Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Statsborgerskap

Etter dagens lov, som trådte i kraft 1. september 2006, blir barn med norsk mor eller far alltid norsk statsborger ved fødsel. Dette gjelder uansett om barnet blir født i Norge eller utlandet, uansett om foreldrene er gift eller ikke.

Barn født før 1. september 2006 ble norsk ved fødsel dersom:

- Mor var norsk

- Far var norsk og foreldrene var gift, eller

- Far var død, men var norsk statsborger og gift med barnets mor da han døde

Dersom barnet er automatisk norsk ved fødsel, trenger man ikke melde fra for å sikre at barnet blir norsk statsborger.

Den 1. april ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er fra.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

Lov om endringer I barneloven og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet : Lov om endringer i barnelova og statsborgerloven (foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet)

Tap og bibehold av statsborgerskap

Du mister ditt norske statsborgerskap dersom du har fått statsborgerskap i et annet land etter å ha søkt om det, eller uttrykkelig har samtykket til å få statsborgerskapet, for eksempel ved å levere melding. Dette gjelder også for barn under 18 år (statsborgerloven § 23). 

Hvis du ble norsk statsborger da du ble født, men ikke har bodd i Norge i to år sammenlagt eller i Norden i minst syv år sammenlagt, vil du miste det automatisk når du fyller 22 år. Som botid regnes sammenhengende opphold av minst seks måneders varighet.

Dersom du har tilstrekkelig tilknytning til Norge, kan du imidlertid søke om å få beholde ditt norske statsborgerskap selv om du har lite botid i Norge. Søknad må i hovedregel fremmes før du fyller 22 år. En søknad som er fremmet etter at fylte 22 år, kan tas til behandling hvis du som søker ikke kan bebreides for at fristen er overskredet, eller dersom det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt.

Om du som søker har den nødvendige tilknytningen, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder, eller som er bosatt i Norge kan anses for å ha tilstrekkelig tilknytning.

Fremgangsmåten for søknad om å beholde norsk statsborgerskap (bibehold) er slik:

  • Registrer søknaden på UDIs søknadsportal
  • Du kan levere søknad om bibehold av norsk statsborgerskap ved ambassaden i WarszawaI søknadsportalen registrerer du likevel søknaden din hos den norske ambassaden i København, Danmark
  • Når du har registrert søknaden, må du skrive ut sjekklisten som viser hvilke dokumenter du må levere inn og skaffe alle dokumentene som står på listen.
  • Søknaden anses ikke som levert før du har møtt opp på ambassaden i Warszawa til avtalt tidspunkt og levert alle dokumentene.

For ytterligere informasjon om statsborgerskap vises tilhttp://www.udi.no/Sentrale-tema/Statsborgerskap/

Ytterligere informasjon kan hentes på ambassaden i Københavns hjemmeside.

Her er informasjon om saksbehandlingstid. Ellers kan UDI kontaktes på UDI kontaktinfo

Dobbelt statsborgerskap

Fra og med 1. januar 2020, vil det bli tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Endringene gjelder både for personer som allerede er norske, og for personer som søker om norsk statsborgerskap.

For at du skal kunne ha dobbelt statsborgerskap, må også det andre landet du er statsborger av godta dette. Du må alltid undersøke om det landet du er statsborger av også godtar at du får dobbelt statsborgerskap, eller om du vil miste statsborgerskapet ditt automatisk hvis du blir norsk. Lers mer om dette på UDIs hjemmesider (www.udi.no)

Statsborgerskap for personer som utvandret mellom 1960 og 1975

Dersom du utvandret fra Norge mellom 1960 og 1975, og siden ikke har vært bostedsregistrert i Norge, bes du ta kontakt med ambassaden før du søker om nytt pass.

Bakgrunnen er at Skattedirektoratet har besluttet at personer som utvandret fra Norge fra 1960 -1975, og som senere ikke har vært bostedsregistrert i Norge, vil få omregistrert sitt statsborgerskap fra ”norsk” til ”ukjent” i det sentrale folkeregisteret (DSF). Dette ble gjennomført i løpet av august 2012.

Dersom man etter dette ikke lenger er registrert som norsk i DSF, må ambassaden ta saken opp med Skattedirektoratet. I den forbindelse vil du bli bedt om å fremlegge følgende dokumentasjon og informasjon:

  • kopi av gammelt norsk pass
  • opplysning om foreldre (fullt navn og fødselsdato)

Har du ikke et gammelt norsk pass, må du i tillegg oppgi;

  • fullt navn
  • fødselsdato
  • fødested
  • foreldre (fullt navn og fødselsdato)

Bosatte i et annet nordisk land bes fremlegge utskrift fra landets folkeregister som må vise statsborgerskap og som også bør vise når vedkommende innvandret til dette landet.

Er du født i utlandet bør kopi av fødselsattest eller familiebok fremlegges. Ervervelse av annet statsborgerskap

Ambassaden vil også be deg fremlegge opplysninger om eventuelt annet statsborgerskap, da det er ønskelig å avklare dette før saken tas opp med Skattedirektoratet. Kopi av dokumentasjon for utenlandsk statsborgerskap, f.eks. pass eller statsborgerbrev, eller annen bekreftelse fra myndighetene i vedkommende land må fremlegges. Du vil bli anmodet om å avklare om du har fått det utenlandske statsborgerskapet ved søknad eller samtykke på annen måte. Kommer Skattedirektoratet til at det norske statsborgerskapet er tapt i henhold til tapsregelen i statsborgerlovens § 23 eller § 7 i den tidligere statsborgerlov, vil statsborgerskapet i DSF bli rettet i overensstemmelse med den fremlagte dokumentasjon.

Underretning Avklaring av statsborgerskapet må påregnes å kunne ta noen uker. Der statsborgerskapet blir endret tilbake til norsk, sender Skattedirektoratet straks underretning til ambassaden som da vil informere deg om dette. Blir det fastslått at du ikke er norsk statsborger, herunder at statsborgerskapet er tapt, vil du også få egen kopi direkte fra Skattedirektoratet der dette fremgår.

Andre spørsmål Skulle du ha ytterligere spørsmål til denne omregistreringen bes du ta direkte kontakt med Skattedirektoratet på e-post skattedirektoratet@skatteetaten.no