil ha store konsekvenser for mange land, særlig fremvoksende økonomier og utviklingsland.
Figur 1. Commodity prices have risen sharply since the invasion of Ukraine
Krigen og sanksjonene mot Russland fører også til forstyrrelser gjennom koblinger i finansmarkedene og gjennom næringsvirksomhet. Redusert tilgang på utenlandsk kapital og valuta har bidratt til en innstramming i pengepolitikken og til kontroll av kapitalbevelgelser i Russland. Risikopremien på russisk statsgjeld har økt og det er en mulighet for at Russland ikke vil klare sine betalingsforpliktelser. Samtidig har mange internasjonale selskaper innstil sin drift i Russland. Finaniseringsbetingelsene i mange andre land har også blitt strammere.
Bedringene i internasjonal vareflyt har stoppet opp. Eksisterende flaskehalser i fly- og skipstrafikk har tiltatt som en følge av nedstengningene i Kina og Russlands angrep på Ukraina. Flytrafikk er blitt omdirigeringert til allerede overbelastede og mer kostbare ruter, og nedstengning av havner og togruter i Russland og Ukraina har begrenset kapasiteten.
På kort sikt legger flykningkrisen ytterligere press på offentlige finanser i mottakerlandene, selv om dette vil avta over tid ettersom flykningene kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Energi-importen til Europa fra Russland vil avta kraftig i 2023 etter innføring av forbud mot import av kull og olje fraktet sjøveien. Også andre land innfører restriksjoner på russisk olje- og gassimport. Dette vil trekke inflasjonen opp og veksten ned, særlig i Europa.
Høyfrekvensdata fanger allerede opp noen av de negative effektene av krigen på aktivitet og priser, se figur 2. Mobiliteten globalt har fortsatt å bedre seg, mens global industriproduksjon, detaljhandel og bilsalg alle avtok i mars og april, se figur 2 A og B. Spørreundersøkelser viser også at krigen og nedstengningene i Kina har en betydelig negativ effekt på næringsvirksomhet og forventningsindikatorer, se figur 2 C og D. Nedgangen i forventningsindikatorer henger sansynligvis sammen med økt press på husholdningenes inntekt som følge av tiltakende inflasjon og høyere usikkerhet. Reallønnsveksten er nå negativ i de fleste OECD-land og prisoppgangen på energivarer har drevet inflasjonen langt over den forventede prisveksten da lønnsforhandlingene for 2022 startet. Samtidig påvirker inflasjonen husholdningene ulikt. For lavinntektsgrupper utgjør utgiftene til energi og mat en relativt sett større andel av det totale forbruket og disse husholdningene har i tillegg mindre mulighet til å bruke oppsparte midler eller redusere annet konsum.
Figur 2. Many activity indicators have recently weakened
Pandemien har gjort det vanskelig å tolke forholdene på arbeidsmarkedet, men det har blitt stadig tydeligere at arbeidesmarkedet i de fleste OECD-land nå er relativt stramt. Arbeidsledighetsraten i OECD-området er nå på sitt laveste nivå i løpet av de siste to tiårene og mange land opplever knapphet på arbeidskraft. Lavere arbeidsinnvanding som en følge av pandemien har bidratt til knappheten.
Raskere og mer omfattende rentehevinger har, i tillegg til Russlands angrep på Ukraina, ført til betydelig strammere finansieringsbetingelser globalt. Særlig har volatiliteten i aksje-, obligasjon og valutamarkedene økt, aksjeprisene falt, avkastningen på statsobligasjoner økt og de fleste valutaer depresiert i forhold til US dollar.
