Skatt og utdanning

Mens det gjøres omfattende teoretiske og empiriske studier av hvordan skattesystemet påvirker insentivene til å investere i fysisk kapital, er det mindre oppmerksomhet om hvordan insentivene til å investere i kunnskap og utdanning påvirkes. Det ønsker OECD å gjøre noe med.

Rapporten Taxation and skills kom ut 6. april i OECDs publikasjonsserie Tax Policy Studies. Her ser OECD på hvordan skattesystemet påvirker kostnadene og avkastningen av ulike typer utdanning, med detaljerte beregninger på landnivå for 33 OECD-land. Rapporten danner også grunnlaget for et spesialkapittel om skatt og kunnskapsinvesteringer i årets Taxing Wages-rapport.

 

Ulike elementer i skattesystemet kan påvirke en enkeltpersons insentiver til utdanning positivt eller negativt. Skatt på framtidig lønnsøkning som følge av utdanningen trekker avkastningen ned. Denne virkningen forsterkes av at gjennomsnittsskatten ofte stiger når lønnen stiger (progressiv skatt). På den annen side reduserer skatten den nettolønnen en gir avkall på under utdanningen, slik at også investeringskostnaden reduseres. En del land har også fradrags- eller tilskuddsordninger som reduserer de direkte utdanningskostnadene (skolepenger og bøker mv.).  

Et av resultatene i Taxation and skills-rapporten er at en gjennomsnittlig 17-åring i OECD må få 15 prosent ekstra lønn etter avsluttet utdanning for at høyere utdanning skal lønne seg (figur 4.2 fra rapporten). Samtidig beregnes faktisk lønnsgevinst av høyere utdanning til 48 pst. i OECD under ett. OECDs konklusjon er dermed at høyere utdanning er en av de beste investeringene man kan gjøre. Staten får som regel tilbake sine utdanningsutgifter, og vel så det, gjennom økte skatteinntekter.

Insentiver til jobbrelatert videreutdanning

I spesialkapittelet i Taxing Wages presenteres implisitte effektive skattesatser (2011-regler) for et typetilfelle hvor en 32 år gammel person med gjennomsnittslønn tar et kortere, jobbrelatert kurs som innebærer at han går ned til 95 pst. lønn i løpet av kursperioden. Eksemplet er valgt dels fordi motiver til livslang læring er viktig i møte med rask teknologisk utvikling, dels for å fange opp eventuelle skattefradragsordninger, som vanligvis er knyttet til jobbrelatert videreutdanning.

Samme metode som i Taxation and skills-publikasjonen benyttes, men her inkluderes også trygdeavgifter, ikke bare inntektsskatt.  Norge er sammen med Danmark og Ungarn blant landene som kommer ut med høyest gjennomsnittlig effektiv skatt på kunnskapsinvesteringen i eksemplet. OECD er imidlertid tydelige på at dette er bare ett typeeksempel, og at arbeidet og metoden bør utvikles videre.