OECD. Reformanbefalinger til enkeltlandene

I en situasjon hvor strukturreformer er avgjørende for å øke produktiviteten og få en mer robust og inkluderende vekst, er det nedslående at reforminnsatsen har fortsatt å dabbe av siden 2011-12, sier OECD i årets Going for growth rapport, som ble lagt fram fredag 17. mars under G20-finansministermøtet i Baden Baden.

Siden den første utgaven i 2005 har Going for Growth vært et av OECDs flaggskip på økonomiområdet. Hvert annet år, som i år, kommer en fullstendig utgave hvor fem reformprioriteringer pekes ut for hvert av OECDs medlemsland og de største framvoksende økonomiene. I de mellomliggende årene kommer Interim-utgavene, som følger reforminnsatsen det siste året og drøfter aktuelle utfordringer. Det har etter hvert blitt en tradisjon å legge fram rapporten i forbindelse med G20-toppmøter. - Det er en fruktbar arena for å snakke om strukturreformer, sier OECDs sjeføkonom Catherine Mann.

Størst framskritt på sysselsettingsområdet

Særegent for Going for growth er at reforminnsatsen til enkeltlandene kvantifiseres på en måte som gjør det mulig å sammenligne mellom land og over tid. OECDs reform responsiveness index er et mål på i hvilken grad OECDs reformprioriteringer er fulgt opp i det enkelte landet siste toårsperiode. Samlet sett har reformtakten fortsatt å synke de siste to årene, og er nå nede på nivået før krisen. I mer enn halvparten av landene har reformaktiviteten falt. Fallet er særlig tydelig i en del av landene som var mest aktive etter finanskrisen, bl.a. Hellas, Irland, Portugal, Polen og Spania. I en tredel av landene har derimot innsatsen økt, bl.a. i Italia og Sverige. I Norge er reforminnsatsen om lag midt på treet blant OECD-landene, og den har holdt seg på samme nivå som i forrige toårsperiode, 2013-14.

OECD er bekymret for den generelt svakere innsatsen på områder som kan løfte arbeidskraftens produktivitet, som utdanning og innovasjon. Et lyspunkt er at flere av OECDs anbefalinger for å bedre arbeidsinsentiver og øke sysselsettingen har blitt fulgt opp de siste par årene. Redusert skatt på lave arbeidsinntekter, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og lønnssubsidier har bidratt til å få flere unge og lavt utdannede i arbeid, mens utvidet barnehagetilbud har bidratt til en bedre kjønnsbalanse på arbeidsmarkedet. Dette er vinn-vinn reformer som både fremmer vekst og et mer inkluderende samfunn, sier OECD. 

Figur: Utviklingen i OECDs reform responsiveness index, som måler i hvilken grad OECDs reformanbefalinger i Gowing for Growth er blitt fulgt opp

                                         

Etterlyser mer pakketenkning rundt reformer

Det kan være positive samspillseffekter mellom reformer på arbeidsmarkedet, produktmarkedet og finansmarkedet som man i dag går glipp av. For eksempel vil effekten av økt konkurranse eller deregulering på produktmarkedene kunne bli større om man samtidig legger til rette for mer mobilitet og deltakelse på arbeidsmarkedet. En vanskelig makroøkonomisk situasjon med svak etterspørsel tilsier videre at landene prioriterer reformer og investeringer som legger grunnlaget for økonomisk vekst og fremmer produktivitet på lengre sikt, og samtidig kan trekke opp den økonomiske aktiviteten på kort sikt. OECD gjentar sitt budskap om å prioritere offentlige investeringer i infrastruktur, som har gått som en råd tråd gjennom OECDs publikasjoner på økonomiområdet den siste tiden.

Flere anbefalinger om produktivitetsfremmende reformer

Reformprioriteringene framover velges ut i to trinn, et kvantitativt og et kvalitativt. Først identifiseres et større sett av potensielle reformer gjennom en algoritme basert på et omfattende datamateriale og indikatorsett på ulike politikkområder. Deretter gjør de enkelte landdeskene i OECD-sekretariatet en skjønnsmessig vurdering av hvilke av de algoritmisk identifiserte reformene som bør prioriteres på kort sikt, ut fra hensyn til sysselsetting, produktivitet og inkludering. Inkludering har ikke vært så eksplisitt tatt med som et mål som i år. I vurderingene kan det også legges vekt på hva som er politisk realistisk.

Sammenlignet med 2015-utgaven er det en økt andel anbefalinger med produktivitet som siktemål. Det gjenspeiler både den vedvarende lave produktivitetsveksten i et stort flertall av OECD-landene og at arbeidsmarkedene har bedret seg i en del land. Like fullt utgjør anbefalinger om bedre bruk av arbeidsstyrken fortsatt en tredel av prioriteringene.

Figur: Reformprioriteringene i Going for Growth 2007-20017 fordelt på ulike politikkområder

   Norge går i riktig retning

I landnotatet for Norge vises det til at Norge er blant OECD-landene med høyest BNP per innbygger, men at den økonomiske veksten har avtatt blant annet som følge av svak produktivitetsvekst og dårligere utnyttelse av arbeidskraften. De relativt små inntektsforskjellene, målt ved Gini-koeffisienten, har holdt seg stabile siden 2008.

De fem prioriteringene for Norge er tiltak for å redusere sykefravær og tilstrømming til uføretrygd, mer konkurranse i produktmarkedene gjennom redusert statlig eierskap og reduserte etableringshindre, mer vekt på resultater i ungdomsskolen, videregående opplæring og høyere utdanning, mer effektivt skattesystem med forskyving av skattebyrden til eiendom og forbruk, og redusert subsidiering og beskyttelse av landbruket.

De prioriterte områdene har vært de samme siden 2013-utgaven, selv om innholdet i anbefalingene har blitt justert etter hvert som det er gjort endringer. På samtlige fem områder er det gjennomført endringer under denne regjeringen som går i retning av OECDs anbefalinger.