Gjeninnhentingen vil fortsette, men med lavere hastighet og høyere inflasjon
Invasjonen av Ukraina utgjør et betydelig negativt sjokk på økonomien. Den sterke gjeninnhentingen fra pandemien og bruk av oppsparte midler akumuleret under pandemien bidrar imidlertid til å dempe sjokket noe. Samtidig har finansieringsbetingelsene globalt blitt strammere og konsolideringen av finanspolitikken fortsetter, om enn i en lavere takt enn tidligere forventet. OECD anslår at veksten globalt vil avta fra 5,8 pst. i 2021 til 3 pst. i 2022 og videre til 2,8 pst. i 2023, se tabell 1. Sammenliknet med forrige Economic Outlook fra desember 2021 er dette en nedjustering av veksten med 1,5 prosentenheter i 2022 og 0,5 prosentenhet i 2023. I forhold til de foreløpige beregningene presentert i Interim Economic Outlook som kom i mars er anslaget for 2022 nedjustert med ½ prosentenhet.
Tabel 1. Global growth is projected to be subdued
I OECD-området er veksten anslått å avta til 2,7 pst. i 2022 og videre til 1,6 pst. i 2023, og aktivitetsnivået vil dermed ligge rundt 2 pst. lavere enn tidligere anslått. Nesten alle land er forventet å ha en svakere vekts i 2022-2023 enn det som lå til grunn før krigsutbruddet, se figur 3. Både vekten i næringsinvesteringene og privat konsum er revidert ned. Privat konsum i OECD-området som helhet vil fortsatt vokse med i gjennomsnitt 2,2-2,5 pst. i 2022-2023, der lavere sparing og solid, men avtakende, vekst i sysselsetting kompenserer for nedgang i realinntektene i mange land.
Figur 3. GDP growth in most countries has been revised down in 2022
Krigen har knust ethvert håp om at inflasjonen vil komme raskt ned. Impulsen fra ytterligere økte energi- og matpriser og forverringen av situasjonen i forsyningskjedene, fører til at konsumprisene vil nå sitt toppukt senere og på et høyere nivå enn man tidligere så for seg. Inflasjonen i OECD-området ser ut til å bli på 8,5 pst. i 2022, en dobling fra anslaget i desember i fjor. Inflasjonen ansås etter hvert å komme noe ned ettersom presset på verdikjedene avtar, toppen i råvareprisene passeres tidlige i 2023 og innstramminger i pengepolitikken tar tak, men fortsatt ligge på nivå med eller over pengepolitiske måltall ved utgangen av 2023.
OECD ser for seg at, til tross for krigen, vil normaliseringen av arbeidsmarkedet forsette i 2022-2023. Ettersom helsesituasjonen forsetter å bedre seg, på grunn av økt vaksinering og mer effektiv behandling for koronaviruset, vil yrkesdeltakelsen øke i nesten alle land. I de fleste OECD-land vil imidlertid reallønnsveksten for perioden 2022-2023 sett under ett være negativ.
De negative effektene av krigen kan bli mye større
Usikkerheten er stor og risikoen er størst på nedsiden.
- Den største risikofaktoren er at virkningene av Russlands invasjon av Ukraina kan bli større enn det OECD ser for seg for eksempel som en følge av avbrytelser i gassleveransene til Europa fra Russland, fortsatt oppgang i råvareprisene eller større problemer med de globale leveringskjedene.
- Inflasjonspresset kan bli sterkere og vare lengere enn forventet. Da er det en fare for at inflasjonsforventningene beveger seg bort fra sentralbankenes inflasjonsmål og for at lønnsveksten tar seg kraftig opp i et stramt arbeidsmarked. Markante økninger i rentenivået vil dempe veksten mer enn lagt til grunn.
- Normalisering av pengepolitikken kan avsløre potensielle sårbarheter i finansmarkedene og i fremvoksende økonomier. Finansmarkedene har så langt tilpasset seg greit til politikkinnstrammingene, men høy gjeld og høye priser på verdipapirer gjør finansmarkedene sårbare for videre rentehevinger. Magne fremvoksende økonomier står overfor flere utfordringer; høye mat- og energipriser, lavere økonomisk aktivitet enn før pandemien, høy gjeld og en fare for at høyere renter i avanserte økonomier kan føre til kapitalutgang.
