Sosial mobilitet hos etterkommere av innvandrere

Er barn av innvandrere mer eller mindre sosialt mobile enn barn med foreldre født landet de vokser opp i? Det er ett av spørsmålene som forsøkes besvart i OECD-rapporten «Catching up? Intergenerational mobility of natives with immigrant parents»

Foreldre kan ha sterk og langvarig påvirkning på barns levevilkår. Arveligheten kan være direkte, gjennom at barn arver formue av foreldrene eller at foreldrene finansierer eller lar være å finansiere, barns skolegang. Også andre kanaler kan ha betydning, slik som gener, vaner, sosiale verdier, flid, venner, nettverk og ikke minst språk. I mange samfunn er sosial og økonomisk mobilitet viktig, og Norge og mange EU-land bruker store ressurser på et utdanningssystem som skal bidra til like utdanningsmuligheter.

Tidligere OECD-studier har vist at det de siste tiårene globalt har vært en betydelig mobilitet i utdanningsnivået. Ikke overraskende, siden det har vært en betydelig økt vektlegging av utdanning, er det mobiliteten oppover som dominerer. Det er om lag fire ganger mer vanlig at barn får lengre utdanning enn foreldrene, enn at barn får kortere.

Mobilitet gjennom utdanningssystemet kan være en nøkkel til økonomisk og sosial mobilitet mellom generasjoner, men utdanning kan også virke motsatt. F.eks. kan høy «arvelighet» i utdanningsmønstret bidra til å sementere økonomiske forskjeller over generasjoner. For innvandrere kan imidlertid sammenhengen være mer kompleks. Hos innvandrergrupper kan språkkunnskaper og utdanning fra hjemlandet miste yrkesmessig relevans i nytt land, slik at en gruppe går fra å være høytlønnet i et land til lavtlønnet i et annet. Da kan et arvelig utdanningsmønster bidra til mobilitet oppover mellom foreldre og barn i nytt land. Rapporten om mobilitet mellom generasjoner viser at barn av innvandrere med høy utdanning har høy sannsynlighet for å ta høy utdanning. (Fotnote: Sannsynligheten for at barn av innvandrere med høy utdanning tar høy utdanning i EU-land er noe lavere enn sannsynligheten for at barn med foreldre fra EU-land, også med høy utdanning, tar høy utdanning) Så hva er andelen av barn som jobber i et yrke som har vesentlig annerledes kvalifikasjonskrav enn deres foreldre?

Rapporten fra OECD viser at det generelle bildet i EU er at barn har en sterk tendens til å ende opp i et yrke med kvalifikasjonskrav som ligner foreldrenes, se figur 4.11 Distributions of natives’ occupation by parental origin, 2011, percentages. Mobiliteten (negativ) er særlig lav i gruppen som har foreldre som utøver yrker med høye kvalifikasjonskrav, men der er mobiliteten noe større for barn av foreldre som er født utenfor EU enn i de to andre gruppene, som er ikke-innvandrere og innvandrere fra andre EU-land. Barn av foreldre som utøver/har utøvet et yrke med lave kvalifikasjonskrav, har relativt stor yrkesmobilitet (oppover), men mobiliteten er noe lavere i gruppen som har foreldre fra ikke-EU-land. Rapporten tyder også at mors yrkesaktivitet kan ha stor betydning for barnas yrkesliv, og kanskje ligger noe av forklaringen der?

 

Vil du vite mer, slå opp i rapporten Catching up? Intergenerational mobility and children of immigrants