Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

WEO2020

World Energy Outlook 2020

IEA utgir årlig sin flaggskiprapport World Energy Outlook (WEO), som viser ulike scenarier for utviklingen i de globale energimarkedene, og skisserer hvordan ulike energikilder vil utvikle seg fremover gitt forutsetninger om energi- og klimapolitikk. Det er viktig å understreke at WEO-analysen ikke er en prognose for fremtidens energi. Scenariene er ment for å illustrere ulike muligheter og fallgruver som ligger foran oss og konsekvensene av hvilke valg vi velger å ta – eller ikke å ta. Årets utgave ble lansert 13. oktober. Som følge av covid-19 krisen har IEA i år valgt å fokusere på utviklingen frem til 2030. Beslutninger i løpet av det neste tiåret vil ifølge IEA spille en avgjørende rolle for å bestemme retningen for energi og utslipp frem mot 2050.

 

Viktige budskap fra WEO 2020

  • Koronapandemien har forårsaket et større sjokk enn noen annen hendelse i nyere tid, og vil etterlate seg arr som vil vare i mange år fremover
  • For 2020 viser IEA at man ser flere sjokk i energisystemet: globalt energiforbruk vil gå ned med 5 %, energirelaterte investeringer med 18 % og CO2-utslipp med 7 %.
  • Som følge av covid-19 krisen har IEA i år valgt å fokusere på utviklingen frem til 2030. Beslutninger i løpet av det neste tiåret vil ifølge IEA spille en avgjørende rolle for å bestemme retningen for energi og utslipp frem mot 2050.
  • Vi trenger en massiv omveltning av energisystemet og et bredt spekter av teknologier for å adressere omfanget som klimautfordringene representerer. Vi er langt fra å gjøre nok for å sørge for en strukturell nedgang i utslipp som begrenser temperaturøkningen i tråd med Paris-avtalen
  • Uten et stort, globalt politikkskifte kan ikke oljebruken ventes å bli redusert vesentlig
  • Det gjenstår å se om krisen vil stå igjen som en katalysator for endringstakten mot et lavkarbonsamfunn eller representere et tilbakeslag for et mer robust og bærekraftig energisystem – dette avhenger i stor grad av hvor lang og omfattende krisen blir, og hvordan myndighetene responderer
  • Økonomiske nedgangstider utløst av covid-19 krisen skaper imidlertid et sterkt svekket utgangspunkt for å hente seg inn igjen – særlig for de mest sårbare og fattige landene. En forlenget krise vil gjøre det desto vanskeligere å nå bærekraftsmålene
  • Fornybar energi er eneste energikilde som har fortsatt vekst under krisen, og fornybar energi vokser mest relativt sett i alle scenariene fremover. Solenergi utnevnes til den nye kongen i kraftsystemet

 

A delayed economic recovery results in slower emissions growth, but it is not an answer to climate change. Our analysis makes it clear that the somewhat lower emissions come for all the wrong reasons and at huge economic and social costs.”

IEAs leder Dr. Fatih Birol

 

Bakgrunn

IEA fremhever to sentrale usikkerhetsmomenter som analysen legger vekt på, og skisserer så fire ulike scenarier og caser basert på disse to problemstillingene. To scenarier er veletablerte i WEO-sammenheng, mens to er nye av året.

1. Covid-19 pandemiens varighet og alvorlighetsgrad, og dermed effekt på energisektoren og verdensøkonomien


  • 1) Stated Policies Scenario - STEPS (hovedscenario)
    Legger til grunn at den politikk som ulike land har etablert eller kunngjort på energi- og klimaområdet blir gjennomført. Altså å «se inn i speilet» med nåværende planer - uten å prøve å forutse på hvilken måte planene vil endre seg over tid.

  • 2) Delayed Recovery Scenario – DRS (ny)
    Har de samme forutsetninger som STEPS, bortsett fra at Covid19-effektene blir mer omfattende og langvarige, også på lengre sikt mot 2040.


