Romania er i nåværende periode (2009-2014) (dvs. avsluttes i løpet av 2017) nest største mottager av EØS- midler (etter Polen), med en tildeling på 306 millioner euro. Ny MoU (2014-2021) ble undertegnet i oktober 2016, med en tildeling på 502,5 millioner euro.
De viktigste programområdene for nåværende periode er justis, miljø, klimaendringer, helse, forskning, kulturarv og utsatte sosiale grupper. Antall prosjekter er på rundt 850, hvorav 155 (25 prosent) er i partnerskap med norsk aktør. 545 prosjekter er ferdigstilt, flesteparten under NGO-programmet, kulturprogrammene og Grønn industriell innovasjon. I tillegg finnes det et bilateralt fond på 1,5 millioner euro som skal bidra til å styrke forholdet mellom Romania og Norge. Minst 10 prosent av budsjettene til relevante programmer skal gå til å forbedre situasjonen for romfolket, og i inneværende periode tilsvarer dette om lag 14 millioner euro.
Det er p.t. cirka 60 aktive norske bedrifter i Romania, hovedsakelig i den maritime sektoren, matvareproduksjon, og (etter hvert) innen IT og energi. Ordreinngangen til skipsverftet VARD (eid av italienske Ficantieri) var i de første ni måneder av 2016 større enn ordreinngangen i 2014 og 2015 til sammen. På de to norskledede verftene og deres tilhørende avdelinger i Romania er det per november sysselsatt rundt 4 689 personer. Andre store aktører er Orkla, Odfjell Drilling, Computas, Visma og Brødrene Dahl. Statkraft bestemte i fjor høst å legge ned kontoret i Romania etter å ha vært til stede i Romania i ti år. Skandinaviske handelspartnere nyter for øvrig godt av et generelt positivt omdømme i landet.
Norge er et av få vestlige land som Romania har et overskudd i handelen med, og dette skyldes først og fremst den store rumenske eksporten av skip og skrog til norske rederier. Samhandelen har økt betydelig siden årtusenskiftet, og i 2015 importerte Norge varer fra Romania for om lag 4 milliarder kroner, og eksporterte for cirka 1,1 milliard. Lerøy-gruppen er den største norske eksportøren av fisk og annen sjømat til Romania.
CSR er fortsatt ikke en integrert del av rumenske bedrifters forretningesstrategi, med det er økende forståelser for at CSR er viktig.
Det er registrert en økning i antall rumenske studenter som tar utdannelse i norsk språk og litteratur ved universitet i Cluj i Transilvania. Hele 328 studerer norsk, hvorav 14 på masternivå og syv på PhD-nivå. Dette gjør universitetet til den største utdanningsinstitusjonen i norsk språk og litteratur utenfor Norge. Universitetet i Cluj har en norsk sendelektor. Også andre universiteter og utdanningsinstitusjoner i Romania tilbyr undervisning i norsk.
De siste offentliggjorte tall viser at Statens Pensjonsfond Utland investerte ca. 828 millioner. NOK i aksjer og ca. 523 mill. NOK i rentepapirer i Romania, hovedsakelig i finans- og energiselskaper.
Det er registrert ca. 50 fastboende nordmenn i Romania, men tallet er trolig høyere. Antallet norske turister som besøker den rumenske Svartehavskysten er lavt. Wizz Air åpnet i 2013 direkteforbindelse mellom Torp og Bucuresti. Også norske turoperatører har begynt å tilby organiserte rundreiser i Romania, samt kongresser ment for en norsk målgruppe. Lånekassen oppgir at 39 nordmenn studerte i Romania høsten 2016. Skoleåret 2013/2014 var antallet 58 og det har vært jevnt nedadgående.