For norsk næringsliv

Informasjon om visum ved næringssamarbeid med iranske selskaper

Iran er et stort marked som bringer muligheter utover flere sektorer for norsk næringsliv. Landet er en av de største økonomiene i Midtøsten og er rangert blant verdens 20 største økonomier. Salg av fossilt drivstoff finansierer store deler av statens utgifter og gjør økonomien sårbar for svingninger i oljepris og oljeeksport.

Siden 2018 har Iran vært underlagt sanksjoner fra USA. Mange av de amerikanske sanksjonene har ekstraterritoriell virkning, noe som har gjort det krevende for utenlandske bedrifter å operere i Iran. I dag er selskaper som opererer innenfor helse, landbruk og mat unntatt sanksjoner. Det er i dag svært få norske selskaper som opererer i Iran.

Ambassaden i Tehran arbeider med å skaffe økonomisk og politisk innsikt i lokale og regionale forhold. Ambassaden har tilgang til politiske beslutningstakere, myndigheter og interesseorganisasjoner. Vi kan bistå næringer, institusjoner og enkeltbedrifter med å finne de rette lokale kontaktene, og har et bredt nettverk som norske bedrifter kan dra nytte av.

Det er i norsk utenrikspolitisk interesse å opprettholde en viss grad av kontakt med iransk sivilsamfunn der det lar seg gjøre. Ambassaden fokuserer derfor på å videreutvikle kontakt med private aktører innenfor iransk kultur- og næringsliv. For næringsliv så er prioriteten utelukkende eksport av varer som er unntatt sanksjoner av humanitære årsaker. Å selge mat og medisiner til privat sektor i Iran har også betydning humanitært. Kontakt med iransk sivilsamfunn er viktig for uavhengig næringsdrivende i privat sektor som ønsker å bidra til en bedre fremtid for Iran.

Sanksjoner

Iran er sanksjonert av FN, EU og USA. Iran er også svartelistet av Financial Action Task Force (FATF). Sanksjonene fra de ulike partene varierer i omfang og kan endres på kort varsel. Norge har stilt seg bak sanksjonene til EU og FN. I dag er selskaper som operer innenfor helse, landbruk og mat unntatt alle sanksjoner, også amerikanske. Amerikanske sekundærsanksjoner medfører imidlertid at selskaper i alle sektorer blir berørt. Dette særlig fordi banker vurderer at det er høy risiko forbundet med næringsvirksomhet rettet mot Iran grunnet frykt for sanksjoner og norske selskapers motparter i Iran.

Gjeldende sanksjoner:

Eksport av varer, tjenester og teknologi til Iran er regulert gjennom forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran («Iranforskriften»). Forskriften ble revidert i forbindelse med implementeringen av atomavtalen i 2016.

Norske bedrifter må derfor vurdere om deres leveranser omfattes av Iranforskriften. Forskriften inneholder både lister over varer som krever forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet før utførsel til Iran, og varer som det er forbudt å eksportere til Iran. Listene over personer og selskaper som er sanksjonert av FN og EU finnes i vedlegg til Iranforskriften.

I tillegg må norske bedrifter vurdere om varen eller teknologien som ønskes eksportert er underlagt generell lisensplikt. Oversikt over lisenspliktige varer finnes i vedleggene til Liste I og Liste II i Eksportkontrollforskriften.

Dersom varen, tjenesten eller teknologien krever forhåndsgodkjenning eller eksportlisens utstedes dette av Utenriksdepartementet ved seksjon for eksportkontroll. Henvendelser om produktvurderinger og eventuelle listeføringer, samt søknader om eksport, kan rettes til seksjonen via den elektroniske søknadsportalen E-lisens: https://elisens.eksportkontroll.no/login?3

Seksjon for eksportkontroll har også en servicetelefon som er betjent hverdager mellom kl. 10.00-14.00: +47 23 95 06 50.

Relevant regelverk:

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. [Eksportkontrolloven]
Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester [Eksportkontrollforskriften]
Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran [Iranforskriften]

Amerikanske sekundærsanksjoner

Amerikanske sekundærsanksjoner retter seg blant annet mot finansiell sektor, olje og energi samt shipping. Utenlandske bedrifter opplever store problemer knyttet til transaksjoner ettersom det er vanskelig å få til bankoverføringer. For en oppdateringer om amerikanske sanksjoner mot Iran, se følgende side: Iran Sanctions | U.S. Department of the Treasury

Amerikanske sekundærsanksjoner

Ansvarlig næringsliv

Regjeringen forventer at norske selskaper driver forretninger i tråd med prinsipper om ansvarlig næringsliv. Ambassaden gjør spesielt oppmerksom på at Iran har et utbredt korrupsjonsproblem og at straffene i Iran for korrupsjon omfatter dødsstraff. Dette kan også ha alvorlige konsekvenser for utlendinger med næringsvirksomhet i Iran. Det er også flere iranske parter som er sanksjonert på bakgrunn av menneskerettighetsproblematikk, og flere gjeldende sanksjoner omfatter salg av varer, teknologier og tjenester som kan bidra til menneskerettighetsbrudd. Ambassaden viser også til Utenriksdepartementets handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter – Nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.