2. Myndighetenes svar på klimautfordringen - i hvilken grad vil man se en akselerering i omleggingen til rene energikilder, og hva vil kreves for å nå nullutslippsmål


  • 3) Sustainable Development Scenario – SDS (kom i 2018)
    Tar utgangspunkt i FNs tre energirelaterte bærekraftsmål for klima, ren luftkvalitet og universell energitilgang, og "regner seg bakover" for å vise hvordan de kan nås. I fjor ble SDS utvidet med horisont til 2050. SDS tar også høyde for ambisjonene til de land som har satt seg som mål å ha netto nullutslipp innen 2050 og 2060.

  • 4) Net Zero Emissions 2050 case – NZE2050 (ny)
    En forsterket versjon av SDS, i lys av at stadig mer oppmerksomhet blir rettet mot hva som kreves for at verden som helhet skal nå netto nullutslipp innen 2050. Til sammenligning skjer dette i SDS i 2070.

Oppsummeringen nedenfor ser på energitrender fremover, i lys av IEAs to hovedspørsmål for WEO2020:

  • Hvor lenge vil krisens ettervirkninger vare, og hvordan påvirker dette energisektoren?
  • Vil krisen bidra til å understøtte eller hindre utsiktene for en rask overgang til ren energi?

Konsekvensene av en forlenget krise

For 2020 viser IEA at man ser flere sjokk i energisystemet: globalt energiforbruk vil gå ned med 5 %, energirelaterte investeringer med 18 % og CO2-utslipp med 7 %. Økonomiske nedgangstider utløst av covid-19 krisen skaper et sterkt svekket utgangspunkt for å hente seg inn igjen – særlig for de mest sårbare og fattige landene. For et år siden mente IEA at veksten i global energietterspørsel mellom 2019 og 2030 ville ligge på 12 %, men nå er dette nedjustert til 9 % i STEPS og kun 4 % i DRS.

I STEPS legger IEA til grunn at pandemien kommer under kontroll i løpet av 2021 og at verdensøkonomien kommer tilbake på nivået før krisen i løpet av samme år. For den globale energietterspørselen betyr dette at man er tilbake på 2019-nivå tidlig i 2023.

IEA beskriver DRS som et scenario hvor energiverden er i «slow motion»: eksisterende overkapasitet vedvarer lenger, energirelaterte utviklingsmål blir utsatt, vekst i investeringer er langsom eller marginal, og nedgangen i utslipp er kun utløst av økonomisk nedgang istedenfor ytterligere strukturelle endringer i hvordan energi blir produsert og tatt i bruk. Pga. en forlenget pandemi og dypere økonomisk nedgang vil gjeninnhenting av økonomisk vekst i DRS forsinkes med to år til 2023, noe som medfører at 2019-nivå for energietterspørselen først nås i 2025.

En forlenget krise har også en massiv innvirkning på investeringer i energitransformasjonen. IEA påpeker at i DRS vil samlede energirelaterte kapitalinvesteringer over det neste tiåret være rundt 2.2 billioner dollar lavere enn i STEPS, noe som tilsvarer mer enn totale investeringer til energisektoren i 2019.

Utsiktene for olje og debatten rundt «peak oil demand»

Covid-19 pandemien har, på et eneste år, nullet ut nesten et tiår med vekst i den globale oljeetterspørselen. Olje er særlig hardt rammet og for 2020 anslås det at oljeetterspørselen vil gå ned 8 % sammenlignet med året før. I WEO2020 fastslår IEA at perioden med global vekst i oljeetterspørselen vil ta slutt i løpet av det neste tiåret. IEA mener at man verken i STEPS eller DRS vil se en klar topp for oljeetterspørselen, som er ventet å flate ut gradvis på 2030-tallet. Hvis man skal se en mer drastisk nedgang i oljeetterspørselen vil dette kreve et omfattende globalt politikkskifte som i SDS. Takten i den økonomiske gjeninnhentingen etter krisen er en betydelig usikkerhet. En langvarig økonomisk nedgang som skissert i DRS, vil føre til et bortfall på 4 mill fat/dag (mfd) sammenlignet med STEPS, og oljeetterspørselen ender under 100 mfd i 2030.

