Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Front page of the Interrim Outlook

Interim Economic Outlook

De økonomiske utsiktene for verden har bedret seg, og OECD forventer nå en global BNP-vekst på 5½ pst. i 2021 og 4 pst. i 2022. Det er høyere enn det de la til grunn i desember 2020. Oppjusteringen henger blant annet sammen med sterkere økonomisk aktivitet i siste halvdel av 2020, tydeligere effekt av covid-19-vaksiner og høyere etterspørsel som en følge av innføringen av nye støttetiltak i mange land, særlig USA. I de avanserte økonomiene i G20 anslås BNP å være tilbake på samme nivå som anslag fra før krisen innen utgangen av 2022. Forventninger om en sterkere gjeninnhenting gjenspeiles også i finans- og råvaremarkedene, med langsiktige amerikanske obligasjonsrenter og oljepriser tilbake på samme nivå som før pandemien.

Av Marte Sollie

Gjeninnhentingen har gått raskere enn forventet

OECD publiserte 9. mars oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen. De mener veien ut av krisen nå ser lysere ut, blant annet som en følge av gode nyheter om fremgang i vaksineproduksjon og distribusjon og en raskere enn forventet global oppgang i siste halvdel av 2020. Til tross for nye virusutbrudd i mange land og strammere nedstengningstiltak fortsatte den økonomiske oppgangen i fjerde kvartal 2020. Samlet anslår OECD nå at globalt BNP vil avta med 3,4 pst. i 2020, mot en forventet nedgang på 4,2 pst. i Economic Outlook lagt frem i desember 2020. I 2021 og 2022 er veksten oppjustert med hhv. 1,4 og 0,3 prosentenheter, se figur 1. 

Figure 1. Global growth prospects have improved

Nedstengningstiltakene ser ut til å ha mindre negativ effekt på aktiviteten nå enn tidligere i pandemien. Noe OECD mener kan henge sammen med at tiltakene har blitt mer målrettede og at bedrifter og husholdninger i større grad har tilpasset seg helserestriksjonene og endringer i  arbeidsforholdene. Dette er med på å dempe de økonomiske kostnadene ved gjeldene restriksjoner, men innebærer også at den økonomiske gjeninnhentingen når tiltakene fjernes kan bli noe svakere.

I tillegg har vellykket utvikling av vaksiner og etter hvert tiltakende vaksinering av befolkningen betydelig bedret utsiktene for en varig gjeninnhenting. Det er imidlertid en forutsetning at vaksinene distribueres til hele verden.

Fortsatt betydelig stimulanser gjennom finans- og pengepolitikken holder aktiviteten oppe. I 2021 vil i tillegg ytterligere finanspolitiske tiltak annonsert de siste tre månedene, inkludert i USA, Japan, Tyskland, Canada og India, bidra til høyere vekst. Mange land har også forlenget allerede eksisterende ordninger eller planlegger å gjeninnføre ordninger som er avviklet. USAs siste økonomiske tiltakspakke på 1,9 mrd. USD vil kunne øke innenlands etterspørsel betydelig det neste året og i tillegg bidra til økt aktivitet for de største handelspartnerne, se figur 2. OECD peker på at de positive effektene av stimulansene er avhengig av at smittetrykket minsker og økonomien igjen kan åpne. Det vil kreve effektiv vaksinering. Med fortsatt restriksjoner på mobiliteten vil de finanspolitiske tiltakene i stor grad kun øke sparingen.

Figure 2. US fiscal stimulus will boost the world economy

Signaler om økende forskjeller i utviklingen mellom land og sektorer

OECD mener at forskjellene i utviklingen mellom land og sektorer trolig vil øke fremover. Det henger sammen med ulikt tempo i vaksinering mellom land, se figur 3, stor variasjon i omfanget av støttetiltakene og ulik sammensetning av økonomien. Fortsatt restriksjoner på mobilitet vil holde veksten i berørte tjenestesektorer og turistavhengige økonomier nede på kort sikt, mens andre land vil dra nytte av effektiv vaksinering og betydelige støttetiltak. Samtidig har industriproduksjonen fortsatt å styrke seg de seneste månedene og varehandelen globalt er nå tilbake på nivå med før pandemien, blant annet som en følge av sterk etterspørsel etter datautstyr og medisinske produkter.

Figure 3. The pace of COVID-19 vaccinations differs substantially across countries

OECD anslår at globalt BNP vil være tilbake på samme nivå som før pandemien innen midten av 2021, se figur 1A. Det er imidlertid betydelige forskjeller både mellom land og regioner, se figur 4. I de avanserte økonomiene i G20 anslås BNP å være tilbake på samme nivå som anslag fra før krisen innen utgangen av 2022, se figur 1B. I de fremvoksende økonomiene i G20 forventes den økonomiske fremgangen å være langt svakere.

