Styring av teknologisk utvikling

Offentlig finansiert forskning og innovasjon møter økende krav om å vise økonomiske og samfunnsmessige resultater, og til å møte de store utfordringene som følger av lavere produktivitetsvekst, aldrende befolkning i vestlige land og klima- og miljøutfordringene. En tydelig trend i mange land er at offentlig finansierte vitenskapelige programmer orienteres mot disse store samfunnsmessige utfordringene, og med økende vekt på FNs bærekraftsmål som ramme.

Årets utgave av OECD Science, Technology and Innovation Outlook (STI Outlook) tar for seg en rekke temaer, og ser blant annet på muligheter og utfordringer knyttet til økt tilgang til data og hvordan kunstig intelligens og økt digitalisering vil påvirke vitenskap og innovasjon.

Rapporten spør blant annet om vi har gode nok mekanismer for politikkutvikling som er fleksible og tilpasningsdyktige nok til å møte utfordringene fremover. Selv om nye teknologier som for eksempel kunstig intelligens og genredigering («gene editing») gir store muligheter, kan de også medføre betydelig skade. Å forhindre eller korrigere de negative effektene har blitt viktigere, men også vanskeligere etter hvert som teknologien i seg selv har blitt mer kompleks og utbredt. Politikere og myndigheter har store utfordringer når det gjelder å utforme politikk og reguleringer på teknologifeltet som svarer på nye utfordringer raskt nok. Det er også viktig å ikke regulere utviklingen innenfor teknologifeltet på en slik måte at man hindrer potensialet for innovasjon.

Å ha åpnere prosesser, mer tverrfaglighet og involvering av ulike interessegrupper blir derfor mer nødvendig for å klare å holde bedre følge med den teknologiske utviklingen. Siden teknologien fortsatt er ung og endrer seg raskt er det også nødvendig å bygge inn mekanismer for jevnlige evalueringer av om tiltak og reguleringer på teknologifeltet har de ønskede effektene.

“Co-creation” og “test beds” er begreper som brukes for å vise til nye måter å utvikle politikk på, der involvering av ulike interessegrupper står sentralt. «Process governance», «participatory governance» og «design thinking» er også begreper som viser til nyere måter å jobbe på fra myndighetenes side.

Traditional public-sector context versus design thinking

Finansiering av FoU

Statsstøtte er viktig for å fremme grunnforskning, og for å gi insentiver og gode rammevilkår for å fremme god samhandling mellom vitenskap og industri. Selv forskning innenfor kunstig intelligens og teknologiene i det som omtales som «The Next Production Revolution» (for eksempel mikroelektronikk, syntetisk biologi og nanoteknologi), og som i dag ledes av store private selskaper, hviler på flere tiår med offentlig finansiert forskning som har lagt grunnlaget for dagens utvikling.

Private bedrifter har en vesentlig rolle i å utvikle, ta i bruk og spre ny teknologi, noe som krever investeringer i forskning og utvikling (FoU). Næringslivets andel av investeringer i (FoU) har tatt seg opp i de fleste land etter en periode med nedgang under finanskrisen og er nå tilbake på nivået den var før krisen.

Andelen direkte statlige støtte til FoU har falt i alle land siden finanskrisen, men har blitt kompensert av økt indirekte støtte gjennom skattefradrag.

Direkte statsstøtte og skattefradrag for næringsrettet FoU, 2015 and 2006

Direkte statsstøtte og skattefradrag for næringsrette FoU

Kilde: OECD STI Outlook 2018. BERD = Business R&D expenditures

Investeringer i nyetablerte bedrifter innenfor kunstig intelligens vokser kraftig, særlig i USA og Kina. Inntektsrapporter indikerer for eksempel at Google, Amazon, Apple, Facebook og Microsoft til sammen brukte USD 60 milliarder på FoU i 2017, inkludert en betydelig andel til forskning på kunstig intelligens. Til sammenligning utgjorde den samlede US Federal Government FoU for ikke-forsvarsindustriproduksjon og -teknologi om lag 760 millioner dollar i 2017.

Kvinner i vitenskap og forskning

STI Outlook 2018 har flere tematiske kapitler, blant annet et om kvinner innenfor vitenskap og forskning. Mange land har lav representasjon av kvinnelige forskere innenfor noen sektorer. Økende konkurranse og økt jobb-usikkerhet i akademia fører til at dette blir mindre attraktive karriereveier, særlig for yngre kvinner som skal kombinere full jobb med etablering av familie.

Andel kvinnelige forskere i ulike sektorer

Andel kvinnelige forskere i ulike sektorer

Kilde: OECD STI Outlook 2018

Mer om alt dette og mye mer finner du i OECD Science, Technology and Innovation Outlook 2018

STIP Compass

Mye av STI Outlook 2018 bygger på STIP Compass, som er en internasjonal database for vitenskap, teknologi og innovasjon. Databasen er et samarbeid mellom OECD og EU, og inneholder både kvantitative data og et omfattende antall landeksempler på vitenskaps-, teknologi- og innovasjonspolitikk. STIP Compass er fritt tilgjengelig.

For Norges del finner vi en omfattende oversikt over tiltak for utvikling, samordning og styring av forsknings- og innovasjonspolitikk og økonomiske tiltak og program under flere departementer og Forskningsrådet.

Her kan du utforske STIP Compass