Statsborgerskap

Etter dagens lov, som trådte i kraft 1. september 2006, blir barn med norsk mor eller far alltid norsk statsborger ved fødsel. Dette gjelder uansett om barnet blir født i Norge eller utlandet, uansett om foreldrene er gift eller ikke.

Barn født før 1. september 2006 ble norsk ved fødsel dersom:

- Mor var norsk

- Far var norsk og foreldrene var gift, eller

- Far var død, men var norsk statsborger og gift med barnets mor da han døde

Dersom barnet er automatisk norsk ved fødsel, trenger man ikke melde fra for å sikre at barnet blir norsk statsborger.

Den 1. april ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er fra.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

Lov om endringer I barneloven og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet : Lov om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet)

Tap av statsborgerskap på grunn av fravær fra Norge

Dersom du ble norsk statsborger ved fødsel og senere har oppholdt deg lite i Norge, kan du miste statsborgerskapet automatisk når du fyller 22 år. Les mer her.

Søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold)

Hvis du ble norsk statsborger da du ble født, vil du miste det automatisk når du fyller 22 år hvis du har oppholdt deg for lite i Norge eller Norden. For å unngå at du mister statsborgerskapet må du søke om dette (bibehold av norsk statsborgerskap).

For mer informasjon om kravene og hvordan du søker, går til Utlendingsdirektoratets nettside.

Fremgangsmåten for å levere søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold) er slik:

  • Du må registrere søknaden i den elektroniske søknadsportalen til Utlendingsdirektoratet.
  • Du kan levere søknad om bibehold av norsk statsborgerskap ved ambassaden i Warszawa. I søknadsportalen registrerer du  søknaden din ved ambassaden i Haag.
  • Når du har registrert søknaden, må du skrive ut sjekklisten som viser hvilke dokumenter du må levere inn og skaffe alle dokumentene som står på listen.
  • Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp ved ambassaden i Warszawa til avtalt tidspunkt og levert alle dokumentene. Ambassaden i Warszawa videresender søknaden til ambassaden i Haag for videre håndtering.