Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Illustrasjon fra OECD, jordkloden - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

Offisiell bistand økte med 8 milliarder USD i 2020

Den totale offisielle bistanden (ODA) gikk opp med 3,5% fra 2019 til 2020 og utgjorde 161 milliarder USD. Målt i % av BNI er Norge den nest mest generøse giveren med 1,11%, etter Sverige med 1,14 %. USA, Tyskland og UK er de største giverne i absolutte tall. Det er en sterk økning i ODA til de rikeste mellominntektslandene (36,1%). Økningen tilskrives covid-19 respons og en økning i andelen ODA-lån. ODA-andelen til de fattigste landene og land sør for Sahara går ned. Den endelige ODA-statistikken for 2020 foreligger først i desember 2021, og vil inneholde mer detaljerte data og kvalitetssikrede tall.

Av Hege Haaland

13. april la OECD fram de foreløpige ODA-tallene for 2020. OECDs generalsekretær Angel Gurría åpna pressekonferansen med å vise til tidligere spådommer om at ODA ville gå ned i 2020 fordi giverne ville prioritere nasjonale målsettinger – dette kunne man nå tilbakevise. DACs medlemmer har gitt 161 milliarder USD i 2020, opp med 3,5%. Dette kunne delvis tilskrives mobilisering til covid-19 respons, samt økning i bilaterale ODA-lån. Gurría viste til at ODA i løpet av sin 60-årige historie har vært den mest stabile kilden til utviklingsfinansiering og at ODA historisk sett er brukt kontrasyklisk, eksempelvis gikk ODA også opp etter finanskrisa i 2008. ODA er altså ikke drevet av tilgangen til penger over nasjonale budsjetter, men politisk vilje og global solidaritet slo Gurría fast. I 2020 hadde dette nok en gang vist seg gjeldende. Mens alle andre pengestrømmer har gått ned i 2020 – utenlandsinvesteringer, handel og pengeoverføringer – har ODA gått opp. Det er likevel et stort forbedringspotensial, sa Gurría. Gapet for å finansiere bærekraftsmålene har økt med 50% og er nå på hele 3,7 billioner USD (12 nuller). Det er et økende antall ekstremt fattige og flere som sulter. Det er også et enormt behov for å vaksinere befolkningen i utviklingsland, samtidig som COVAX er underfinansiert. ODA bør derfor økes kraftig, mente Gurría.

DACs leder Susanna Moorehead gratulerte DACs medlemmer med økningen i ODA i et år der de alle hadde hatt store økonomiske utfordringer. Spesielt trakk hun fram de landene som ga 0,7% eller over: Sverige, Norge, Luxemburg, Danmark, Tyskland og UK. Samtidig må man se på det som ikke er fullt så positivt i tallmaterialet. Økningen i humanitær bistand (6%) er forståelig gitt pandemien, men gjør det mer utfordrende å planlegge for langsiktighet i bistanden. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan man håndterer kriser samtidig som man tenker langsiktig, sa hun og viste til DACs anbefaling om humanitær innsats, langsiktig utvikling og fredsbygging som medlemmene vedtok i 2019. Det at ODA til land sør for Sahara har gått ned og at økningen til mellominntektsland er så stor, er også noe man bør se nærmere på. Økningen i ODA-lån ift. gavebistand er ikke nødvendigvis negativt, man trenger begge deler. Lån får ODA til å rekke lenger, sa Moorehead. Men det er viktig å vurdere hvordan lån kan benyttes på best mulig måte. I likhet med Gurría appellerte også Moorehead til giverne om å fullfinansiere COVAX.   

Hovedtall, presentert av Jorge Moreira da Silva, direktør for OECDs Development Cooperation Directorate:

  • ODA er på høyeste nivå noen sinne i 2020 – 161 milliarder USD, opp med 3,5 %, eller 8 milliarder, fra 2019. Totalt ga DAC-landene 0,32% av sin BNI i ODA, opp fra 0,28% i 2019.
  • Foreløpige beregninger viser at covid-relatert ODA utgjorde 12 milliarder USD i 2020. Av dette utgjorde helse 3 milliarder. Disse tallene er imidlertid usikre, et mer fullstendig bilde vil foreligge mot slutten av året.
  • De minst utviklede landene (MUL) fikk USD 34 milliarder, som er opp med 1,8%. LIC fikk USD 23 milliarder, som er en nedgang på 3,5%. LMIC fikk 33 milliarder, opp 6,9%. UMIC fikk 18 milliarder, som er opp med hele +36,1%.
  • Andelen ODA-lån har gått opp fra 17% av ODA fra foregående år til 22% i 2020. Økningen i ODA-lån er på 38,7% fra 2019 til 2020.   
  • Det gikk totalt USD 39 milliarder til Afrika, som er opp +4,1%, men ODA til Afrika sør for Sahara gikk ned med 1%
  • ODA falt i 13 land og økte i 16. Størst økning var i Ungarn (+35,8%), Sverige (+17,1), Slovakia (+16,3), Tyskland (+13,7%) og Frankrike (+10,9%).  
  • 6 land gir 0,7% av BNI eller mer: Sverige 1,14 %, Norge 1,11%, Luxembourg 1,02%, samt Danmark 0,73%, Tyskland 0,73% og UK 0,70%.
  • De største giverne i absolutte tall er USA (35,5 mrd USD), Tyskland (28,4 mrd USD) og UK (18,6 mrd USD)
  • Overføringer til multilaterale organisasjoner representerer en tredjedel av ODA og gikk opp med 9%
  • Humanitær bistand gikk opp med 6%
  • Gjeldslette utgjorde 554 millioner USD, en tredobling fra 2019.

Spørsmål og reaksjoner fra presse og sivilt samfunn: ODA-lån, privat sektor instrumenter og gjeldslette er som kjent blant de mest kontroversielle områdene i ODA-statistikken, noe runden med spørsmål og svar reflekterte. Blant annet var det spørsmål om det faktum at det er en nedgang i ODA til landene sør for Sahara mens ODA til mellominntektsland øker kraftig kunne ha sammenheng med den økte andelen ODA-lån. OECDs sekretariat bekrefta at det kan være en sammenheng, men at detaljene ikke vil være kjent før de endelige tallene foreligger mot slutten av året. Det var også spørsmål om den manglende sammenlignbarhet av ODA-bidragene til Privat Sektor Instrumenter, og om hva som kan forventes av ODA til gjeldslette framover etter at DAC i 2020 inngikk et kompromiss om hvordan dette skal telles. I etterkant av pressekonferansen la DACs referansegruppe for sivilt samfunn (76 organisasjoner) ut en felles uttalelse der de kaller på en massiv opptrapping for å respondere på pandemien.