Av Kristin Alme
Hva er klimabistand?
Internasjonalt klimasamarbeid bygger på prinsippet om felles men differensiert ansvar for klimaproblemet, og innebærer forpliktelser om klimabistand fra industrialiserte land til utviklingsland. Klimabistand er bistand som går til utslippsreduksjon og/eller klimatilpasning i mottakerlandet. Mens utslippsreduksjon handler om å redusere mengden drivhusgasser i atmosfæren, for eksempel ved å investere i fornybare energikilder og karbonlagring, har klimatilpasning som formål å gjøre samfunnet mer robust i møte med konsekvensene av klimaendringene. Det innebærer for eksempel å styrke infrastruktur mot ekstremvær og naturkatastrofer, øke matsikkerhet og sikre energiforsyninger.
Trender i klimabistand
I 2020 ga DACs medlemsland 44 milliarder dollar i klimabistand til utviklingsland. Det utgjorde en betraktelig økning i andelen av total ODA fra DACs medlemsland som går til klimaformål, fra 27,5% i 2019 til 33,4% i 2020. Dette er et viktig bidrag for å nå målet om at rike land skal mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land innen 2025.
Den mest betydelige økningen var innenfor klimatilpasningstiltak (grønt i figuren). Bistand til klimatilpasning økte fra 10% av total ODA i 2019 til 14% i 2020, mens bistand til utslippsreduksjon forblir stabilt på 11%. Økningen skyldes i stor grad at Japan har doblet klimainnsatsen sin til tilpasningstiltak og Frankrike har økt sine bidrag med 40%. Et større fokus på klimatilpasning er essensielt for sårbare samfunn som allerede rammes hardt av klimaendringene men ikke har ressurser til å beskytte seg, som små øystater (SIDS) og de aller fattigste landene.
Hvem mottar klimabistand?
Asia mottok 41% av den samlede klimabistanden fra DACs medlemsland i perioden 2019-2020, hvorav mesteparten, 40%, gikk til utslippsreduksjon. Til sammenligning gikk 25% av klimabistanden til Afrika, hovedsakelig til klimatilpasningstiltak, til tross for at Afrika mottar 32% av bilateral ODA globalt.
Hvilke sektorer rettes bistanden mot?
Utslippsreduksjonstiltak er i høy grad konsentrert i transportsektoren og energisektoren, da disse er karbonintensive og står for høye utslipp av drivhusgasser globalt. Klimatilpasningstiltak er i større grad fokusert rundt sektorene tett tilknyttet økosystemet, som jordbruk, skogbruk og fiske, samt vanntilførsel og hygiene.
Klimafinansiering er mer enn klimabistand
Klimabistand er ikke den eneste formen for klimafinansiering DAC medlemsland bidrar med. Også lån og private investeringer fra rike land til klimaformål i fattige land regnes som klimafinansiering, og i 2019-2020 mobiliserte DAC-medlemmene 1,4 milliarder dollar per år.
Norges klimafinansiering
I 2020 ga Norge 6,2 milliarder kroner i klimabistand, hvilket utgjør 16% av Norges totale bistand. Innen 2026 skal satsingen på klimafinansiering økes til 14 milliarder krone, og et viktig fokusområde er å investere i overgang til fornybare energikilder i utviklingsland. Det er viktig at klimabistand ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempelse i de samme landene som vi skal hjelpe, og en sentral ambisjon er derfor å mobilisere private investorer gjennom klimainvesteringsfondet.