Irans økonomi

Den økonomiske situasjonen er svært vanskelig for mange i Iran. Spør man de som regelmessig tar til gatene for å protestere så er den økonomiske situasjonen og manglende styringsevne på det økonomiske området én av årsakene til motstand mot regimet.

Økonomisk vekst:

Den økonomiske veksten i Iran har siden 2020 vært positiv - henholdsvis 4,7% og 2,8% i 2021 og 2022. IMF estimerer at veksten for 2023 vil være rundt 3%. Selv om Irans offisielle og uoffisielle økonomi samt fluktuerende valuta gjør det vanskelig å fastsette den eksakte verdien av økonomien, er det tydelig at landet opplever noe vekst.

Den sentrale årsaken iransk vekst er økte oljeinntekter. Både globale energipriser og eksport har økt sammenlignet med 2018 og 2019. I 2021 doblet Iran oljeeksporten til om lag 750 000 fat per dag, mens den består av i underkant av 2 millioner fat per 2023. Dette er imidlertid ikke mer enn halvparten av den mulige eksporten ved full produksjonskapasitet. Staten taper store inntekter på internasjonale sanksjoner.

Iran har i motsetning til andre oljenasjoner en mangfoldig og dynamisk økonomi. Irans befolkning på over 85 millioner er relativt godt utdannet, og det er god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Befolkningen har fortsatt en relativt lav snittalder på ca. 35 år. 25% av befolkningen er mellom 15 og 29 år gamle. Som mange velutviklede land er økonomien diversifisert, og tjenestesektoren utgjør mer enn 50% av landets BNP. Våren 2023 rapporerte Iran Statistic Center om en vekst på 9,3% i tjenestesektoren. Etter protester i siste kvartal av 2022 har økte restriksjoner fra myndighetene rammet tjenestesektoren negativt.

Inflasjon:

I 2023 har den offisielle inflasjonsraten ligget på over 45%. Mat og drikke har den høyeste inflasjonsraten på omkring 70-80%. Det rapporteres at inflasjonsraten kan være langt høyere enn den offisielle raten som rapporteres av myndighetene. Som resten av verden preges også Iran av økt global inflasjon og økte priser etter Ukraina-krigen. Hovedproblemet er riktignok svak og lite langsiktig økonomisk politikk er imidlertid et større problem. Sentralbanken er ikke uavhengig og hovedfokuset er derfor ikke på å kontrollere inflasjonen.

Fallende oljeinntekter og økte kostnader under covid-19 har resultert i et stort budsjettunderskudd. For å dekke dette underskuddet har regjeringen primært lånt penger. Sanksjonene gir Iran svært begrensede muligheter til å låne penger fra utlandet. Innenlands gjeld har derfor økt siden starten av pandemien med 68% fordi sentralbanken har trykket penger. Dette er den drivende faktoren for at inflasjonen har økt. Mer penger i omløp gjør at valutaen svekkes, og inflasjonen øker. Dette har medført lavere kjøpekraft, særlig for offentlig ansatte.

For å senke prisene har staten tilbydd en subsidiert valuta på sentrale basisvarer. Dette tiltaket har holdt prisen på sentrale matvarer nede, men har til gjengjeld vært en stor kostnadspost. Regjeringen har nå fjernet deler av subsidiene og erstattet dem med kontantstøtte. Dette er en viktig grunn til at prisen på mat og drikke har økt markant den siste tiden.

Arbeidsmarkedet:

Offisielle tall fra regjeringen viser at ledigheten nå er på 8,9%, mens enkelte økonomer mener at om lag 20 millioner mennesker i realiteten er arbeidsledige. Avviket her skyldes at man ikke regnes som arbeidsledig dersom man kun jobber en time per uke. Videre beregner man arbeidsledigheten ut fra arbeidsstyrken, som ikke fanger opp den langsiktige strukturelle ledigheten. Offisielle tall viser videre at om lag 15% av den unge befolkningen er arbeidsledig.

Banktransaksjoner og spesielle utfordringer

Iran har i mange år vært frakoblet det internasjonale banksystemet som en konsekvens av svært strenge sanksjoner. Innføringen av amerikanske sanksjoner i 2018 har gjort banktransaksjoner ytterligere komplisert og flere bedrifter som ønsker å fortsette handel med Iran sliter med pengeoverføringer. Det er generelt viktig å være oppmerksom på at transaksjonskostnadene og kravene til «due diligence» er svært høye. Ambassaden gjør spesielt oppmerksom på at Iran har et utbredt korrupsjonsproblem og at straffene i Iran for korrupsjon omfatter dødsstraff. Det er også flere iranske parter som er sanksjonert på bakgrunn av menneskerettighetsproblematikk, og flere gjeldende sanksjoner omfatter salg av varer, teknologier og tjenester som kan bidra til menneskerettighetsbrudd. At Iran ikke er en del av SWIFT samarbeidet og at de er svartelistet av FATF er ytterligere utfordringer.