 

Global oil demand by scenario

 

Covid-19 og atferdsendringer – varig effekt?

IEA har også sett nærmere på hvordan atferdsendringer i lys av covid-19 former markedsutviklingen og i hvilken grad det vil ha en langsiktig effekt på oljeetterspørselen. Selv om effekten i 2020 var dramatisk, konstaterer IEA at atferdsendringer ikke representerer en «game-changer» for oljeforbruket. Den første grunnen er at det kan svinge begge veier: på den ene siden kan det føre til mindre mobilitet fordi flere fortsetter å jobbe hjemmefra og unngår flyreiser, men på den andre siden ser man en aversjon mot offentlig transport på kort sikt samt at salget av SUVer fortsetter å øke (SUVer hadde 41 % markedsandel i 2019, vs. 2.5 % elektriske biler). I tillegg kan økonomiske nedgangstider medføre at man utsetter å erstatte eller oppgradere eldre/ineffektivt utstyr og kjøretøy. Den andre grunnen er at virkningen av disse forbrukertrendene vil kunne utlignes av en fortsatt sterk oljeetterspørsel i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier, både i STEPS og DRS. Ifølge IEA vil ikke transportsektoren heller lenger være hoveddriveren for fremtidig etterspørselsvekst. Istedenfor vil petrokjemisk sektor stå for rundt 60 % av total vekst frem til 2030, og to tredjedeler av veksten til 2040, dette til tross for økt samfunnspress på å håndtere plastavfall. Etterspørselen etter plast ventes å øke spesielt i utviklingsland, hvor infrastruktur for resirkulering ikke ennå er utbredt.

Gass

IEAs anslag for global gassetterspørsel i 2040 i det sentrale STEPS-scenariet er nedjustert med 200 BCM i årets WEO. Etterspørselen anslås å vokse fra om lag 4000 bcm i 2019 til om lag 5200 bcm i 2040. Økningen på om lag 30% frem mot 2040 er nærmest utelukkende drevet av land i Asia og Midtøsten, og da spesielt Kina og India. For første gang anslår IEA at gassetterspørselen i avanserte økonomier vil begynne å falle før 2040 i STEPS. I EU faller gassetterspørselen med 20 pst. frem til 2040. PÅ forsyningssiden ventes USA, Russland og Qatar å stå for den største økningen i gassproduksjon frem mot 2030. EUs egenproduksjon av gass faller så godt som helt bort i 2040 i alle IEAs scenarier. 

I SDS ventes global gassetterspørsel å synke med rundt 10 pst. frem til 2040. Det anslås fortsatt vekst i asiatisk gassetterspørsel, mens etterspørselen i avanserte økonomier stuper. I EU anslås en halvering av gassetterspørselen ned mot 200 bcm og i USA nær 45 pst. reduksjon. Akselerert innfasing av fornybar kraft, elektrifisering av varmebehov i sluttbrukersektorene for gass og energieffektivisering bidrar sterkest til reduksjonen i etterspørsel i SDS. Det blir også større innslag enn i STEPS av lavkarbongasser som biometan og hydrogen.

