Oppdaterte økonomiske prognoser fra OECD

OECD forventer at veksten i globalt BNP vil stige forsiktig til 3,6 prosent i 2018. Det vil si at prognosene er om lag uendret fra november i fjor. Utsiktene er likevel blitt mer usikre som følge av politisk usikkerhet og risiko fra finansmarkedene. Den økonomiske politikken bør rettes inn mot å dempe finansiell risiko og legge til rette for en mer inkluderende vekst, sier OECD.

OECD la 7. mars fram oppdaterte prognoser for den økonomiske utviklingen globalt og i de største økonomiene. Ifølge OECD befinner verdensøkonomien seg i en «lavvekstfelle» på det femte året. Den globale BNP-veksten i 2016 på knapt 3 prosent var den laveste siden 2009. OECD setter det i sammenheng med at global handel og investeringene vokser tregere, avstanden mellom de mest produktive bedriftene og resten øker, og mange husholdninger, særlig de med lave inntekter, har hatt en svak inntektsutvikling. Det holder igjen tilbake samlet konsum og skaper økt ulikhet.

Finans- og pengepolitikk, handelspolitikk og strukturreformer må sammen bidra for å få oss ut av denne situasjonen, mener OECD. Forventningene om et forsiktig oppsving i globalt BNP i 2017-18 beror på varslede eller igangsatte finanspolitiske initiativer, særlig i Kina og USA, og mindre innstramminger i euroområdet. Siste tall indikerer også at handelen er i ferd med å ta seg opp noe, særlig i Asia, etter bunnåret 2016 med bare 2 prosent handelsvekst. Selv med det forventede oppsvinget vil imidlertid global BNP-vekst ligge under det historiske gjennomsnittet på 4 prosent de to tiårene før finanskrisen.

USA, euroområdet, Storbritannia og de framvoksende økonomiene

OECD forventer at sysselsetting og innenlands etterspørsel i USA tar seg opp de nærmeste to årene og at BNP-veksten stiger til 2,8 prosent i 2018. OECD viser til at signalene om en mer ekspansiv finanspolitikk og forventede endringer i skatt, handel og reguleringer trekker i retning av økt BNP-vekst.

I euroområdet forventes dagens nokså svake BNP-vekst å fortsette, støttet av en ekspansiv pengepolitikk og mindre budsjettinnstramminger. Det er tegn til at investeringene i næringslivet kan ta seg opp, men stort omfang av misligholdte og tapsutsatte lån og høye ledighetstall i mange land fortsetter å holde de økonomiske utsiktene nede. Arbeidsledigheten avtar gradvis, men ligger fortsatt over 9 prosent. Særlig den høye ungdomsledigheten fryktes å kunne sette varige spor. Inflasjonen er dratt noe opp av høyere energipriser, men den økonomiske oppgangen har fortsatt kommet for kort til at inflasjonen når et stabilt høyere nivå.

I Storbritannia har den varslede Brexit-effekten foreløpig uteblitt, og OECD har oppjustert forventningene til BNP-vekst i 2017 med 0,4 prosentpoeng. I 2018 forventer OECD at BNP-veksten vil avta til 1 pst. i takt med at økende inflasjon legger en demper på konsumet og investeringene svekkes som følge av usikkerheten omkring framtidige handelsavtaler.

BNP-veksten i Kina forventes å sakke videre ned til 6,5 prosent i 2018, som et resultat av nødvendig omstrukturering av økonomien med økt vekt på innenlandsk konsum og tjenester, nedbygging av overkapasitet i tungindustrien og eiendomsmarkedet og en mer bærekraftig gjeldsutvikling. En svært ekspansiv finanspolitikk støtter opp under etterspørselen innenlands. I Brasil og Russland har nedgangskonjunkturene sluppet taket. I India forventes fortsatt solid vekst på kort sikt, takket være gjennomføringen av viktige strukturreformer og vekst i offentlige lønninger.

Politisk usikkerhet og finansiell sårbarhet kaster skygger over utsynet

OECD mener økende aksje- og eiendomspriser med liten rot i realøkonomiske forhold indikerer at finanssektoren er for svakt koplet til realøkonomien. I flere OECD-land gir eskalerende boligpriser grunn til uro. I de framvoksende økonomiene er det den høye selskapsgjelden som bekymrer. OECD ser det som positivt at rentene på langsiktig gjeld har steget det siste halvåret, selv om de fortsatt er historisk lave, men er urolig for at korreksjonen kan utløse brå bevegelser i finansmarkedene. Store bevegelser i valutakurser og økende renteforskjeller mellom de store OECD-landene forsterker bildet av økende underliggende spenninger i finansmarkedene.

Den finansielle sårbarheten bør blant annet møtes med risikodempende tiltak som økte krav til egenkapital ved låneopptak og tak på rentebelastning i forhold til inntekt. Skattefavorisering av særlig gjeldsfinansierte boliginvesteringer bør reduseres, og en bør se på om det er unødvendige hindringer på boligtilbudssiden som kan fjernes. Særlig i enkelte land i euroområdet må en sørge for en effektiv håndtering av tapsutsatte og misligholdte lån slik at ressurser kan frigjøres til mer produktive formål. I noen land vil det også kreve at en gjør noe med konkurs- og insolvensreglene.

Det er stor usikkerhet om hvilken retning politikken vil ta i en del land. Mange land har nyinnsatte regjeringer eller valg i år. Tilliten til styresmaktene og det politiske systemet har falt i takt med at inntektsforskjellene og oppfatninger om urettferdighet har økt. Disse spenningene leder til mindre forutsigbarhet i politikken og kan gjøre det vanskeligere å få gjennom reformer. Den politiske usikkerheten er ikke minst stor på handelsområdet. OECD tar til orde for fortsatt innsats for å åpne opp og dra full nytte av handel, samtidig som man må sørge for at gevinstene blir rettferdig fordelt. Kostnadene ved å gå i mer proteksjonistisk retning kan bli store, mener OECD. 

OECD gjentar budskapet fra novemberutsynet om å bruke finanspolitikken mer aktivt for å stimulere privat etterspørsel, sysselsetting og vekst. Noen land kan dra nytte av det utvidede finanspolitiske handlingsrommet fra lave renter, og så å si alle land har muligheter for å flytte offentlige midler over til mer vekstvennlige områder. Det kan bety å bruke mer midler på utdanning, forskning og offentlig infrastruktur, eller innrette skattesystemene mer vekstvennlig. En mer ekspansiv finanspolitikk kan skape gunstigere forhold for strukturreformer. Det kan også bidra til å avlaste pengepolitikken, og dermed bane vei for en normalisering av rentenivået og mindre finansiell sårbarhet. OECD gir en forbeholden støtte til fortsatt ekspansiv pengepolitikk i euroområdet og Japan, men advarer mot ytterligere ekspansivitet.

To ganger i året, i mai/juni og november, utgis Economic Outlook, OECDs analyse av de viktigste økonomiske tendensene med prognoser for to år framover for OECD-landene og utvalgte land utenfor OECD. Interimrapportene gir en delvis oppdatering av prognosene mellom de ordinære utsynene. Her kan du lese mer om lanseringen av den siste interimrapporten.