Forsiden til World Energy Outlook 2021 - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

World Energy Outlook 2021 er lansert

I dag publiserte IEA årets World Energy Outlook (WEO). I år peker IEA bl.a. på at verden investerer for lite i energisektoren både for å møte kortsiktig behov og langsiktige mål for energiomleggingen. Hvis dette ikke rettes opp snarlig, vil risikoen for destabiliserende volatilitet øke i tiden fremover.

Av Henrik Mohr Nordviste

Rapporten viser ulike scenarier for utviklingen i verdens energisektor, gitt ulike forutsetninger om energi- og klimapolitikk. Den er lagt ut gratis og kan lastes ned i sin helhet her. I år publiseres rapporten tidligere enn vanlig for å komme i forkant av COP26, og er designet for å gi råd og innspill dit.

Rapporten har scenarier basert på forpliktelsene verdens land har annonsert i forkant av COP26 og analyserer hvor de fører oss mot veien til Parismålet. Kanskje ikke uventet ligger verden dårlig an. På den positive siden mener IEA det fortsatt er mulig å komme seg tilbake på veien og gir oss noen innspill om hvilke tiltak det er viktig å fokusere på.

Viktige budskap fra WEO 2021

  • Dersom dagens klimaforpliktelser blir gjennomført vil den globale utslippskurven snu nedover. Samtidig dekker dette mindre enn 20 pst. av utslippsreduksjonene som trengs frem til 2030 for å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde.
  • Utbyggingen av fornybar energi, særlig vind og sol, fortsatte å vokse raskt i 2020. I de fleste markeder er vind og sol nå den billigste kilden til ny energi.
  • Samtidig ser IEA en sterk økning i etterspørselen etter olje og kull i 2021, etter lav etterspørsel i pandemiåret 2020. Det bidrar til at 2021 ser den nest høyeste årlige økningen i CO2-utslipp i historien. 
  • Den nye, rene energiøkonomien er i ferd med å bli en stor næring for investeringer og arbeidsplasser og en arena for internasjonalt samarbeid og konkurranse.

Om utviklingen fremover:

  • Kulletterspørselen faller i alle scenarier. Kinas annonsering om å slutte å finansiere nye kullkraftverk utenlands kan lede til kansellering av kullprosjekter som gir utslippsreduksjoner tilsvarende den totale utslippsreduksjonen man får dersom EU går til netto nullutslipp i 2050.
  • For første gang går oljeetterspørselen over til å synke i alle scenariene i WEO, men forskjellen er stor mellom scenariene med variasjon fra 100 mb/d til 24 mb/d i 2050.
  • Gassetterspørselen øker de neste fem årene i alle scenarier, men også her er det store variasjoner videre. Etterspørselen i 2050 spriker mellom 5 100 bcm og 1 750 bcm.
  • I Net Zero-scenarioet (NZE) er rask økning av lavutslippsenergi, sammen med effektivisering og elektrifisering, hovedgrunnene til at ingen nye olje- og gassfelt trengs utover de som allerede er godkjent for utbygging. Men faktisk utbygging av lavutslippsenergi er langt unna det som forutsettes i scenariet.
  • Investeringene i olje- og gassproduksjon er en av få områder som er så å si i tråd med nivået i NZE frem mot 2030, og samsvarer med en fremtid med avtagende eller fallende etterspørsel.
  • Samtidig er investeringene i fornybar energi langt unna målene både i STEPS og i NZE.
  • Det er en truende risiko for mer turbulens i energimarkedene fremover ettersom verden ikke investerer nok til å møte fremtidens energibehov. En stor økning i investeringer i fornybar energi og infrastruktur må skje fort for å unngå en turbulent og volatil periode for verdens energimarkeder fremover.
  • Å nå målet om netto nullutslipp i 2050 krever en enorm innsats fra alle deler av samfunnet, men det gir også store muligheter for helse og økonomisk vekst.
  • WEO advarer om at verden ikke er på veien som tar oss til 1,5-gradersmålet, men sier samtidig at det fortsatt er mulig å endre kurs.

Om scenariene i WEO 2021

Rapporten bygger på tre hovedscenarier:

  1. Net Zero Emissions by 2050 Scenario (NZE): Scenariet er nytt i WEO, og bygger på Roadmap-rapporten fra i våres. Det tar utgangspunkt i at verden når målet om netto nullutslipp i 2050 og viser én mulig vei dit. Scenariet inneholder også oppfyllelse av energirelaterte bærekraftsmål, som universell tilgang til energi innen 2030 og store forbedringer i luftkvalitet.
  2. Announced Pledges Scenario (APS): Også nytt av året. Det inneholder klimaforpliktelsene alle land har annonsert i forkant av COP26 - inkludert NDCs og langtidsmål for netto nullutslipp - og antar at alle disse oppfylles i tide. Scenariet representerer ifølge IEA verdens kumulative ambisjoner for å bekjempe klimaendringer per nå. Differansen mellom utslipp i APS og NZE viser «ambisjonsgapet» som må lukkes for å oppnå Parismålene.
  3. Stated Policies Scenario (STEPS): Et mer konservativt scenario som ikke forutsetter at alle klimaforpliktelsene som er annonsert blir oppnådd. Scenariet ser i stedet på politikk og tiltak som faktisk er satt i live, samt det som er på vei til å iverksettes. STEPS viser hvordan energisektoren vil utvikle seg uten store, nye tiltak fra beslutningstagerne.

