Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Sammenligning av høyere utdanning

Før sommeren publiserte OECD en omfattende rapport om høyere utdanning med tittelen «Benchmarking Higher Education System Performance». Rapporten gir en grundig oversikt og sammenligning av ulike sider ved høyere utdanning i OECD-landene som struktur og styring, finansiering, vitenskapelig ansatte, adgang til og utbytte av høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Det er utarbeidet egne landrapporter for Norge, Estland, Flandern og Nederland.

Norge har et av de høyeste utgiftsnivåene per student i hele OECD-området. Om lag 4% av offentlige utgifter i Norge går til høyere utdanning, noe som er en av de høyeste andelene i OECD. Høyere utdanning i Norge er stort sett offentlig finansiert, mens mange andre land har en betydelig andel finansiering fra private husholdninger, særlig i form av skolepenger.

Kilder til finansiering av høyere utdanning

Det er vanlig i mange land å ha offentlige låneordninger for studentene, slik vi har Lånekassen i Norge. Tabellen nedenfor viser hvilke land som har en form for studielånsordning (ikke alle landene kan rapportere alle data). Se særlig på tallene for England når det gjelder hvor stor andel av lånene som ikke betales tilbake (figur 3.5). England har i flere år økt skolepengene på universitetene, og dermed har også studentene tatt opp mye lån for å betale skolepenger. Tilbakebetalingen er avhengig av inntekt, og det er altså en svært stor andel som tjener så lite etter endte (eller avbrutte) studier at de ikke betaler tilbake lånene.

 

Siden Rapporten inneholder data om vitenskapelig ansatte som kan belyse aktuelle problemstillinger rundt rekruttering, karrieremuligheter, kjønnsbalanse og aldersfordeling. I Norge har bruken av midlertidig ansatte og manglende jobbsikkerhet særlig for yngre ansatte i akademia vært et aktuelt tema en stund. OECD påpeker at dette er en problemstilling også i flere andre land. I Norge har kun 23% av vitenskapelig ansatte under 35 år fast stilling, og 60% under 45 år (se figur 4.6)

 

På den annen side ligger Norge, sammen med de andre nordiske landene, over OECD-gjennomsnittet når det gjelder antall forskere på fulltid, målt som antall forskere per 1000 personer i arbeidsstyrken (figur 6.7).

 

Et annet aktuelt tema i Norge er internasjonalisering av høyere utdanning, som det skrives en stortingsmelding om nå. Rapporten viser at Norge har en relativt lav andel studenter fra andre land, særlig på bachelor- og masternivå (figur 5.8).

 

Hele rapporten er på godt over 600 sider, så her finnes mye mer for de som er interessert! Du finner hele rapporten her, og kapittelet om Norge her.