Ambassaden viser også til Utenriksdepartementets handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter – Nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper.

Iran har en relativt stor oppdrettsnæring, men basert på svært utdaterte teknikker og utstyr. De klimatiske forholdene i Iran er godt egnet for tradisjonelle oppdrettsanlegg og markedet er interessant dersom situasjonen i landet stabiliseres. Myndighetene har store ambisjoner om å øke produksjon, eksport og konsum av sjømat. Det er stor etterspørsel etter utstyr, teknologi og kompetanse i alle produksjonsledd. Etterspørsel etter norsk laks er høy, og flere lokale aktører er interesserte i samarbeid for videre markedsutvikling. Flere norske selskaper var til stede i Iran tilknyttet akvakultur næringen før sanksjonene inntraff.

Det er store muligheter innenfor energisektoren. Olje- og gassektoren drives i dag av svært utdatert utstyr. Dette er imidlertid sektorer som i stor grad er sanksjonert.

Bistand for norsk næringsliv i Iran

Ambassaden i Teheran

Ambassaden i Teheran arbeider med å skaffe økonomisk og politisk innsikt i lokale og regionale forhold. Ambassaden har tilgang til politiske beslutningstakere, myndigheter og interesseorganisasjoner. Ambassaden kan bistå næringer, institusjoner og enkeltbedrifter med å finne de rette lokale kontaktene, og har et bredt nettverk som norske bedrifter kan dra nytte av. Ambassaden kan bistå med å skape møteplasser, eksempelvis gjennom organisering av fag- og kontaktseminarer og gjennom enkeltstående møter. Ambassaden får årlig tildelt midler for å fremme norsk næringsliv, som benyttes på bakgrunn av etterspørsel fra norsk næringsliv.

Kontaktinformasjon ambassaden i Teheran: emb.tehran@mfa.no

Team Norway

Den norske ambassaden i Teheran arbeider med å fremme norsk næringsliv og profilering av Norge i Iran. Dette gjør vi gjennom et samarbeid med Innovasjon Norge. Formålet med samarbeidet er å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjennom informasjonsutveksling, samordning og koordinert innsats, og initiativer. Muligheter for norske bedrifter befinner seg særlig innen olje- og gassektoren, maritim sektor og akvakultur.

Hovedoppgaven for Team Norway er å bidra til å utnytte potensialet for handel og næringslivssamarbeid mellom Norge og landet vi dekker. Arbeidet handler i stor grad om å støtte opp om prosjekter og aktiviteter drevet frem av næringslivet selv. Andre aktiviteter kan være organisering av nettverksarrangementer, støtte til markedsundersøkelser og annen type bistand til norske bedrifter som ønsker seg inn på markedet.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge i Midtøsten opererer som den kommersielle delen av den norske ambassaden i Teheran og leder er anmeldt som handelsråd for Norge. Innovasjon Norge jobber for å fremme bilateral handel mellom Norge og Teheran. De tilbyr en rekke tjenester for norske selskap som er eller ønsker å etablere seg i regionen.

Innovasjon Norge hjelper norske selskap å lykkes i det lokale markedet gjennom rådgivning, tilby markedsinformasjon, gjøre partnersøk, legge til rette for møter, arrangere nettverks arrangement, være vert for norske paviljonger på relevante utstillinger og messer, og representere norske selskap i området.

Kontoret til Innovasjon Norge er lokalisert ved siden av det norske konsulatet i Dubai.

For spørsmål eller bekymringer angående handelsrelaterte spørsmål, vennligst kontakt oss på dubai@innovasjonnorge.no eller +971 50 165 8497

EU Helpdesk

EU Helpdesk er en tjeneste, opprettet av EU, som lager due diligence rapporter rettet mot banker for å vise at man kan gjennomføre handel uten å bli sanksjonert. Hensikten er å øke kunnskap hos banker og selskaper slik at man kan operere i henhold til EU-lovgivning og rammeverket til atomavtalen. EU helpdesk startet opp i oktober 2020 og har siden da hjulpet en rekke europeiske selskaper med hvordan man driver næringsvirksomhet i Iran uten å bli rammet av sanksjonene. Tjenesten er gratis, og vi har nylig blitt gjort oppmerksomme på at den også er tilgjengelig for norske bedrifter.

Hva kan de bistå med:

EU Helpdesk bistår primært ved å levere juridiske «Due diligence reports». De undersøker da hvorvidt et produkt eller tjeneste, den iranske handelsmotparten, eller transaksjonsmåten er sanksjonert. «Due diligence» rapporten påpeker eventuelle risikoer knyttet til brudd på atomavtalen eller EU-lovgivning. Dersom det ikke fremkommer noen brudd, vil det utstedes et sertifikat. Sertifikatet viser at EU Helpdesk anser handelen som lovlig. Sertifikatet og rapporten utstedes til banker og anses ofte som tilstrekkelig dokumentasjon på at man ikke vil rammes av sanksjoner. EU Helpdesk hevder å ha en 90% suksessrate med å overbevise banker for selskaper som har henvendt seg til dem.