Statsborgerskap

Etter dagens statsborgerlov blir barn med norsk mor eller far alltid norsk statsborger ved fødsel. Dette gjelder uansett om barnet blir født i Norge eller i utlandet, og uansett om foreldrene er gift eller ikke.

For barn født før 1. september 2006 gjelder andre regler. Sjekk UDI sin guide for mer informasjon dersom dette gjelder deg.

Siden 1. januar 2020 er det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Dette betyr at nordmenn beholder statsborgerskapet selv om de blir statsborgere av et annet land. For utenlandske statsborgere som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap gjelder det samme. I tillegg vil personer som har mistet statsborgerskapet på grunn av erverv av et annet, eller som har mistet statsborgerskapet fordi de ikke har løst seg fra sitt opprinnelige, kunne søke om gjenerverv.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er fagmyndighet på statsborgerskap i Norge og kan svare på spørsmål. Du finner mer informasjon om dobbelt statsborgerskap på UDIs nettsider. 

Tap av norsk statsborgerskap pga. fravær fra riket

Norske statsborgere mister automatisk sitt statsborgerskap ved fylte 22 år hvis vi oppholder oss for lite i Norge eller Norden. For å unngå å tape ditt statsborgerskap må du søke UDI om å få beholde det i god tid før du fyller 22 (Søknad om bibehold av norsk statsborgerskap).

Mer informasjon om kravene og hvordan du søker finnes på UDI sine nettsider.

Fremgangsmåten for å levere søknad om bibelhold er slik:

• Du må registrere søknaden i Søknadsportalen til UDI
• Du kan levere søknad om bibehold av norsk statsborgerskap ved ambassaden i Lisboa. I søknadsportalen registrerer du likevel søknaden din hos ambassaden i Madrid.
• Når du har registrert søknaden, må du skrive ut sjekklisten som viser hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden og skaffe alle dokumentene på listen.
• Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp her på ambassaden i Lisboa til avtalt tidspunkt og levert alle dokumentene.