En rekke forhold som sikrer respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, ivaretakelse av miljøhensyn og bekjempelse av korrupsjon er lovfestet i Israel.
Israelsk lovgivning og internasjonale instrumenter
En oversikt over relevant israelsk arbeidslovgivning finnes hos ministeriet for industri, handel og arbeid. Israel har ratifisert alle ILOs kjernekonvensjoner. For en komplett oversikt se: ILO konvensjoner ratifisert av Israel. Israel har ratifisert FNs konvensjon om diskriminering mot kvinner (CEDAW). I september 2012 ratifiserte Israel konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD). Israel har ikke sluttet seg til konvensjonen om fremmedarbeideres rettigheter.
En oversikt over relevant miljølovgivning finnes hos miljøministeriet.
Kampen mot korrupsjon har blitt intensivert i Israel de siste årene og i 2009 sluttet Israel seg til FNs konvensjon mot korrupsjon og OECDs konvensjon ”Combating Bribery of Foreign Public Officials in International Business Transactions.” OECD har utarbeidet en rapport om Israels implementering av konvensjonen.
Spesielle samfunnsansvarsforhold å være oppmerksom i Israel
1. Eksport av varer, tjenester og teknologi til militært bruk. I Utenriksdepartementets forskrift 10. januar 1989 nr 51 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi § 1 f heter det at "uten hensyn til Utenriksdepartementets lister er det lisensplikt for utførsel av enhver vare, teknologi og tjeneste til militær bruk til områder hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er borgerkrig".
I henhold til denne bestemmelsen er det lisensplikt for enhver vare til militær bruk i Israel. Nærmere informasjon om den strategiske eksportkontrollen, herunder om søknad om utførselslisens kan finnes på www.eksportkontroll.mfa.no.
2. For norske bedrifter som er interessert i å drive økonomisk aktivitet i eller importere varer fra Israel kan det være aktuelt å vurdere sitt samfunnsansvar i lys av de spesielle politiske forhold i landet. Ambassaden kan kontaktes for ytterligere informasjon eller dialog om slike problemstillinger.
3. Norske myndigheters generelle anbefaling er å utvise stor forsiktighet med hensyn til ressursrelaterte aktiviteter i havområder med uavklart jurisdiksjon. Norske myndigheter kan ikke i noe tilfelle oppfattes dithen at de gir samtykke eller støtte til aktivitet i områder som nevnt.
Det er det enkelte selskaps hele og fulle ansvar å undersøke om det eksisterer uavklarte grenselinjer i farvannet hvor en vurderer å drive eller medvirke til ressursrelaterte aktiviteter.
DOALOS (The Division for Ocean Affairs and the Law of the Sea) i FNs Sekretariat har utarbeidet en database med oversikt over hvilke maritime grenselinjeavtaler de ulike land i verden har inngått. Databasen er verken fullstendig eller oppdatert til enhver tid, men er et nyttig utgangspunkt for å kartlegge grenselinjer til havs, les her. Dersom det ikke kan identifiseres noen relevant grenseavtale ved slik undersøkelse, er det grunnlag for å utvise særskilt aktsomhet. Dette kan innebære behov for ytterligere avklaring med mulig oppdragsgiver og myndighetene i det andre landet.
Dersom selskapet ikke har fått de nødvendige tillatelser fra alle berørte staters myndigheter, risikerer fartøy og mannskap å bli oppbrakt. Lokale strafferettslige regler vil da kunne komme til anvendelse, i samsvar med folkerettens regler. Den risikoen som tas ved å operere i omstridte områder er naturlig nok fartøyenes og selskapenes eget ansvar. Norske myndigheters støtte vil da kun bli begrenset til konsulær bistand til norske borgere og norsk-flaggede fartøyer.
For utfyllende informasjon, se her.
Nyttige referanser
Transparency Internationals korrupsjonsindeks.
Verdensbankens ”Doing Business”-rapport om Israel.