OECDs økonomiske utsyn (Economic Outlook 2019)

OECD economic outlook 2019

Sjeføkonom Laurence Boone la torsdag 21. november frem OECDs siste økonomiske utsyn. Hun la vekt på at veksten i verdensøkonomien er på sitt laveste siden finanskrisen.Den lave veksten kan ha kommet for å bli. Den økonomiske politikken bør legges om for å rette på situasjonen. Investorer trenger mer forutsigbare rammer bl.a. om framtidige handelstariffer, miljøkrav og skattlegging av en økonomi som blir stadig mer digital.

Globale utsikter

Vekstanslagene fra OECD innebærer stabil vekst på ca. 3 prosent årlig frem mot 2022. Vekstanslagene er om lag som i OECDs prognoser fra september, og de er ikke endret for USA, Kina eller Japan. Vekstanslagene er svakt oppjustert for euroområdet og Storbritannia, men fra lave nivåer.  

1 OECD Economic Outlook projections

Lav BNP-vekst reflekterer lav etterspørsel etter investeringsvarer. På kort sikt tynger dette etterspørselssiden, men på lengre sikt også potensialet for vekst. Den lave investeringsetterspørselen kan langt på vei forklares med økt usikkerhet. Globalt rapporterer om lag halvparten av bedriftene i tredje kvartal 2019 at de er bekymret for «økonomisk usikkerhet». Det er markant høyere enn før USA startet med tariffære handelstiltak.

Tariffene i seg selv demper veksten, men det er særlig usikkerheten om veien fremover som nå holder investorene tilbake. En avklaring på det handelspolitiske området vil redusere risikoen for investorene og bidra til økt investering.

Etterspørselen etter tjenester har i en periode holdt seg relativt godt oppe, men nå svekkes også tjenesteetterspørselen. Lønnsveksten er generelt for lav til å stimulere etterspørselen fra husholdningene vesentlig.

2 The manufacturing slowdown is spilling over to services

Samtidig er potensialet begrenset for økt etterspørsel gjennom finanspolitiske tiltak som skattelette eller økte offentlige utgifter. Boone gjentok imidlertid et poeng som OECD har lagt betydelig vekt på i lang tid, nemlig at begrenset handlingsrom ikke er det samme som intet handlingsrom, og at finanspolitikken kan forbedres. Ut over behovet for offentlige investeringer for å legge om til bærekraftig vekst, pekte Boone på tre forhold:

  1. automatiske stabilisatorer kan få en større oppgave i å stabilisere husholdningenes inntekt og konsum,
  2. koordinering kan øke effektene av finanspolitiske tiltak nå, særlig i euroområdet, og
  3. skulle utsiktene forverres ytterligere kan koordinerte finans- og pengepolitiske tiltak innenfor rammen av G20 være nøkkelen til å unngå resesjon.

Rentenivået i enkelte land er nå svært lavt, endog negativt. Effekten av ytterligere pengepolitiske tiltak der pengekrana fra sentralbanken allerede står vidåpen, vil uansett være liten. OECD har derfor anslått effekten av ulike økonomiske tiltak separat for land med og uten pengepolitisk handlingsrom. Anslagene indikerer at koordinerte tiltak kan heve BNP med over 1 prosentpoeng i land med pengepolitisk handlingsrom, og om lag 1 prosentpoeng i land uten pengepolitisk handlingsrom. Anslagene forutsetter at landene kombinerer finanspolitiske tiltak med avklaringer som reduserer usikkerheten for investorer og med strukturreformer. Strukturreformene bør bl.a. ha som siktemål å øke konkurransen i markedene, bidra til at arbeidsstyrkens ferdigheter utvikles, økte kvaliteten på infrastruktur og legge til rette for bærekraftig vekst.  

3. Coordinated action to invest and reform would lift all economies

Gjeldsutviklingen

Amerikanske husholdningers boliggjeld var i 2008 en utløsende årsak til den internasjonale finanskrisen. Lavrentepolitikken og såkalt ikke-konvensjonell pengepolitikk har etter finanskrisen bidratt til å begrense fallet i samlet global etterspørsel, men også til økt gjeld. En økende andel av gjeldspapirene som er notert i det amerikanske markedet, har lav kredittverdighet. Et økonomisk tilbakeslag kan bli fulgt av at mange låntakere får økte problemer med å betjene gjelden, og samtidig at mengder med gjeldspapirer blir nedjustert slik at de ikke tilfredsstiller kriteriene til institusjonelle investorer. 

4. Tensions in financial markets

OECDs syn på utviklingen i norsk økonomi 

Det økonomiske utsynet gir også en oversikt over den økonomiske utviklingen i enkeltland (medlemsland og strategiske samarbeidspartnerne). Fra norsk side er det verdt å merke seg at finans- og pengepolitikken bredt vurdert anses å være godt tilpasset situasjonen i Norge.

Norway: Demand, output and prices b

Risikoen for norsk økonomi heller mot nedsiden. Lavere global vekst og påfølgende avmatning i ikke-oljerelatert eksport er en mulig utvikling, samtidig som høy husholdningsgjeld framholdes som en innenlandsk risiko. 

Av utfordringer frem i tid peker OECD på at behovet for å overholde handlingsregelen og få mer igjen for offentlige utgifter (spending efficiency). Strukturpolitikken bør rettes inn mot å øke kapasiteten i norsk økonomi. Ved uendret klimapolitikk må innenlandsk reduksjon kombineres med kjøp av utslippsreduksjoner utenfor det europeiske kvotesystemet (non-ETS).