- Pandemien er enda ikke over og nye og mer aggressive eller smittsomme varianter kan fremdeles dukke opp, mens null-toleransepolitikk overfor viruset i store økonomier, slik som Kina, kan undergrave global etterspørsel og gi produksjonsforstyrrelser i tiden fremover.
Nye utfordringer for politikkutformingen
De omfattende kostnadene av Russlands angrep på Ukraina, høyere usikkerhet og den kommende europeiske embargoen på import av kull og olje som kommer sjøveien fra Russland øker utfordringene i politikkutformingen for å takle høyere inflasjon og ubalansene i gjeninnhentingen fra pandemien.
- I møte med et negativt tilbudssidesjokk, av usikker varighet og omfang, som en følge av høyere råvarepriser er det viktig at pengepolitikken holder fokus på å holde inflasjonsforventningene godt forankret. Responsen kan variere mellom land ettersom hvor bred prisoppgangen er og balansen kan bli krevende.
- Målrettet og midlertidig finanspolitisk støtte til rett tid vil være det beste tiltaket for å dempe de direkte virkningene på sårbare grupper av høyere mat- og råvarepriser og for å støtte flykninger. På mellomlang til lang sikt fører krigen til nye prioriteringer i finanspolitikken, herunder økte investeringer i ren energi og høyere forsvarsutgifter, noe som forsterker behovet for en grundig gjennomgang av sammensetningen av offentlig finanser. Klare regler og rammer for finanspolitikken vil være et viktig verktøy.
- Pandemien og krigen har forsterket velkjente strukturelle svakheter. Det er behov for effektive og målrettede reformer for å styrke den økonomiske motstandskraften, gjenopplive produktivitetsvekten, takle vedvarende forskjeller og akselerere reduksjonene i klimagassutslippene. Internasjonalt samarbeid er viktig for en langsiktig bærekraftig vekst, herunder å holde markedene åpne for handel og bistå utviklingsland.
Norge
OECD anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge, vil avta fra 4,1 pst. i 2021 til 3,5 pst. i 2022. Det er en nedjustering på 0,7 prosentenheter sammenliknet med forrige Economic Outlook fra desember 2021. Avtakende realinntektsvekst og mindre ledig kapasitet vil bidra til at BNP-veksten kommer ned mot potensiell vekst på 1,7 pst. i 2023. Vekstanslaget for 2023 er uendret sammenliknet med for et halvt år siden. Bred prisøkning og stor usikkerhet om utviklingen i råvareprisene utgjør en risiko for inflasjonen. Arbeidsmarkedet, som allerede er stramt, vil bidra til press på lønningene. Konsumprisveksten er anslått til 4,6 pst. i 2022. Lavere økonomisk vekst vil, sammen med en liten nedgang i råvareprisene, bidra til å få prisveksten ned. Likevel vil kjerneinflasjonen ligge over Norges Bank mål på 2 pst. ved utgangen av 2023.
Tabel 2. Demand, output and prices
Usikkerheten er stor og særlig knyttet til videre lønns- og prisvekst og utviklingen i råvareprisene som en følge av invasjonen av Ukraina. Norges direkte handelsforbindelser med Russland er relativt begrensede. Som olje- og gassprodusent med betydelig kapasitet for produksjon av elektrisitet fra vannkraft utgjør ikke energisikkerhet noen stor risiko. Pandemien lurer stadig i bakgrunn som en mulig risikofaktor.
OECD anbefaler å fortsette normaliseringen av pengepolitikken, samtidig som en forsiktig tilnærming i finanspolitikken vil være nødvendig. Tiltakene som skjermer husholdningene fra økningen i energiprisene bør, på lengre sikt, dreies bort fra direkte støtte for ikke å forstyrre insentivene til energisparing. Det er også behov for videre strukturelle tiltak som kan øke tilbudet av og dempe etterspørselen etter boliger. I tillegg må det grønne skifte fortsette, herunder må planen om å øke prisen på utslipp følges opp.