Utslipp og fremtidig temperaturøkning

Som nevnt over, ventes utslippene å gå ned med 7 % i år, men som IEA også var tydelige på ved fjorårets WEO: verden er langt fra å gjøre nok for å se en strukturell nedgang i utslipp. Denne gangen er det økonomiske nedgangstider som fører til at utslippene går ned, men IEA understreker at når økonomien går opp igjen vil det samme skje for utslippene. Dette har man allerede sett skje med Kina, som i år ventes å ha høyere utslipp enn i fjor. Verken i STEPS eller DRS begrenses den globale temperaturøkningen til under to grader, og i STEPS ventes det at man ender på en temperaturøkning på rundt 2.7 grader i 2100. En sentral utfordring er eksisterende infrastruktur, fordi man allerede har etablert og fortsatt bygger ut store utslippskilder i form av kraftverk, industri og bygg som har levetid i mange år fremover. IEA påpeker at hvis disse driftes slik som per i dag, vil deres utslipp - alene - lede til en temperaturøkning på 1.65 grader ved utgangen av århundret. Dette begrenser i seg selv i stor grad handlingsrommet for å kunne oppfylle bærekraftsscenariet SDS, som blant annet vil kreve utfasing av kull, bruk av CCS, tidligere nedstengning av eksisterende kraftverk, isolering av bygninger, og at man erstatter/bytter ut ineffektive systemer og utstyr.

 

 

Det skjer allikevel en positiv utvikling blant flere land som har introdusert tiltak for å nå nullutslipp. I SDS vil flere utviklede land nå karbonnøytralitet i 2050, eller tidligere i visse tilfeller, og globalt sett når man karbonnøytralitet i 2070. I et slikt scenario vil verden være i stand til å begrense temperaturøkningen til under to grader, og basert på en antagelse om at teknologier for negative utslipp blir tatt i bruk i andre halvdel av århundret er det en 50 % sannsynlighet for at man vil kunne begrense temperaturøkningen til 1,5 grader i 2100.


NZE2050 krever at dramatiske tiltak blir innført tidlig i dette tiåret. Dette caset innebærer massive omlegginger utover det som er skissert i SDS. For eksempel innebærer det at halvparten av alle passasjerbiler solgt i verden i 2030 er elektriske (opp fra 2,5 % i 2019) og at 75 % av all verdens kraftproduksjon i 2030 kommer fra lavutslippskilder (opp fra under 40 % i 2019). I tillegg vil det være sentralt at man lykkes raskere og i større grad med å håndtere store utslippskilder i sektorer som stål- og sementproduksjon, for eksempel ved bruk av CCS.

 

 

Kinas rolle - Kinas president Xi Jinping har nylig annonsert ambisiøse planer om å bli karbonnøytrale innen 2060. Kina alene står for mer enn 30 % av globale utslipp og landet har vært den største utslipperen i verden de siste 15 årene. Men, det gjenstår ennå å se hvordan disse nye målene skal gjenspeiles i konkret og styrket politikk på energi-/klimaområdet. Kinas nullutslipp-uttalelse er integrert i WEO2020, og Kina vil være en sentral bidragsyter for å dekke gapet mellom STEPS og SDS/NZE2050 i form av utslippsreduksjoner, noe som er illustrert i figuren over. Særlig viktig er hva som vil skje de neste fem årene.

Fornybar: Solkongen

Fornybar energi har holdt seg relativt robust gjennom krisen sammenlignet med andre energikilder som olje og kull, og er ventet å vokse raskt fremover i alle IEAs scenarier. I STEPS vil fornybar energi står for 80 % av veksten i globalt kraftforbruk frem til 2030, og vil ta over for kull innen 2025 som primærkilde for kraftproduksjon. IEA peker på at særlig sol har skutt fart, på grunn av kostnadsreduksjoner samt at mer enn 130 land har introdusert politikk som understøtter teknologiutviklingen. Sol-PV kapasitet har økt nesten 20 ganger det siste tiåret, og er ventet å øke med et gjennomsnitt på 12 % per år frem til 2030. Vannkraft vil fortsatt være den største kilden for fornybar kraft, men solenergi er ventet å bli den nye kongen for veksten i kraftsystemet, etterfulgt av vind (både på land og til havs). I SDS stiller sol og vind desto sterkere, og til sammen er det ventet at deres andel av kraftproduksjon vil øke fra 8 % i 2019 til nesten 30 % i 2030. Dette skjer i skarp kontrast til utviklingen for kull, som er ventet å falle til under 20 % andel innen 2040 i STEPS, og i SDS vil andelen reduseres til under 10 %.