Figure 4. The risk of lasting costs from the pandemic remains high in many countries

Usikkerheten er fortsatt stor

Den økonomiske utviklingen er avhengig av hvordan pandemien utvikler seg, tempoet i vaksineringen og effekten av en gradvis gjenåpning i løpet av 2021-22. OECD mener risikoen er blitt mer balansert de siste månedene, men at mange utfall fortsatt er mulig. På oppsiden peker de på at mer effektiv vaksinering i alle land kan gjøre det mulig å lette restriksjonene tidligere. Dette kan også gi et exoppsving i tilliten og forventningene til konsumenter og produsenter og at tilbakeholdt konsum (sparte midler) kan gi et løft i etterspørselen. I et slikt scenario anslår OECD at veksten i BNP vil øke med 1½ prosentenheter i 2021 og 1 prosentenhet i 2022 og at globalt BNP vil være tilbake på nivå med før krisen allerede innen utgangen av året, se figur 5.

På nedsiden er den største risikoen at vaksineringen ikke går raskt nok til å holde smitten under kontroll, spesielt dersom nye varianter av viruset vil kreve nye eller endringer i dagens vaksiner. Under slike forhold vil tilliten forbli svak i lengre tid og forbruket vil avta, samtidig som det kan bli behov for nye nedstengninger i andre halvdel av 2021. I et slikt scenario anslår OECD at BNP-veksten vil kunne bli rundt 1 prosentenhet lavere i 2021 og 2022 og BNP vil ligge godt under vekstbanen fra før pandemien i lengre tid.

Figure 5. The recovery remains subject to sizeable risks

Tegn på inflasjon og ubalanser i finansmarkedene

Forventninger om en sterkere gjeninnhenting gjenspeiles i finans- og råvaremarkedene, med langsiktige amerikanske obligasjonsrenter og oljepriser tilbake på samme nivå som før pandemien. Høyere etterspørsel, spesielt fra Kina, kombinert med svikt i tilbudet i enkelte markeder, har ført til en betydelig oppgang i prisen på mat, metaller og andre innsatsvarer. Oljeprisen er tilbake på samme nivå som i 2019. Inflasjonen har tatt seg opp i mange avanserte økonomier, men betydelig ledig kapasitet gjør at det underliggende presset på prisene generelt er lavt. Også i noen fremvoksende økonomier er det tegn til inflasjon, delvis på grunn av oppgangen i råvarepriser, men også som en følge av svekkelser i valutakursen.

OECD utrykker bekymring for økende aksjekurser og høye boligpriser, samt fallende kredittkvalitet. Lave renter har ført til at investorer har gått inn i mer risikofylte segmenter av markedet på jakt etter avkastning, noe som har økt eksponeringen mot selskaper med dårligere rating og markeder i framvoksende økonomier. Samtidig har langsiktig avkastning på amerikanske statsobligasjoner økt til samme nivå som før pandemien på rundt 1½ pst., se figur 6A. En særlig risiko for fremvoksende økonomier er at stigende amerikanske obligasjonsrenter kan utløse en reversering av kapitalstrømmer og høyere valutakursvolatilitet.

OECD er særlig bekymret over høye gjeldsnivåer, spesielt i bedriftene. I privat sektor er gjeldsbyrden på eller over nivået under den globale finanskrisen til tross for historisk lave renter, figur 6B. Det kan legge en demper på nye investeringer. Samtidig øker det faren for mislighold av lån, og dermed tap for långivere og økt risiko for flere konkurser. Unge bedrifter, små og mellomstore bedrifter og bedrifter i sektorene som er hardest rammet av nedstengningstiltakene vil være mest utsatt.

Omfattende offentlige støttetiltak har så langt forhindret en sterk økning i antall konkurser. Å finne den riktige balansen mellom å støtte levedyktige bedrifter som kan vende tilbake til det private kapitalmarkedet når økonomien igjen tar seg opp og det å fase ut støtten vil være en utfordring fremover. OECD peker blant annet på muligheten for under visse betingelser å gjøre lån om til tilskudd eller få på plass insentiver for egenkapitalfinansiering i partnerskap med offentlige støtteordninger.

Figure 6. Bond yields have begun to increase and private debt service burdens are high in some countries

Fortsatt behov for politikktiltak for å bedre utsiktene til en bærekraftig og inkluderende gjenoppbygging

OECD ser fortsatt behov for å støtte økonomien så lenge helsekrisen varer og for å lette omstillingen ut av krisen. Det viktigste tiltaket vil være å få opp produksjonen og distribusjonen av vaksiner. I tillegg bør pengepolitikken fortsette å bidra til en fordelaktig finansieringssituasjon og lave langsiktige renter. Finanspolitikken bør bli mer målrettet, men fortsette å støtte den økonomiske gjenoppbyggingen. Samtidig er det behov for reformer for å øke den økonomiske robustheten, legge til rette for omallokering av ressurser og styrke fremtidig vekst. Reformer og støtte bør spesielt bidra til økte muligheter for de som er blitt ledige eller har falt ut av arbeidsmarkedet, særlig unge, og til den digitale transformasjonen og det grønne skiftet, slik at vi kan bygge opp igjen bedre.