Det er viktig å understreke en vesentlig forskjell mellom scenariene man må ha i bakhodet når rapporten leses: Der APS og STEPS er fremadskuende og tar utgangspunkt i et sett med forutsetninger i dag og ser på hvor de tar oss, er NZE designet for å oppnå et valgt utfall i 2050 og ser bakover derfra på hvordan én mulig vei til det målet kan se ut.

Etterspørsel etter olje, gass og kull i de ulike scenariene

For første gang i WEO-sammenheng viser alle scenariene en synkende etterspørsel etter olje mot 2050. Dog er det store variasjoner mellom scenariene. For gass øker etterspørselen de neste fem årene, men varierer mye i de ulike scenariene i tiden etter det. Kullprodusentene går en trist tid i møte, der alle tre scenarier viser en strukturell nedgang i etterspørsel. I NZE faller etterspørselen med 90 pst. i 2050 fra dagens nivå. Fellesnevneren i alle tre er at det vil fortsatt være etterspørsel etter olje og gass i 2050.

Figur 1: Etterspørselsutvikling i de ulike scenariene. Kilde: IEA WEO 2021

 

Figur 2: Sammensetning i energimiksen og etterspørsel per 2020 og 2050. Kilde: IEA WEO 2021

Utslipp og temperaturøkning

Figur 1.4 nedenfor viser CO2-utslipp i de ulike scenariene. Differansen mellom STEPS og APS i 2030 er på 2,6 Gt. IEA kaller dette for «the implementation gap» - gapet mellom annonserte tiltak og de tiltakene som faktisk er implementert og støttet opp av solide rammeverk og langsiktige planer som trengs for å gjennomføre dem. Skulle man klare å realisere tiltakene i APS fullt ut vil man likevel kun dekke 20 pst. av gapet mellom STEPS og NZE i 2030. De resterende 80 pst.-ene, dvs. differansen mellom APS og NZE på 12 Gt i 2030, kaller IEA for «ambisjonsgapet». Det er dette gapet som må lukkes dersom man skal kunne komme inn igjen på veien mot netto nullutslipp i 2050.

Figur 3: CO2-utslipp i de ulike scenariene. Kilde: IEA WEO 2021

WEO peker på fire områder som særlig viktige for å lukke ambisjonsgapet frem til 2030:

  1. En massiv økning i elektrifisering basert på fornybar kraft.
  2. Stort fokus på energieffektivisering.
  3. Kutte metanutslipp fra produksjon av fossile brensel.
  4. Massivt fokus på teknologisk innovasjon.

Figur 4: Median temperaturøkning frem mot 2100 i de ulike scenariene. Kilde: IEA WEO 2021

Energisikkerhet og fare for volatile markeder

Ifølge WEO er dagens investeringsnivå i energisektoren ikke tilstrekkelig verken for å møte kortsiktig behov eller langsiktige mål for energiomleggingen. IEA mener det er vanskelig å undervurdere farene ved manglende investeringer i fornybar energi man ser i dag sammenlignet med de nivåene som trengs. Hvis dette ikke rettes opp snarlig, vil risikoen for destabiliserende volatilitet øke i tiden fremover.

IEA skriver at selv om det i NZE ikke er behov for nye olje- og gassfelt, betyr ikke dette at man vil oppnå målet i scenariet dersom man slutter å investere i nye utbygginger. Hvis etterspørselen ikke følger det fallet som er forutsatt i scenarioet, vil nedgangen i olje- og gassinvesteringer heller føre til tilbudsunderskudd og økt risiko for høyere og mer volatile priser. IEA mener det ikke er sikkert at høyere priser vil utløse økning av tilbudet slik det har gjort tidligere. Svaret er derfor at det er behov for sterke virkemidler på etterspørselssiden for å oppnå dype utslippskutt og samtidig minimere risikoen for stramme markeder.

Investeringer i olje- og gassproduksjon er et av de få områdene som er så å si på linje med forutsetningene i NZE, og er mye nærmere nivåene i NZE enn i STEPS. Samtidig er investeringene i fornybar langt unna målene både i STEPS og i NZE.