Foreldreskap og statsborgerskap

Endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet

English is following after the Norwegian version.

Den 1. april ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

For ytterligere informasjon, se  Lov om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet).

English:

On 1 April, amendments to the Children Act and the Citizenship Act on parentage and citizenship for children born outside Norway came into force.

Under the amended legislation, it is no longer possible to apply for a declaration of paternity at one of Norway’s honorary consulates; the application for a declaration of paternity must be made to a Foreign Service officer posted to a diplomatic or consular mission. Under the amended legislation, diplomatic and consular missions may request that the man claiming paternity takes a DNA test before issuing a declaration. This will apply in cases where the mother, child or the man claiming paternity are unable to prove their identity. It will also apply in cases where there are grounds to believe that incorrect information about the father has been given in order to gain Norwegian citizenship for the child.

In addition, Norway’s jurisdiction in paternity cases is reduced somewhat under the amended legislation. Paternity cannot be established in Norway if the parties concerned have close ties to another country where they can apply for a declaration of paternity and where better information is available.

Under the amended legislation, the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) is the appeal body in cases where paternity cannot be declared because a DNA test shows that the man claiming paternity cannot be the father, or in cases where the man claiming paternity refuses to take a DNA test. Appeals may also be sent to NAV in cases where the Norwegian authorities do not have jurisdiction because the parties have close ties to another country where they can apply for a declaration of paternity, and where better information is available and the case can be dealt more efficiently.